Hello, Dolly!
Hun er innplassert i musikkens Hall of fame i 1999, og har lenge vært en hjørnestein i musikkindustrien. Hun hadde en tøff oppvekst, og var ikke særlig populær i skolen. På grunn av 12 unger, hadde familien trange kår. Som voksen, har hun alltid oppmuntret mennesker til å gå sine egne veier. Hennes sangkarriere begynte, da hun var barn. Hun gjorde opptak til sin første sang, i en alder av 13. Hun hadde støtte i bransjen, blant annet av Johnny Cash, på grunn av sin dyktighet. Hun hadde sunget i flere år, da hun ankom Nashville. Sangene skaffet hennes oppmerksomhet og godt omdømme. Da hun var 19, startet for alvor hennes musikkarriere, innenfor en sjanger som kan kalles tyggegummipop. Sjangeren ble døpt dette, fordi plateselskapet ikke trodde hun ville slå igjennom, som countryartist. Hun ble likevel en av de aller mest populære countryartistene i årtier. Særlig i 1960-, 1970- og 1980-årene. Hun gjorde innhopp i filmer på 1980-tallet, blant annet 9 to 5. Filmindustrien skaffet henne en gang til en Golden Globe-nominasjon. Mange yngre folk har i dag ikke kjennskap til hennes karriere. Personligheten hennes er kraftfull, og gjerne ufiltrert. Hun verdsetter folk med kjærlighet til musikk, og som er villig til å brøyte vei.
Tidlig liv
Født 19. januar 1946, som «etterkrigsbarn.» Dolly Rebecca Parton var nummer 4 i en søskenflokk på 12. Hun var datter av Robert Lee Parton Sr., og Avie Lee Caroline Owens Parton. Hennes far dyrket tobakk, og var analfabet. På tross av manglende leseferdighet, sa Dolly Parton at han var en av de smarteste karene hun noen gang hadde kjent. Spesielt i forretninger. Hennes mor var mye syk, og passet barna hjemme ,i stedet for å gå i fast arbeid. Familien levde i fattigdom. De bodde på ett rom, i Locust Ridge, Tennessee. Barna måtte sove 3 eller 4 i sengene. Iløpet av et intervju fra 1970-tallet, sa hun; «Barna kunne gjerne tisse om natten, inntil hverandre. Da måtte vi opp vaske oss, mens vi var opptil 4 i sengen.» Da hun var seks år, hoppet hun over et gjerde, slik at bein knakk. Familien hadde ikke råd til lege, slik at moren måtte utføre doktorgjerningen, med nål og tråd. Som en av familiens eldstebarn, var en del av hennes oppgave å oppdra yngre unger. Og – hun lærte dem blant annet å lese. Hun tenkte den gang gjerne over hvilke muligheter faren hadde hatt, hadde han hatt utdanning.
Underholdningsindustrien
Moren sang og spilte gitar, til sine mange barn, i Dolly Partons oppvekst. Sangene inneholdt gjerne historier, som Dolly har gjentatt i intervjuer opp i gjennom årene. I 2020, sang hun en sang som moren hadde sunget for dem – under The Late show, som fikk programlederen til å felle noen tårer. Når hun bare var 11 år, slapp Dolly Parton sin første låt; «Puppy love.» Hun brukte oppveksten stort sett til å høre på musikk, og hun startet tidlig å synge. Lyder fra hjemmet og kirken satt i henne, og hun opptrådte tidlig i menigheten. En av slektningene gav henne en gitar i unge år, og i en alder av 10 begynte hun å opptre foran et større publikum. I Knoxville, den lille byen hun sognet til, fremførte hun sanger i radio og TV. Da hun var 13 debuterte hun i Grand Ole Opry, en av de mest renomerte countrystedene. I løpet av de neste årene, så hun andre opptre, deriblant Johnny Cash. Hun medga at han rørte henne. «You gotta be my baby,» førte til at publikum ble beveget av Dolly Parton. Foreldrene hadde ulike syn på hennes framtid og framtidsplaner. Faren var bekymret for hva som ville skje, dersom hun satset på musikk. Men moren støttet ufortrødent Dolly Parton, og visste hva hun ville gjøre med livet sitt. Den store familiediskusjonen var flyttingen til Nashville. Når hun først startet med sang, var faren ikke veldig begeistret. Hun hadde ikke råd til å skaffe seg ly hver eneste natt, og sov gjerne i baksetet i bilen. Dagen etter hun sluttet ungdomsskolen i 1964, tok hun bussen til Nashville, for å bli countrystjerne. Hun ble raskt en favoritt i musikkindustrien. Countrysjangeren var dominert av menn, og det var fåtallige kvinner som fikk suksess.
Vakkert og gledesfyllt kompaniskap
Parton ble støttet av folk som kjente henne, spesielt fra hennes far og onkel. Hun fikk også nok lovord fra Johnny Cash. Å stake ut kursen på egenhånd er imidlertid en egen historie. Hun trengte støtte fra folk i bransjen, som kunne gi henne fotfeste. Hun forsøkte å navigere i en bransje hun ikke kjente veldig godt til. Men hun fikk hjelp av faren; Hun måtte overfør hans forretningssans til musikkindustrien. Både sangene og stemmene, vokste i popularitet. Hun allierte seg med Porter Wagoner, som kunne skaffe henne et trofast publikum. I 1967, tilsluttet hun seg Porter Wagoner Show. De to ble en umåtelig populær duo. De spilte inn flere sanger sammen, og deres tidlige sanger ble hits. Folk snakket ikke bare om hennes musikalske kvaliteter, men også hennes ytre og personlighet. Hun var streng i starten i forhold til hvem som kunne framføre hennes sanger. Selv om hum liker coverversjoner, hadde hun evnen til å si nei. Hun sa til og med nei til Elvis Presley i 1974. Hennes evne til å skrive sanger var bemerkelsesverdig. I 1971 ble hennes sang Joshua førsteplassen på hitlistene. Samtidig som hun sang med Wagoner, ville hun gjøre solokarriere. Parton sa hun ville bringe så mye lykke hun kunne, til flest mulig. Hun tok derfor kontroll over beslutningene som vedrørte hennes liv. Hennes kanskje beste sang, I will always love you, er skrevet som en hyllest til Wagoner. Når hun sang denne for Wagoner, gråt han.
Historien bak hennes mest kjente sang
Hun signerte mange autografer mens hun deltok i The wagoner’s show, en nedpå-jorda og talentfull dame, var noe som skaffet henne anseelse. Vi skal nå fortelle om inspirasjonskilden til hennes mest vidkjente låt; Hun hade flere ganger blitt fortalt denne historien. En av autografjegerne var en 8 år gammel jente. Dolly Parton forteller; «Hun hadde flott rødt hår, nydelig hud, grønne øyne – og hun kikket opp på Dolly Parton. «Kan jeg få autografen din,» sa hun. Dolly Parton måtte fortelle henne, «du er den nydeligste jenta jeg har sett.» Dolly signerte en autograf, og jenta responderte ved å si «Jolene.» Dolly Parton gjentok navnet tre ganger, og sa at hun én dag ville lage en sang om henne. Dolly Parton giftet seg med en som ikke var fra underholdningsindustrien, Carl Dean. Deres ekteskap tok til i 1966. Mannen hadde ikke interesse av å være i spotlighten, hvorpå det gikk rykter om han i det hele tatt eksisterte. Jolene – sangen – er på 200 ord, der ord gjentas. Hvorfor har sangen blitt så populær? Det er nok på grunn av melodien, der versjoner er blitt gitt av a cappella-grupper, til berømte band og solo-trompet. Den kom i 1973, og det er den første sang Dolly Parton skrev, som entret hitlistene for pop. Sangen er gjort av over 30 ulike solister, og har blitt oversatt til flere språk. Mange elsker historien, og historien som ligger bak sangen.
Fra country til rock
Etter å ha startet solokarrieren i 1974, har Parton blitt en av sjangerens mest elskede. Musikken hadde en universell kvalitet, som nådde fram i en rekke kretser. Flere har gått fra country til rock, der Elvis Presley er den mest velkjente. Etter å ha startet som en TV-personlighet, har musikken bli velkjent også utenfor Statene. I 1977, slapp hun «Here you come again.» Sangen er så å si popmusikk, som gjorde at flere fikk kjennskap til henne. Tekst og musikk gjorde sangen populær. Hennes varme personlighet framkom også på scenen. Sangen nådde ikke bare førsteplassen på countrylistene, men kom også på pallen innenfor sjangeren rock. Hun fikk Grammy-prisen det året, som beste kvinnelige artist. Folk ble nysgjerrig på hva annet hun kunne gjøre; Jolene og I will always love you fikk et stort publikum. Elvis ville synge sistnevnte sang, men Dolly Patron stilte seg på bakbeina. Det var ikke lett å si nei til en levende legende. Hun beskyttet sine egne rettigheter. Parton brukte stadig mer tid på intervjuer, og hennes eget liv – framfor musikken. Nye sanger kom likevel til; Heartbreaker, It’s all wrong, but it’s allright og Starting all over again. Sistnevnte sang ble egentlig skrevet til Donna Summer, en velkjent dame innen disko-sjangeren.
9 to 5
Hun forsøkte å gjøre karriere på 1980-tallet som skuespiller. Hennes sørstatsaksent var tydelig, som gjorde at roller der opprinnelse eller herkomst var framtredende i de filmene hun spilte i. I hennes filmdebut, spilte hun sammen med Jane Fonda, i 9 to 5. Dolly Parton hadde takket ja, under forutsetning av at hun kunne skrive soundtracket. Dolly Parton fortalte at å vokse opp i en familie med så mange søsken gav henne både velvære og selvsikkerhet, hun var ikke sjenert overfor å jobbe med store navn i underholdningsindustrien. Parton opprettholdt sitt image; Stort hår og krøller. Mens hun lærte seg skuespillerkunst, arbeidet hun parallelt med filmens sang. Hun kladdet om lag 100 vers, vel vitende om at fleste ikke ville bli brukt. Teksten kom omsider på plass, og i november 1980 ble den sluppet; 9 to 5. Dette gav henne to Grammy-nominasjoner, sammen med en Academy Award-nominasjon. Filmen spilte inn over 100 millioner dollar, i 1980 (!). Dette var et særdeles godt filmår, slått av Star Wars. Filmen 9 to 5 hadde braksuksess. Hennes karriere tok en ny retning, om hun fikk fortsette med å bedrive sin livsgjerning.
Andre notable roller
Parton tok pause fra filmindustrien, det tok to år før hun deltok i sin andre film. Hun spilte madammen i The best little Whorehouse in Texas. Her deltok hun blant annet med Burt Reynolds. Filmen ble spilt inn i 1978. Den hadde også stor suksess, den mest-tjenende musikalfilmen på hele 80-tallet. De to forhandlet lønn i sammen, og fikk derfor samme betaling. Det er en av de første gangene, i Hollywood, at den kvinnelige hovedrollen tjente like mye som en mann. Hun hadde lært av sin far og hans forretningssans, i å ikke undervurdere seg selv. I 1989 kom Stella Magnolias. Her spilte hun imot Truvy Jones. Hennes skuespillerkolleger likte henne, mens regissøren ba henne ta skuespillerkurs. Dette oppbrakte særlig de kvinnelige kollegene på settet. «Man sier ikke slik til Dolly Parton.» Dolly Parton er en av de morsomste, vittigste – kom det ganske samstemt. Parton ble legemliggjørelsen av hva kvinner kunne støte på i filmindustrien, ifølge enkelte. Hun deltok i fire flere filmer, der hun gestaltet seg selv. Det vil si, en variant av seg selv – hvordan folk betraktet henne.
