Jeg har hittil lært mye av folk jeg har
møtt – ikke bare gjennom spredte bøker. De det angår vet trolig noe om det, for
jeg forsøker så godt jeg kan å ikke forsømme slike relasjoner. Sammenfattet, vil
jeg si – i summen av lærdom – at vår århundrelange kulturarv, er det noen
faktorer som er grunnleggende for et lands framgang, og folks lykke. Siden land
oppstod for røfflig 500 år siden, har dette vært vesentlig - slik jeg forstår historien. Det er verd å tenke på, i en urolig verden.
Jeg håper derfor jeg gjennom årene har bygget mine
skriverier på et optimistisk menneskesyn
-
Humanisme og tro.
Og at samfunnstenkningen bygger på
retninger, i sine ulike uttrykk, gjerne sentrérte, men som i alle tilfeller er
-
Det konstruktive.
Norge har som alle land en særegen arv, og mange
fortrinn. Det finnes nok av begreper og væremåte som imidlertid ikke er
avklart, innenfor noenlunde rause former. Dette er ingen sin feil at dette ikke
er tilstrekkelig avklart, det angår fortsatt samfunnskultur.