Vi fikk god mediedekning i Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland og Rogalands Avis. Det er vi selvsagt glade for. Kan jo røpe såpass at vi strevde lenge med å finne en passende dato for at lanseringen ikke skulle krasje med andre begivenheter, slik at spalteplassen hadde blitt mindre på kultursidene. Vi visste blant annet at Humorfestivalen hadde lansering dagen derpå, og torsdagen sprakk også nyheten om fire tunge institusjoner er inne for å lage musikalen «Les Miserables,» som blant annet skal spille i Sandnes.
Aftenbladet velger i sin overskrift å fokusere på «det vanskelige andreshowet.» Vi (eller jeg) avfeide under intervjuet at dette hadde vært noe vanskelig andreshow, men den dyktige og kildekritiske journalisten Rolf Frøyland stolte kanskje ikke tilstrekkelig på denne uttalelsen. Men jeg kan forsikre leseren om at dette ikke har føltes som noe vanskelig andreshow, i hvert fall ikke for undertegnede, og heller ikke det inntrykket jeg har fått fra de tre andre. Det knyttes selvsagt forventninger til oss, men nå som vi har blitt bedre kjent, og kommet dypere inn i humortenkning, har det virket lettere. Denne gangen har vi jo også fått Kvammen og Sægrov produksjoner med på laget, og det gjør i det minste den praktiske delen lettere.
I Aftenbladet
stod de parat med fotograf i eget studio, og det ble tatt noen «løgne» bilder
vi ikke hadde forutsett. Den samme fotografen – Anders Minge – stod også klar
med videokamera for å spille inn en sketsj . Og under forutsetning av at
sketsjen er god er jo dette i både Aftenbladets og våres interesser. Vi spilte
en improvisert «kavalkade» over en del av våre parodier, der Harald Eide
Ellingsen improviserte fram spørsmål som parodiobjektene våre skulle svare på. Det
hele var improvisert, og tatt etter første tagning. Litt freidig kan jeg
avslutningsvis konkludere med at vi er profesjonelle tatt resultatet,
improvisasjonen og første tagning i betraktning.