Eplekjekkasenes nye show «om cider» er lansert

Premieren er 17. oktober i Stavangeren.

Vi fikk god mediedekning i Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland og Rogalands Avis. Det er vi selvsagt glade for. Kan jo røpe såpass at vi strevde lenge med å finne en passende dato for at lanseringen ikke skulle krasje med andre begivenheter, slik at spalteplassen hadde blitt mindre på kultursidene. Vi visste blant annet at Humorfestivalen hadde lansering dagen derpå, og torsdagen sprakk også nyheten om fire tunge institusjoner er inne for å lage musikalen «Les Miserables,»  som blant annet skal spille i Sandnes.

Aftenbladet velger i sin overskrift å fokusere på «det vanskelige andreshowet.» Vi (eller jeg) avfeide under intervjuet at dette hadde vært noe vanskelig andreshow, men den dyktige og kildekritiske journalisten Rolf Frøyland stolte kanskje ikke tilstrekkelig på denne uttalelsen. Men jeg kan forsikre leseren om at dette ikke har føltes som noe vanskelig andreshow, i hvert fall ikke for undertegnede, og heller ikke det inntrykket jeg har fått fra de tre andre. Det knyttes selvsagt forventninger til oss, men nå som vi har blitt bedre kjent, og kommet dypere inn i humortenkning, har det virket lettere. Denne gangen har vi jo også fått Kvammen og Sægrov produksjoner med på laget, og det gjør i det minste den praktiske delen lettere.

I Aftenbladet stod de parat med fotograf i eget studio, og det ble tatt noen «løgne» bilder vi ikke hadde forutsett. Den samme fotografen – Anders Minge – stod også klar med videokamera for å spille inn en sketsj . Og under forutsetning av at sketsjen er god er jo dette i både Aftenbladets og våres interesser. Vi spilte en improvisert «kavalkade» over en del av våre parodier, der Harald Eide Ellingsen improviserte fram spørsmål som parodiobjektene våre skulle svare på. Det hele var improvisert, og tatt etter første tagning. Litt freidig kan jeg avslutningsvis konkludere med at vi er profesjonelle tatt resultatet, improvisasjonen og første tagning i betraktning.     

Festtelegram: Hans Morten Hansen hanker på nytt inn årets stand-up artist!

Den årlige komiprisen er ett av årets TV-høydepunkt. Og det var fantastisk at Hans Morten Hansen på nytt vant årets stand-up artist.  

Morsomste innslag syntes jeg var Jonas Rønnings innslag som Nord-Koreansk statsleder. Han hadde et fantastisk kroppspråk, og vanvittig taiming. Ikke ulikt vinneren av årets stand-up artist: Hans Morten Hansen.  Rønning klarte å dirigere publikum på en fabelaktig morsom måte, ikke ulikt diktatorer flest. Det var fabelaktig moro!!! Men aller kjekkest; Gratulerer, Hans Morten Hansen.  

  

Hva er varieté?

Humorgruppa Eplekjekkasene har blitt omtalt som varieté.

Jeg kan medgi at ingressen ikke har et tilfeldig ordvalg: Noen liker uttrykket «show,» mens andre i gruppa liker betegnelsen «revy.» Jeg føler meg tilfreds med sistnevnte betegnelse. Hvorfor, kan jeg skrive om en annen gang. Ingen av oss i Eplekjekkasene har vel særlig forholdt til uttrykket varieté vil jeg tro, og kanskje humorgrupper ikke selger tilstrekkelig mange billetter ved den noe ulne betegnelsen varieté. Hva er varieté?  

Underholdningsform

Definisjonen av varieté er ganske kortfattet i det norske wikipedia: «Varieté er en særpreget sceneframførelse, som omfatter trylling, sjonglering, akrobatikk, utbryterkunst, sketsjer og i noen tilfeller også musikk, dans og lignende scenekunster. Begrepet har også av og til på scenebasert sirkusunderholdning, og om sirkusunderholdning som ikke inneholder dressurnumre.» Bare for å gjøre det klart, jeg takler ikke per dags dato sirkus (og heller ikke tivoli for øvrig). Sånn sett er jeg skeptisk til å kalle Eplekjekkasene varieté. Vi har heller ikke trylling eller sjonglering på scenen, ingen av oss har planer om å slå stiften. Men så begynner jeg å komme til de punktene som Eplekjekkasene består av: sketsjer, musikk, gjerne dans – og for øvrig også stand-up, som vel burde inkluderes i den moderne bruken av varieté. Så hvorfor ikke i stedet kalle Eplekjekkasene revy?

Kongelig varieté

Den mest berømte varieté-oppsetningen er kongelig varieté fra Storbritannia, den som vel går i Royal Albert Hall. Hvorfor ikke forsøke noe liknende i Norge – kongelig varieté fra Chat Noir? Dette hadde nok vært en anerkjennelse for den såkalte lettere underholdningsformen, og ikke minst – feiende god underholdning som ville vært et glitrende utstillingsvindu for mange artister. Jeg kan medgi at jeg liker den engelske kongelige varietéen, som vel sendes i september – og jeg gleder meg for så vidt allerede. Bakgrunnen for å kalle Eplekjekkasene for varieté tror jeg bugner i vår enkle scenografi, som vel også kjennetegnes den engelske kongelige varietéen. Men for oss i Eplekjekkasene tror jeg diskusjonen går rundt om vi skal betegne dette som revy eller show, varieté er nok ikke aktuelt å kalle det.

Civilization 5 – Gods and kings

Jeg har spilt 413 timer Civilization 5.

Jeg synes Civilization 5 er et fantastsik strategispill som jeg har valgt å sette av tid til. Som utdannet «sivilisasjonsstabilisator» er det jo fantastisk kjekt å bruke utdannelsen til noe nyttig! Jeg har en tendens til å streve med økonomien på to utviklingsstadier, like før jeg finner opp markedsplassen, og like før jeg får bygd børs i alle byer. Det er alltid én nabosivilisasjon som oppfører seg krigersk mot meg, og det er irriterende, siden jeg ikke pleier å prioritere militæret særlig høyt før mot slutten av spillet. Akademikeren Jeremy Bentham argumenterer jo for at et sterkt militær er forutsetningen for liberal-demokratiet, så sånn sett burde jeg vel kanskje prioritert dette høyere. Har også en tendens til å være hevngjerrig mot den nasjonen som bedriver snikangrep på meg – riktignok som antydet mot slutten av spillet, da den militære slagkraften min er på det sterkeste. Jeg spiller på vanskelighetsgrad prince, og er nesten alltid Frankrike. Etter at jeg har fått «Gods and kings»-pakken i slutten av juni, har jeg spilt en runde. Da har jeg valgt Sverige, og statsleder Gustavus Adolfson. Har jo en spesiell forkjærlighet for Sverige. Har tenkt å røyne meg ut på en ny runde med Nederland, og dets statsleder William, et liberalt handelsorientert land jeg også har en forkjærlighet for. Svenskene går nok kanskje for å være mer regelorienterte og autoritetstro, i hvert fall i nordisk sammenheng.
Det mest spennende med «Gods and kings»-pakken synes jeg er alle de nye morsomme nasjonene. Jeg har ikke savnet behørig muligheten for spionasje (som de på nytt har inkludert), ei heller religion. Jeg forstår ennå ikke helt vitsen med  religionens funksjon i spillet. Og jeg liker ikke spionasje, fordi jeg liker renhårig spill. Av andre mindre endringer er vel muligheten for å oppkalle byer og styrker med egne navn, og det synes jeg er en fin mulighet. Det stimulerer fantasien, og styrker innlevingsevnen. Dessuten er det noen nye ressurser, og det er gøyalt – men det er vel av pedagogiske grunner tobakk ikke er innlemmet som en slik ressurs, og det blir det sikkert aldri. Dessuten er det moro med også nye bygninger som kan oppføres. Litt mer krigsorientert tror jeg spillet også har blitt. Det synes jeg er bra, siden det da skjer mer i spillet. Det var en periode med Civilzation 4 at jeg følte alt dreide seg om religion, og det synes jeg blir litt kjedelig okkultisk. Men la meg understreke at jeg synes religion er med som et element, om enn mer i bakgrunnen. Spill Civilization 5 hvis du vil koble ut i en travel hverdag, for det er ikke stressende og hektisk å spille som f.eks andre Sim-spill, men desto mer stimulerer tankevirksomheten.  

Da kommer sommeren

Og nå værvarselet: Det vil stort sett bli tunge regnbyger resten av dagen. Det vil komme til å regne katter og hunder på kysten Lindesnes Åna-Sira, og dalstrøka innafor, mens de i Rågaland kan vente seg noe lettere vær, nemlig blytunge regnbygger med opptil 50 mm regn i timen. Gradestokken vil krype oppunder 3 grader, så haggelet legge seg som is, og forårsake speilglatte veier over hele fylket. Så vil det bli lettere igjen: det vil nemlig bare regne bøtter ut resten av måneden. Det vil komme storm i kastene, men den 23. oktober kan det være muligheter for gløtt av sol. Det er for de som reiser med et flyselskap, da kan det være du bryter skylaget, og får øye på gløtt av sol idet sidemannen lukker solen ute med den dingsen du drar nedover ruta, derav navnet rutefly.