Civilization 5 – Gods and kings

Jeg har spilt 413 timer Civilization 5.

Jeg synes Civilization 5 er et fantastsik strategispill som jeg har valgt å sette av tid til. Som utdannet «sivilisasjonsstabilisator» er det jo fantastisk kjekt å bruke utdannelsen til noe nyttig! Jeg har en tendens til å streve med økonomien på to utviklingsstadier, like før jeg finner opp markedsplassen, og like før jeg får bygd børs i alle byer. Det er alltid én nabosivilisasjon som oppfører seg krigersk mot meg, og det er irriterende, siden jeg ikke pleier å prioritere militæret særlig høyt før mot slutten av spillet. Akademikeren Jeremy Bentham argumenterer jo for at et sterkt militær er forutsetningen for liberal-demokratiet, så sånn sett burde jeg vel kanskje prioritert dette høyere. Har også en tendens til å være hevngjerrig mot den nasjonen som bedriver snikangrep på meg – riktignok som antydet mot slutten av spillet, da den militære slagkraften min er på det sterkeste. Jeg spiller på vanskelighetsgrad prince, og er nesten alltid Frankrike. Etter at jeg har fått «Gods and kings»-pakken i slutten av juni, har jeg spilt en runde. Da har jeg valgt Sverige, og statsleder Gustavus Adolfson. Har jo en spesiell forkjærlighet for Sverige. Har tenkt å røyne meg ut på en ny runde med Nederland, og dets statsleder William, et liberalt handelsorientert land jeg også har en forkjærlighet for. Svenskene går nok kanskje for å være mer regelorienterte og autoritetstro, i hvert fall i nordisk sammenheng.
Det mest spennende med «Gods and kings»-pakken synes jeg er alle de nye morsomme nasjonene. Jeg har ikke savnet behørig muligheten for spionasje (som de på nytt har inkludert), ei heller religion. Jeg forstår ennå ikke helt vitsen med  religionens funksjon i spillet. Og jeg liker ikke spionasje, fordi jeg liker renhårig spill. Av andre mindre endringer er vel muligheten for å oppkalle byer og styrker med egne navn, og det synes jeg er en fin mulighet. Det stimulerer fantasien, og styrker innlevingsevnen. Dessuten er det noen nye ressurser, og det er gøyalt – men det er vel av pedagogiske grunner tobakk ikke er innlemmet som en slik ressurs, og det blir det sikkert aldri. Dessuten er det moro med også nye bygninger som kan oppføres. Litt mer krigsorientert tror jeg spillet også har blitt. Det synes jeg er bra, siden det da skjer mer i spillet. Det var en periode med Civilzation 4 at jeg følte alt dreide seg om religion, og det synes jeg blir litt kjedelig okkultisk. Men la meg understreke at jeg synes religion er med som et element, om enn mer i bakgrunnen. Spill Civilization 5 hvis du vil koble ut i en travel hverdag, for det er ikke stressende og hektisk å spille som f.eks andre Sim-spill, men desto mer stimulerer tankevirksomheten.