Smørsang

Den fløyelsmyke stemmen er ment å behage, men har paradoksalt nok forarget enda mer. 

Hva er en Crooner? På norsk; smørsanger. Crooning er en sangstil som kjennetegnes av synging av populære sanger med en myk, og i begynnelsen sentimental stemmebruk. Etter hvert ble smørsangen brukt om både tunge og lystige sanger, men der fellesnevneren nettopp var selve stemmebruken: Man skulle synge nært mikrofonen, slik at lytteren oppfattet budskapet som av nesten privat karakter. En Crooner er oftest en mann som synger balladesanger. Den norske betegnelsen smørsanger brukes gjerne i nedsettende ordelag, for menn er vel ikke ballademakere? Smørsangen uttrykker vel heller ikke alltid kjerneverdiene i det maskuline, men det var vel heller kanskje ikke stemmen til Marlon Brando? Men man skal ikke snakke nedsettende om smørsangere: Sangstilen krever en sterk og fleksibel kontroll på stemmebåndene, og det krever samme romlighet i stemmen, som en operasanger bør ha. Vel er stemmene mykere og lavere enn andre sangstiler, men det betyr slett ikke at alle klarer å synge slik. Og pusten er avgjørende for god smørsang: den skal ikke høres. Ordet ”Crooning” betyr egentlig ”nynning.” Som en godnatta-sang skal ikke teksten være opprivende eller kontroversiell, men det musikalske uttrykket skal i alle tilfeller bevege lytteren.  Storhetstiden for smørsangeren regnes for perioden 1920 – 1950 årene. Crooning ble imidlertid brukt som betegnelse før dette. Sent i det 19.århundre fikk nemlig smørsangen såkalte rasemessige overtoner; det var en mørkhudet person som sang godnatta-sanger til barn, som for det aller meste var hvite i huden. På 1920-tallet fikk imidlertid crooning-betegnelsen en annen betydning, da handlet det om – på grunn av radioens framvekst – å synge mykt og direkte inn i mikrofonen. Blant de første som utnyttet denne teknikken, finner man en kvinne ved navn Vaughn de Leath (1900 – 1943) – som oftest bare ble akkopagnemert av en Ukulele. Hun ble ledende vokalist i gruppen «The voice of Firestone» i 1928, et NBC-program, som fra og med 1930-tallet viet henne 15 minutter med musikalske innslag i programmet. På grunn av hennes varsomme stemmebruk ble hun raskt alles venninne i høytaleren.    

Radio: Det var takket være radioapparatet at smørsyngingen blomstret, særlig i mellomkrigsårene. Apparatet var som skapt for en myk, sensitiv lyd. Nå behøvde sangen ikke lenger formidles til de bakerste radene i en teatersal – og man kunne nå fokusere på følelser og nyanser – ikke volum, og kraft bak stemmen. Det nye mediet var som skapt for dem som ville være nær mikrofonen, og derav lytteren. Croonerne dominerte raskt plateindustrien, og ble raskt superstjerner i krystallapparatet: Cliff Edwards (bedre kjent som «ukulele Ike»), Art Gillham («Den viskende pianist»), Little Jack Little («den vennlige stemmen fra Cornfields), «Hviskende Jack Smith» (Den hviskende barytonen») og Joe White («Sølvmaske-tenoren») ble populære på slutten av 1920-tallet/ begynnelsen av 1930-tallet. Kanskje var den mest populære gruppen Gene Austins. De tre mest anerkjente navnene fra 1930-tallet er imidlertid Rudi Vallee, Ross Columbo og Bing Crosby. Alle smørsangere sang om kjærlighet og romantikk. Og etter hvert ble det også det folk ville høre. ved tidlig 1930-tallet var 2/3 av radioshowene musikkbasert. Ved slutten av årtiet bestod musikkprogrammer fortsatt for 57 prosent av sendeflaten. Det som imidlertid gjorde at smørsangen ble populær, var at populærmusikken stod for en stadig større andel av låtvalget – til fortrengelse for klassisk musikk, operetter, etnisk- og regional musikk. I 1939 stod populærmusikken for 75 prosent av låtvalget. Stadig oftere var hiten eller schlageren å høre i eteren.   

Røtter og eksempler: Ordet stammer nok fra skotsk språk. Smørsangens røtter finnes i den italienske opera-tradisjonen Bel Canto, men man kan også hevde at smørsangen henter sin inspirasjon fra jazzen. Forskjellen mellom Crooning og Opera ligger særlig i at Croonerne ikke vektlegger det samme volumet som påkreves i Opera-sjangeren. Crooneren vektlegger jazzens frasering. Blues, dixieland-jazz og hawaii-toner har også vært framtredende elementer innenfor sjangeren, og innslag av country, der kanskje Bjøro Haaland er det norske eksempelet, gjerne ispes crooning. Det er vel kanskje de mange sjanger-blandingene som gjør at smørsangen best kan beskrives som underholdningsmusikk? Kjente internasjonale croonere er Bing Crosby, Dean Martin, Frank Sinatra, Dick Powell, Nat King Cole, Andy Williams, bobby Darin og Jimmy Durante.  I Norge var Einar Rose en smørsanger, helt til plateomslaget avslørte han som ganske omfangsrik. Ellers kan kongerike skilte med smørsangere som Jens Book-Jensen og siddisene Jan Høiland og Hans Petter Hansen. 

Fragmentert tsjekkisk valgresultat

Det tsjekkiske valget fant sted 25. og 26. oktober, og det nyinnsatte fragmenterte parlamentet skaper hodebry om hvilken regjering som kommer til å bli dannet.

I alt syv partier er representert i parlamentet, og oppslutningen om det største partiet er på relativt beskjedne 20,45 prosent. Deretter følger har partiene 18,65 prosent, 14,91 prosent, 11,99 prosent, 7,73 prosent, 6,88 prosent og 6,78 prosent. Hvorvidt avstanden mellom partiene er stor, skal vi senere komme tilbake til. Men det er åpenbart ingen store partimotorer som kommer til å danne spydspissen i den regjeringen som blir dannet. Jeg vil her ta for meg partiene etter synkende oppslutning i valgkanalen. Deretter vil jeg avslutningsvis peke på hvilken regjering som sannsynligvis blir dannet.  

CSSD

«Det tsjekkiske sosialdemokratiske parti» er som navnet tilsier et sosialdemokratisk sentrum-venstre parti, som i den fiskale politikken er keynesianister. Med oppslutning på 20,45 prosent, fikk lederen Bohuslav Sobotka 50 av 200 taburetter i landets nasjonalforsamling. Med en fjerdedel av nasjonalforsamlingens seter ønsker partiet å bygge landet på frihet, rettferdighet og solidaritet, der markedsøkonomien aksepteres, men partiet ønsker ikke at sosiale relasjoner forsvinner i jakten på profitt. Partiet kjemper for å utbygge velferdsstaten, der staten garanterer for sosiale rettigheter til borgere som er gamle, syke eller arbeidsledige. Partiet hevder de er mer tiltrengt enn noen gang tidligere, på grunn av angrepene på velferdsstaten, som kommer fra de tsjekkiske høyrepartier. De hevder statsminister Necas simpelthen mangler en økonomisk politikk, der det eneste han gjør angivelig er å stå bak massive kutt i budsjettene. Det er blant annet pensjonistene og barnefamiliene som kuttene visstnok rammer. Istedenfor å løse landets problemer, hevder sosialdemokratene at de styrende partiene har hendene fulle av korrupsjonsskandaler. Sosialdemokratene hevder videre at partiet er det eneste alternativet til Necas styre, og ønsker et omfordelende skattesystem, et rettferdig sosialsystem som legger opp til solidaritet på tvers av generasjoner, og et helsesystem som ikke bare skal komme de velstående til gode. Partiets leder, Bohuslav Sobotka (f. 1971) har vært partiets leder siden 2010, og er var finansminister i perioden 2002 – 2006. Den den gang svært unge mannen var da også tidvis visestatsminister.

ANO 2011

«Handling for utilfredse borgere» heter partiet som er et liberalt sentrumsparti. Bokstavene ANO er også tsjekkisk for «ja.» Etter å ha lest bruddstykker av partiprogrammet på tsjekkisk (ved google translate) har nok imidlertid partiet en retorikk som minner mer om liberalistisk innhold. Det er første gang partiet stiller til valg, og fikk et oppsiktsvekkende stort antall stemmer: 18,65 prosent, og ble nest størst. Partiprogrammet slår i innledningen fast at staten er ingen god manager, og reflekterer nok mer en høyrepopulistisk forankring. Partiprogrammet fortsetter med å hevde at staten svikter innbyggerne i å gi gode tjenester. «Staten er for stor, tung og byråkratisk – vårt mål er en stat som er mager, billig, og i stand til å gi alle innbyggerne nødvendige tjenester.» Partiet nevner en del tiltak for å skape en billigere og mer gjennomsiktelig offentlig sektor. I tillegg vil de redusere merverdiavgiften til 10 prosent. De vil ha stramme offentlige budsjetter, og forhindre tiltak som bremser den økonomiske veksten i økonomien. ANO 2011 vil ha et skattesystem med flere incentiver for yting, og går blant annet inn for å redusere arbeidsgiveravgiften for firmaer som har ansatte som er over 50 år. Videre er partiet opptatt av en rettskaffen justissektor, industri og grundere – hvilket kjennetegner mer partier på høyrefløyen, kontra liberale partiers kjernesaker. Partiet leder er entreprenøren og forretningsmogulen Andrej Babis (f.1954). Mannen er den nest rikeste i Tsjekkia, og har en personlig formue på omtrent 13 milliarder norske kroner. Han eier Agrofert gruppen, som til sammenlikning med norske forhold er at slags Orkla: Paraply-kjeden innehar over 200 selskaper, og er særlig tungt inne i jordbruks-, matvare- og kjemisk industri.

KSCM

Det ytterliggående venstrepartiet er kanskje ikke så internasjonalt innrettet som man kanskje skulle kunne forvente, partiet omtales gjerne som et nasjonalt kommunistparti. Med en oppslutning på 14,91 prosent, har de 33 seter i parlamentet. Partiet har hatt en framgang på 3,64 prosent, og 7 taburetter siden forrige valg. Partiet har en klassiske venstreside retorikk, der de vil bekjempe imperialisme og umenneskelig bedriftspraksis. Imidlertid har partiet moderert den nasjonale kommunisme de senere år, partiet står ikke lenger for storstilt nasjonalisering av industrien, og ei heller sentral statlig planlegging. I sitt program i 2008 gikk partiet inn for arbeidernes kontroll over industrien, og kraftig infrastruktur-utbygging. Partiet ble stiftet såpass sent som i 1989, i områende som noe senere ble Den tsjekkiske republikk. Partiet er langt mer desentralisert enn de tidligere kommunistpartiene, der de gir lokal sammenslutninger vesentlig lokal autonomi. I den første partikongressen i 1990 ønsket den daværende lederen å gjøre partiet til et demokratisk sosialistparti. Partiet måtte den gang hanskes med basketak mellom gammel-kommunister og nye venstreradikale, der det var de venstreradikale som vant fram med nytt partiprogram, selv om partiet beholdt ordet kommunisme i partinavnet. Etter videre stridigheter i partiet, fikk gammel-kommunistene økt innflytelse ved partikongressen i 1992. Etter dette har partiet også hatt flere indre opprør, men gjorde ved dette valget – sammenliknet med valgene etter år 2000 – et ganske gjennomsnittlig resultat med tanke på oppslutning i befolkningen.

TOP 09

Partiets initialer er tsjekkisk for ordene «tradisjon, ansvar og framgang,» og kan karakteriseres som et liberal-konservativt høyreparti – som ellers er pro-europeiske integrasjonstilhengere og fiskalt konservative. Fri markedsøkonomi er en ledesnor for partiet, og dets leder Karel Schwarzenberg. Partiet brøt ut fra partiet «Kristen-demokratisk union» i 2009, hovedsakelig på grunn av TOP 09s høyreorientering på den økonomiske høyre/ venstre aksen. 11,99 prosents oppslutning var en dramatisk tilbakegang for partiet, som fikk 26 av tidligere 41 representanter. Ut i fra det jeg kan lese i partiprogrammet på tsjekkisk (google translate) er partiet et anstendig liberal-konservativt blått parti. Som de viktigste sakene har partiet «frihet og demokrati» (respekt for menneskerettighetene og prinsippene for det sivile samfunn)  «Utdanning, vitenskap, forskning og sport» (utdanning er nøkkelen til framtiden) «Kultur, media og kirker» (Kultur er et nødvendigsgode, der statlig subsidiering er en forutsetning) «helse» (folkehelse), «sosialpolitikk» (solidaritet), «Miljø» (der vi ikke har kommet langt nok, selv om tiltakene har blit bedret)  «land, regionalpolitikk og landbruk» (tradisjonell distriktspolitikk, for å opprettholde levende bygdesamfunn),  «den økonomiske politikken» (der de ikke uventet formaner om budsjettansvar), «Utenriks- og forsvarspolitikk» (der de innledningsvis oppfordrer til fred og stabilitet), «justispolitikk» (rettsstat), «Sikkerhet, kampen mot korrupsjon og kriminalitet» (der de med sitt økonomiske perspektiv vinkler dette som at det er en kamp for å sikre tsjekkisk konkurransekraft», «forvaltningsloven» (NPM-reformer). Avslutningsvis slår partiprogrammet fast at de er et konservativt parti, som verdsetter læren i de ti bud.   

ODS  

«Det sivile demokratiske parti» er også et konservativt parti, men som i motsetning til TOP 09 er EU-skeptiske. Partiet er økonomisk liberale, og har det engelske konservative partiet som sitt forbilde. Partiet har altså mer nasjonalistiske strømninger enn TOP 09. ODS ble etablert av Vaclac Klaus i 1991, og partiet vant raskt valget i 1992 – og har nesten alltid sittet i regjering. Partiet gjorde et særdeles dårlig valg i 2013, der til dette partiet å være fikk skarve 7,72 prosents oppslutning, en nedgang på 37 taburetter (!) til 16. 7,72 prosents oppslutning er en halvering siden forrige valg, der de fikk over 20 prosents oppslutning. Det er nok slik at både ODS og TOP 09 lekker velgere til det nystiftede ANO 2011. Partiet slår i innledningen til partiprogrammet fast at partiet er til for «frihet og styrkelse av personvernet.» De er tilhengere av privat eiendom, lavere skatter og en begrenset omfordeling. De ønsker - for–nklet sagt – «et enklere Tsjekkia,» der skjemaveldet må ned. De har forståelse for statens uerstattelige rolle, staten utfører mange viktige funksjoner når det gjelder områdene sikkerhet og rettferdighet, forsvaret for nasjonale interesser og sikre landets interesser på den internasjonale arena. Staten skal stå for et tilbud av et stort antall tjenester. Det er tydelig at alt for mange partier i Tsjekkia konkurrerer om de samme velgerne på høyresiden, og så vidt meg bekjent er det en rekke skandaler tilknyttet partiet, i de siste syv årene de har styrt den unge nasjonalstaten.

UPD     

«Daggry for direkte demokrati» er et populistisk parti, dannet så sent som i mai 2013 av Tomino Okamura, en uavhengig senator med kristen-demokratisk forankring. UPD ønsker å gjennomføre storstilt direkte demokrati, for å forhindre korrupsjon, nepotisme, klientisme og kleptokrati (det siste en ganske latterlig betegnelse, i forsøk på å ideoligisere stjeling). De ønsker en ellers sterkere maktfordeling. Med 6,88 prosents oppslutning og 14 seter i nasjonalforsamlingen, må partiet ses seg svært godt fornøyd med siste valg. Partiet tilhører nok den borgerlige blokken, selv om partiet ser ut til å minne og være inspirert av den blokkuavhengige italienske «Femstjernesbevegelsen,» som gjorde det fenomenalt godt ved siste valg i Italia. «Prague daily monitor» har beskrevet partiet ikke bare som sosial populisme, men også nasjonal populisme, rett og slett sjåvinisme. Okamura har en ikke-stuerein fortid, der han tidligere blant annet har vært en uttrykt rasist og nasjonalist. Blant annet har han vært knallhard overfor Rom-folket. Selv er Okamura født i Tokyo, og enkelte mener han forsøker å kompensere sin ikke-europeiske fortid med å være svært så nasjonalistisk. Okumara, som har slått seg opp innenfor turistnæringen, fikk en senatorpost for et drøyt år siden. Han ville egentlig stille opp til presidentvalget, men fikk ikke nok underskrifter til å delta her. På våren dannet han bevegelsen «Daggry for direkte demokrati,» en talerstol han har brukt til å kritisere alle partier og det politiske systemet generelt. Partiet anses å særlig hente støtte fra innvandrer-skeptiske, og dem som er kritiske til rike entreprenører.

KDU-CSL

«Den kristne og demokratiske union» er et parti som kan beskrives som kristeligdemokratisk, sosialkonservativt og regionalistisk parti. Ved valget i 2006 fikk partiet 7,2 prosents oppslutning. Ved valget i 2010 sank oppslutningen til 4,4 prosent. Ved valget i 2013 fikk de 6,78 prosents oppslutning, en framgang på 2,39 prosent – og de fikk 14 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet har tradisjonelt stått sterkes på den katolske landsbygda. Partiet er blokkuavhengig, der de forsøker seg på samarbeid med den til enhver tid største koallisjonen av venstre- eller høyrepartier.

Hvilken regjering ble dannet?  

Det er ennå ikke blitt dannet noen ny regjering i Tsjekkia, men det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet CSSD er visstnok i samtaler med ANO 2011 ( Det liberale-liberalistiske partiet) og  KDU-CSL (kristeligdemokratene) i forsøk på å danne det som kan omtales som en sentrumsregjering. CSSD og ANO 2011 er fire seter unna av å ha rent flertall, og kan derfor da trenge støtte av kristeligdemokratene – som nok gjør seg kostbare under regjeringsforhandlingene, selv om skjæringspunktet i politikken nok ligger særlig langt i fra dem. Forhandlingene kommer til å bli tøffe mellom CSSD og ANO, som særlig skiller seg i synet på skatt/velferdsstatens omfang.