-
Et essay om samfunnskultur
Skal vi bli et lykkeligere folk, må vi gjøre noe med vår evne til å
tenke «kritisk.» Vi må heller tenke «analytisk,» og ellers rydde opp i
holdninger til hva som er smiger og oppriktig støtte. Klarer vi disse tingene,
vil Norge bli et lykkeland.
Enhver borger må lære seg å tenke kritisk. Farer bør unngås.
Hvorvidt samfunnet er tryggere enn noen gang skal ikke jeg begi meg utpå å
diskutere, men mye kan likevel tyde på det. Når det er sagt, er det ikke
sikkert at samfunnet er tryggere for alle framtid. Jeg er optimist på dette
felt, men krig kan inntreffe – eksempelvis. Men – når er det viktig å benytte
seg av kritisk sans? Er det for å unngå eksempelvis farer, eller er det for å
være kritisk til mennesker man møter, og deres holdninger.
Kritisk sans
Mitt hovedpoeng i denne
artikkelen er at såkalt kritisk sans i mange tilfeller kan være en trussel imot
byggingen av et varmere og rausere samfunn. I Akademia har i hvert fall evnen
til å tenke kritisk blitt verdsatt høyt, inntil i dag. Den åpenbare
misforståesen av hva kritisk sans er, er evnen ti å tenke negativt. Det er det
ikke. Negativitet og kritisk sans er ikke det samme, selvsagt – selv om ikke
alle synes klar over dette likevel. Kritisk sans er selvsagt viktig, det inngår
i våre analytiske ferdigheter. Evnen til å brekke/ ta i fra hverandre en tekst
– eksempelvis, har svært mye for seg. Tekstanalyse, for å ta ett eksempel – men
også for å delta i meningsutvekslinger generelt. Jeg tror mye av våre debatter
og menneskemøter kan preges av at man er for avvisende til eksempelvis
meninger, og da også mennesker.
Samfunnsutvikling
Ved datautviklingen har digitale
nettverk blitt en viktig del av samfunnet. Til dels – har jeg skjønt – har
«likes» erstattet skriftlig kommunikasjon, og dette er ikke nødvendigvis bare
av et gode. Ved vår (norske) ironiske folkekultur kan likes benyttes i nettopp
ironiske øyemed. Det i seg selv, er også en trussel imot et raust og varmt
samfunn – og jeg vil råde folk til å ikke benytte seg av den slags. Men tilbake
til hovedpoenget: Å inkludere folk i sin digitale vennekrets ses på som
uproblematisk utad. Hvorvidt likes brukes oppriktig eller ironisk kan i enkelte
tilfeller virke forvirrende. Men – man får et todelt samfunn – et digitalt
hurra-samfunn for sin utvidete, digitale vennekrets (i utgangspunktet) og en
debattkultur som avviker sterkt fra dette, fordi man skal tenke kritisk/
negativt. Dette skaper moderne gjengdannelse, i hvert fall ikke flere
(kvaliifiserte) stemmer i det offentlige ordskiftet. Jeg får sjeldent tilbakemeldinger
på det jeg skriver, og kunne savnet likes – men er det slik at dette brukes
ironisk? Eller – fortjener ikke noe av det jeg skriver en kommentar, eller to?
Hovedpoenget med dette avsnittet er å beskrive en samfunnsutvikling der det som
på så fint heter diskurs avviker, og det fører til en lite koherent
samfunnskultur – som kunne gjort oss mer samlet, tryggere og sterkere.
Skoleverket
Jeg uttaler meg så å si aldri om
skoleverket på nett. Men – hvis jeg først skal si noe, er det flott at begrepet
medborgerskap kommer inn i læreverket. Jeg har tidligere lest den nye læreplanen,
og synes den er flott! Bedre enn den den vil erstatte, men det får vi heller
snakke om ved en annen anledning. Jeg mener at kritisk sans og medborgerskap
bør ses i lys av hverandre. Å styrke medborgerskapet vil svekke vår dels
feilaktige inntrykk av hva kritisk sans er, og godt er det! Jeg har tidligere
pekt på faktorer i Norge som har bidratt til tøvete jammer i kommentarfeltet
(TV-debatter, ironi, fryktkultur etter 11. september m.m), som (dessverre) har
gjort oss mer engstelige enn vi trenger å være. Hva betyr så medborgerskap. Jo,
et sentralt aspekt ved begrepet bør jo være omtanke for hverandre. Dette påkrever
en økt toleranse, fordomsfrihet og åpenhet enn det vi ser i dag. Men –
medborgerskap betyr også en plikt til å være samfunnsborger, herunder delta i
det demokratiske ordskiftet. Da håper jeg folk kaster seg mer uti det på nett,
og gjerne kommenterer det andre skriver.
Meningsutveksling – evnen til å endre standpunkt
Ingen har vel noen gang opplevd
en politiker som sier «det har jeg jaggu ikke tenkt på, det du sier der får
faktisk meg til å endre mitt standpunkt – diamentralt. Men – det er svært
vanskelig for en politiker å gjøre, derfor bør ikke min merknad skape
politikerforakt. En politiker har gjerne en stortingsgruppe, partiorgan, velgere
og forholde seg til. Oppå en kanskje dårlig debattdag, er det ikke lett å si
for en politiker at de skifter standpunkt omgående. Men vi andre – vi er ikke
politikere. Derfor etterspør jeg en holdningsendring hos folk. Siden
enkeltpersoner står fritt til å mene hva de vil, står de samtidig også fritt
til å endre standpunkt. Jeg håper – at vi framover i Norge kan diskutere enda
mer friere. For – min interesse for partipolitikk, eksempelvis, er synkende –
siden det er de samme diskusjoner og argumenter som har pågått i 15 år – i de
store, viktige sakene. Det gjøres fordi vi ikke diskuterer med nye
perspektiver, og kommer oss videre fra skyttergravs-argumentasjon. Det viktigste
er tankefriheten, den frie tanke – som kan endre vårt syn. Du er langt fra dum
om du tar innover deg andre folks perspektiver – for man kan ikke tenke alle
tanker samtidig. Håper derfor på mer tankefrihet, mer meningsutvekslinger på
nett i fortsettelsen.
Kritisk sans og smiger – eller faktisk moralsk støtte?
Jeg har flere ganger – oppi gjennom historien –
ikke forstått meg på de som mener at positive tilbakemeldninger blir tatt for
smiger eller smisk. Hvis vi skal komme noen vei videre i vårt samfunn, må det
være lov å gi flere positive tilbakemeldinger til kamerater, venner og bekjente.
Det er mange grunner for det – men jeg tror dette stimulerer til både lykke og innsats.
Vår betoning av kritisk sans og kildekritikk tror jeg har begrenset våre
muligheter til å være støttende, et medmenneske. Personlig sitter det for meg
langt inne å si «så fin du var på håret,» og det er heller ikke det jeg mener. Men – jeg tror folk setter pris på såkalt
moralsk støtte, som jeg tror de fleste raskt merker om er oppriktig, og støtte
bør ikke henvises til likes på nett – hva nå enn et «like» betyr anno 2018? Men
– et «bra,» «godt sagt» eller «det har jeg ikke tenkt på» Kritisk sans har hatt
en bred ødeleggelseskraft i (norsk) samfunnsliv, og bør heller erstattes av
begrrepet «analytiske ferdigheter.» Så må vi tørre å være mer rause med
hverandre, når anledningen byr seg – og ha oppbyggelige meningsutvekslinger, om
det skulle være i hverdagslivet eller på nett. Dette også for å demme opp for
nettverksbyggingen, som også har åpenbare negative sider. Vi vil skape et
rausere, snakkesaligere Norge – det er vel hovedpoenget med artikkelen. Klarer
vi det – tror jeg Norge har en stor framtid foran seg
No comments:
Post a Comment