Varken det ena eller andra

Spiller sporadisk eller med jevne mellomrom Cornelis Vreeswijk. Her kommer en låt han har oversatt

fra Victor Jara og sier en hel del. Jeg synes vel kanskje enkelte i samfunnet ikke alltid står for de verdier og prinsipper man burde – ut i fra det jeg leser. Flott låt!

Stedje!

En framragende sogning er Olav Stedje.

Kunne spilt den flotte sangen Vi vandrar saman, men den kjenner sikkert de fleste til. Derfor spiller jeg heller en sang som sikkert er glemt av flere, hvis du i det hele tatt har hørt den. En lystig vise, blir i godt humør av denne: Flott låt!

Vinterkulde

Jeg savner den tørre vinterkulda de har på Østlandet.

Det er svært kaldt i dag, til Stavanger å være.

Nord for Oslo, nærmere bestemt på Romerike-traktene, der terrenget er mer kupért enn østlandet ellers, har jeg hatt mang en tur gjennom Norby-skogen – Nordbytjernet og Romerike Folkehøykoles tilstøtende skog. Når man er ung fester man kanskje mer merke til omgivelser, enn når man blir eldre – etter at stadig flere inntrykk har gjort det til en vanesak. Men det er og blir noe helt spesielt med norsk innlandsluft.

Det samme kan sies om lesesalen på Blindern, samfunnsvitenskapelig fakultet. Det er på sett vis noe jeg forbinder med Osloluft, eller hovedstadslukt.

Gjennom Nordbyskogen vandret jeg en del rundt årtusenskiftet, det er nemlig slik at på andre enden av Romerike Folkehøyskole har de en bensinstasjon, i tillegg til et knippe andre foretak. Men det var Esso-stasjonen som på disse turene som var det endelige mål.

På disse turene hørte jeg mye på minidisk-spilleren, og en sang som framtrer seg i ettertid som sangen over alle sanger på disse turene, er én versjon. Den hørte jeg en del på i sprengkulda: Flott låt!  

Hardingfele kan være flott!

En dag vil jeg skrive en tekst til denne sangen, og få brukt den ved en passende anledning: Flott låt!

Sverre Kjelsberg var suveren

Nylig oppdaget jeg en plate av Sverre Kjelsberg: Kara syster. Fra 1980. Det er en flott plate for de som liker visesang, Bellman og Taube.

Han tolker disse, med også et utvalg egne låter. Sangene stammer fra sceniske framføringer gjort ved Hålogaland Teater på 1970-tallet, og mange vet at teatret i aller høyeste grad var radikalt, den gang. Jeg vil hevde at du ikke finner en annen norsk visetolker som tolker den svenske sangskatten mer intenst, elegant og livsglad som Sverre Kjelsberg. Han var en ener, og undervurdert på de sørlige 

breddegrader. Han døde så alt for tidlig, for noen

 få år tilbake: 69 år.

Jeg anbefaler å høre på albumet på Spotify, det er en rekke flotte framførelser av viseklassikere. 

Han slo igjennom med rockegruppa The pussycats, som blant annet har vært oppvarmingsband for Rolling Stones – etter det jeg er blitt fortalt. Hans signaturlåt er Ellinors vise. Den synes jeg er flott. Dessverre er den parodiert i stykker for noen, men det er sjeldent du finner kvalitetslåter av den litt eldre viseskole som holder stand i dag. For Ellinors vise gjør det. 

Versjon av Sverre Kjeldsberg: Flott låt! 

Versjon av Trygve Hoff i korversjon: Flott låt! 

Bilradio

I dag stod jeg opp veldig tidlig. Jeg pleier å høre på radio i bilen. Det har ikke alltid vært slik, men nå om dagen gjør jeg det. Jeg har nemlig fått installert DAB-radio, med hjelp fra en kamerat.

For tiden hører jeg på Radio Haugaland, fordi de spiller klassikere fra pophistoriens 1960 – til 1990-tall. Og i dag strømmet det ut en låt i morgentimene, som jeg helt hadde glemt. Men det er en sang som kan synges, og gjerne kan spilles oftere: Flott låt!