Jeg savner den tørre vinterkulda de
har på Østlandet.
Det er svært kaldt i dag, til Stavanger å være.
Nord for Oslo, nærmere bestemt på Romerike-traktene, der
terrenget er mer kupért enn østlandet ellers, har jeg hatt mang en tur gjennom
Norby-skogen – Nordbytjernet og Romerike Folkehøykoles tilstøtende skog. Når
man er ung fester man kanskje mer merke til omgivelser, enn når man blir eldre –
etter at stadig flere inntrykk har gjort det til en vanesak. Men det er og blir
noe helt spesielt med norsk innlandsluft.
Det samme kan sies om lesesalen på Blindern,
samfunnsvitenskapelig fakultet. Det er på sett vis noe jeg forbinder med
Osloluft, eller hovedstadslukt.
Gjennom Nordbyskogen vandret jeg en del rundt
årtusenskiftet, det er nemlig slik at på andre enden av Romerike Folkehøyskole
har de en bensinstasjon, i tillegg til et knippe andre foretak. Men det var
Esso-stasjonen som på disse turene som var det endelige mål.
På disse turene hørte jeg mye på minidisk-spilleren, og en
sang som framtrer seg i ettertid som sangen over alle sanger på disse turene,
er én versjon. Den hørte jeg en del på i sprengkulda: Flott låt!
No comments:
Post a Comment