Gjør Teaterkonsert Mozart tilgjengelig for allmennheten

Via Spotify eller Youtube. Her er link til Teaterkonsert Mozart. Storslått! 

Har hatt et formidlingsbehov

Det er derfor ikke rart at det ble lærer. 

Alle mennesker skal bli sett - og i det minste ikke få karakteristikker etter seg. Har aldri sett på meg selv som noe karrieremenneske, selv om jeg kanskje har vært det - drevet fram av et ønske om å formidle noe. Da jeg var helt liten ville jeg bli skuespiller. Likte å leke - aldri som en flukt bort fra en selv, men tøyse og tulle - og synge. Senere var det politikk som grep interessen. Slektskapet til teater er kanskje nært, jeg var samfunnsengasjert - som jeg mener teatret også bør være. Ellers var det det rituelle og den gode replikk som var tiltalende. Skriving har alltid vært kjekt, derfor ble vel journalistikk et tredje alternativ. Men husket at jeg tidlig ville bli prest, politimann og bonde - derfor var kanskje ikke skuespiller så unaturlig?

Som lærer har jeg vært opptatt av folk og fag, og er påpasselig med å ikke forkynne personlige meninger - annet enn det som det er en gjengs oppfattelse om, uten at det skal bli selvfølgeligheter.

Husker en venninne på videregående sa jeg ville bli en god lærer, og husker jeg satt veldig pris på dette.

Hvis jeg skal oppsummere med ett ord hvorfor jeg landet ned på partiet Venstre er det fordomsfriheten.

Legger ved et bilde fra Oslo-perioden, tatt av eks-kjæreste, i 2002. En ung mann som ikke vet helt hva han skal bli.  

PS! bildet under er ikke tatt av verken meg eller eks-kjæreste.

En enkel sang om anstendighet

Et forslag til et sceneinnslag, som jeg vel kanskje kom på for 16 år siden – og som kanskje er enda mer aktuelt i dag? Det var den gangen jeg hadde en liknende dress som nedenunder, jeg kom på innslaget: Sangen heter En enkel sang om frihet. Du trenger svart dress, en barkrakk og helst et kor i bakgrunnen. Og – en noenlunde habil sangstemme i underholdningsvise-sjangeren. Da er det bare å sette seg ned på barkrakken, med det ene benet på bakken, og det andre benet på den nederste stålrammen – og synge teksten under (engelsk versjon - A simple song of freedom), til forsvar for menneskets verdighet. Flott låt! 

Come and sing a simple song of freedom

Sing it like you've never sung before

Let it fill the air

Tell the people everywhere

We, the people here, don't want a war.

Hey there, Mister Black Man can you hear me?

I don't want your diamonds or your game

I just want to be someone known to you as me

And I will bet my life you want the same

Come and sing a simple song of freedom

Sing it like you've never sung before

Let it fill the air

Tell the people everywhere

We, the people here, don't want a war.

Seven hundred million are you listening?

Most of what you read is made of lies

But speaking one to one, ain't it everybody's sun

To wake to in the morning when we rise?

Come and sing a simple song of freedom

Sing it like you've never sung before

Let it fill the air

Tell the people everywhere

We, the people here, don't want a war.

Brother Solzhenitsyn, are you busy?

If not, won't you drop this friend a line?

And tell me if the man, who is plowing up your land

Has got the war machine upon his mind?

Come and sing a simple song of freedom

Sing it like you've never sung before

Let it fill the air

Tell the people everywhere

We, the people here, don't want a war.

No doubt some folks enjoy doing battle

Like presidents, Prime ministers and kings

So let's all build them shelves where they can fight among themselves

And leave the people be who love to sing.

John Locke – borger og statsmakt

Bird on the wire

Like a bird on a wire                                                     

Flott låt! Flott tolket av Katey Sagal

like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free
like a worm on the hook
like a knight from some old-fashioned book
I have saved all my ribbons for thee

and if I have been unkind
I hope that you will just let it go by
and if I have been untrue
I hope you know it was never to you

like a babe stillborn
like a beast with his horn
I have torn everyone who reached out for me
but I swear by this song
and by all that I have done wrong
I will make it all up to thee

I saw a beggar leaning on his wooden crutch
he said to me "you must not ask for so much"
and the pretty woman leaning in her darkened door
she cried to me "hey, why not ask for more?"

like a bird on the wire
like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free

Elsa Nordvang har betydd mye for veldig mange

Hun var i en årrekke sjef for Rogaland Teaters Barneteater, og hadde det ikke vært for henne hadde nok ikke Barneteatret eksistert i dag, for man skal se langt etter folk av hennes kaliber.

Du finner selvsagt informasjon om henne på nettet – og derfor vil jeg ikke skrive det mest opplagte. Har ikke lest meg opp på Elsa Nordvang for anledningen, derfor kan denne artikkelen overlappe med opplysninger andre steder.

Innledningen er kanskje forslitt, men den er like fullt sann. Elsa Nordvangs standhaftighet reddet nok Barnetatret fra ulike teatersjefers mer verdiløse syn på Barneteatret. Men hun fikk også drahjelp av tidligere tiders kulturstøtte: I gamle dager, for over en generasjon siden, var det slik at institusjonsteatre fikk kulturstøtte ut i fra hvor mange forestillinger, eller antall publikummere, man hadde. Med et barnetater som årlig trakk titusener til teatersalen, betydde det klingende mynt i kassen for teatret, som da kunne kanalisere pengene til andre oppsetninger. Men; dette hadde ikke gått uten Elsa Nordvang, som stort sett årlig var regissør for Barneteater-oppsetningen av høy kvalitet i et sammenliknende perspektiv, og var etter det jeg mener et fremragende organisasjonsmenneske. Barneteatret overlevde, tross omlegging av kulturstøtte blant annet, med Elsa ved roret. Og – det overlevde takket være hennes ryddighet og skikkelighet. Det er kanskje det jeg husker henne for.

I teaterbransjen, som annen kunst, er det enkelte man synes rett og slett  er bedre enn andre - og det er mye subjektivitet i bildet. Elsa hadde også sine favoritter, men med tanke på dette fenomenets utbredthet, vil jeg omtale Elsa som nøktern på dette felt. Hennes bærende teatersyn var at spilte man hovedrolle en dag, ”skulle man bære brett” neste gang - hvilket tonet ned stjernedyrkelsen. Det skilte seg fra tidligere syn ved blant annet Barneteatret, så vel som andre institusjoner i andre verdenshjørner – og det er uvisst hva som er dagens syn ved Barne- og ungdomsteatret? Selv opplevde jeg slikt, og det var slikt. Jeg har hatt større roller ved Barneteatret, etterfulgt av det jeg vil omtale som slash-roller, der ett eksempel er innbygger/ lakris i oppsetningen Charlie og sjokoladefabrikken (1991), hvilket understøtter Nordvangs teatersyn.

Det jeg husker Elsa aller best ved, var hennes oppriktighet. Jeg kom ikke noe nært Elsa, selv om jeg har spilt, etter skrivende stunds opptelling, over 750 forestillinger ved Rogaland Teater (fordelt på Barneteater, og ”voksenteater”). Hun hadde en framtoning som jeg ikke finner noe annet ord for enn oppriktig. På grensen til naivisme, som man gjerne finner hos intelligente mennesker – selv om hun nok neppe var uvettig godtroende. Denne oppriktigheten fortonte seg heller ikke som ironisk (forestilt uvitenhet), men snarere et pedagogisk grep for å gjennomføre det hun trodde på, og hvilke idealer hun indirekte opplærte oss andre i. Jeg har en håndfull kvinner som har betydd enormt mye i mitt liv, og Elsa var en av dem. Men jeg kom henne aldri nær - man klemmer blant annet liksom ikke dronningen. 

Tømmerhogst er en fin hobby

Har alltid likt å arbeide med treverk. 

Lukten av sagspon er ikke så verst, og når man ofte jobber med akademiske kunstferdigheter, kan det være greit å ha en hobby, som er bokstavelig talt mer håndfast. Det er alltid kjekt å se resultater av det man driver med, og tømmer ser man lett resultater av. Knirkelyden av trær som ramler nedover er ikke så verst? Denne helgen og uken i forkant har gått med til vedhugging, og det er frigjørende å ryke energisk inn i treverket. Måtte det bli mer arbeid med tømmer framover, det er god trening også. 

Flott forestilling med Kristian Arntsen

Kristian Arntsen redder verden er befriende. 

Arntsen er som komiker og menneske sjelden vare, han byr på seg selv med både stil og eleganse. Dette er en balansegang som ikke alltid er like lett, men Arntsen håndterer dette utmerket, fra de skrå bredder. Han er på tilbudssiden i showet Kristian Arntsen redder verden. Dette får kanskje ikke fullt utløp i hans personlige betraktninger, som det kanskje kunne vært mer av i showet. Men det et er ikke først og fremst som stand up-komiker Arntsen er viden kjent, men heller som figurmaker. Han er en klassisk komiker, i ordets beste forstand. Han tar karakterene i forsvar, og gir dem varme. Og det er unntaksvis dette blir i en eller annen forstand kjedelig , som kan være av ulike grunner for, generelt. Arntsen innehar en absurditet, og evne til å se de små detaljer i rollefigurene, og det er de små tingene – som humor generelt – hvilket løfter forestillingen og Arntsen, i en særklasse. Mimikken og galskapen er foredlet i anstendige former, og man skal som sagt lete langt mellom slike komikere av dette gode slaget – i ordet god sine alle betydninger. Kostymene og effektmakeriet, parykker og rekvisitter, er akkurat tilstrekkelig til at det essensielle ved figurene treffer publikum. Kristian Arntsen tørr rett og slett ta figurene til den spinnville ytterlighet, samtidig som han beholder roen som entertainer. Kan godt gi denne forestillingen en femmer på terningen. 

Moonshadow

Flott låt! Skrevet av Cat Stevens, her tolket av Mandy Moore. 

Oh, I'm bein' followed by a moonshadow, moonshadow, moonshadow. Leapin and hoppin' on a
moonshadow, moonshadow, moonshadow

And if I ever lose my hands, lose my plough, lose my land,
Oh if I ever lose my hands, Oh if I won't have to work no more.

And if I ever lose my eyes, if my colours all run dry,
Yes if I ever lose my eyes, Oh if I won't have to cry no more.

Oh, I'm bein' followed by a moonshadow, moon shadow, moonshadow

Leapin and hoppin' on a moonshadow, moonshadow, moonshadow

And if I ever lose my legs, I won't moan, and I won't beg,
Yes if I ever lose my legs, Oh if I won't have to walk no more.

And if I ever lose my mouth, all my teeth, north and south,
Yes if I ever lose my mouth, Oh if I won't have to talk...

Did it take long to find me? I asked the faithful light.
Did it take long to find me? And are you gonna stay the night?

Moonshadow, moonshadow, moonshadow, moonshadow.

Låtskriver:                               
YUSUF ISLAM, CAT STEVENS