Elsa Nordvang har betydd mye for veldig mange

Hun var i en årrekke sjef for Rogaland Teaters Barneteater, og hadde det ikke vært for henne hadde nok ikke Barneteatret eksistert i dag, for man skal se langt etter folk av hennes kaliber.

Du finner selvsagt informasjon om henne på nettet – og derfor vil jeg ikke skrive det mest opplagte. Har ikke lest meg opp på Elsa Nordvang for anledningen, derfor kan denne artikkelen overlappe med opplysninger andre steder.

Innledningen er kanskje forslitt, men den er like fullt sann. Elsa Nordvangs standhaftighet reddet nok Barnetatret fra ulike teatersjefers mer verdiløse syn på Barneteatret. Men hun fikk også drahjelp av tidligere tiders kulturstøtte: I gamle dager, for over en generasjon siden, var det slik at institusjonsteatre fikk kulturstøtte ut i fra hvor mange forestillinger, eller antall publikummere, man hadde. Med et barnetater som årlig trakk titusener til teatersalen, betydde det klingende mynt i kassen for teatret, som da kunne kanalisere pengene til andre oppsetninger. Men; dette hadde ikke gått uten Elsa Nordvang, som stort sett årlig var regissør for Barneteater-oppsetningen av høy kvalitet i et sammenliknende perspektiv, og var etter det jeg mener et fremragende organisasjonsmenneske. Barneteatret overlevde, tross omlegging av kulturstøtte blant annet, med Elsa ved roret. Og – det overlevde takket være hennes ryddighet og skikkelighet. Det er kanskje det jeg husker henne for.

I teaterbransjen, som annen kunst, er det enkelte man synes rett og slett  er bedre enn andre - og det er mye subjektivitet i bildet. Elsa hadde også sine favoritter, men med tanke på dette fenomenets utbredthet, vil jeg omtale Elsa som nøktern på dette felt. Hennes bærende teatersyn var at spilte man hovedrolle en dag, ”skulle man bære brett” neste gang - hvilket tonet ned stjernedyrkelsen. Det skilte seg fra tidligere syn ved blant annet Barneteatret, så vel som andre institusjoner i andre verdenshjørner – og det er uvisst hva som er dagens syn ved Barne- og ungdomsteatret? Selv opplevde jeg slikt, og det var slikt. Jeg har hatt større roller ved Barneteatret, etterfulgt av det jeg vil omtale som slash-roller, der ett eksempel er innbygger/ lakris i oppsetningen Charlie og sjokoladefabrikken (1991), hvilket understøtter Nordvangs teatersyn.

Det jeg husker Elsa aller best ved, var hennes oppriktighet. Jeg kom ikke noe nært Elsa, selv om jeg har spilt, etter skrivende stunds opptelling, over 750 forestillinger ved Rogaland Teater (fordelt på Barneteater, og ”voksenteater”). Hun hadde en framtoning som jeg ikke finner noe annet ord for enn oppriktig. På grensen til naivisme, som man gjerne finner hos intelligente mennesker – selv om hun nok neppe var uvettig godtroende. Denne oppriktigheten fortonte seg heller ikke som ironisk (forestilt uvitenhet), men snarere et pedagogisk grep for å gjennomføre det hun trodde på, og hvilke idealer hun indirekte opplærte oss andre i. Jeg har en håndfull kvinner som har betydd enormt mye i mitt liv, og Elsa var en av dem. Men jeg kom henne aldri nær - man klemmer blant annet liksom ikke dronningen.