Har hatt et formidlingsbehov

Det er derfor ikke rart at det ble lærer. 

Alle mennesker skal bli sett - og i det minste ikke få karakteristikker etter seg. Har aldri sett på meg selv som noe karrieremenneske, selv om jeg kanskje har vært det - drevet fram av et ønske om å formidle noe. Da jeg var helt liten ville jeg bli skuespiller. Likte å leke - aldri som en flukt bort fra en selv, men tøyse og tulle - og synge. Senere var det politikk som grep interessen. Slektskapet til teater er kanskje nært, jeg var samfunnsengasjert - som jeg mener teatret også bør være. Ellers var det det rituelle og den gode replikk som var tiltalende. Skriving har alltid vært kjekt, derfor ble vel journalistikk et tredje alternativ. Men husket at jeg tidlig ville bli prest, politimann og bonde - derfor var kanskje ikke skuespiller så unaturlig?

Som lærer har jeg vært opptatt av folk og fag, og er påpasselig med å ikke forkynne personlige meninger - annet enn det som det er en gjengs oppfattelse om, uten at det skal bli selvfølgeligheter.

Husker en venninne på videregående sa jeg ville bli en god lærer, og husker jeg satt veldig pris på dette.

Hvis jeg skal oppsummere med ett ord hvorfor jeg landet ned på partiet Venstre er det fordomsfriheten.

Legger ved et bilde fra Oslo-perioden, tatt av eks-kjæreste, i 2002. En ung mann som ikke vet helt hva han skal bli.  

PS! bildet under er ikke tatt av verken meg eller eks-kjæreste.