Å være i livet, av Halldis Moren Vesaas

Dette: å være i livet,
åpen for ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Down on the corner

Min favorittlåt av CCR.

Tøff melodi og tekst. Flott låt!

Early in the evenin' just about supper time,        
Over by the courthouse they're starting to unwind.
Four kids on the corner trying to bring you up.
Willy picks a tune out and he blows it on the harp.

Down on the corner, out in the street
Willy and the Poorboys are playin'
Bring a nickel; tap your feet.

Rooster hits the washboard and people just got to smile,
Blinky, thumps the gut bass and solos for a while.
Poorboy twangs the rhythm out on his kalamazoo.
Willy goes into a dance and doubles on kazoo.

Down on the corner, out in the street
Willy and the Poorboys are playin'
Bring a nickel; tap your feet.

Down on the corner, out in the street,
Willy and the Poorboys are playin'
Bring a nickel; tap your feet.

You don't need a penny just to hang around,

But if you've got a nickel, won't you lay your money down?
Over on the corner there's a happy noise.
People come from all around to watch the magic boy.

Down on the corner, out in the street,
Willy and the Poorboys are playin';
Bring a nickel; tap your feet.

Down on the corner, out in the street
Willy and the Poorboys are playin'
Bring a nickel; tap your feet.

Down on the corner, out in the street
Willy and the Poorboys are playin'
Bring a nickel; tap your feet.

Songwriters

JOHN C FOGERTY

David Hume, induktiv - og erfaringskunnskap

Med David Hume så kom blant annet rasjonalitet og vitenskap, og arbeidene var og er en inspirasjonskilde for flere andre – fra og med Opplysningstiden.

Ved første øyekast kan hans arbeider forbindes med det 18. århundrets bekymringer, problemer og samfunnsutfordringer. Hans arbeider er regnet for ekstremt viktige. Han la vekt på hvordan hver og ens individuelle erfaring, formet oppfatninger om for eksempel sosiale, økonomiske og kulturelle anliggender – for å nevne noe, men det er altså det observerte som er viktig for Hume. Men man kan likevel allerede nå peke på Humes induksjonsproblem: Hvis det er slik Hume sier, at all kunnskap bygger på erfaring, har Hume erfart all kunnskap? Her kan man igjen innvende at noen handlinger et mennesker gjør er basert på antakelser, og ikke kunnskap – fordi det for eksempel er asymmetrisk informasjon mellom to aktører? Også derfor bør det derfor være moderasjon oss mennesker i mellom. Dette er hele grunnlaget for menneskers verdighet og ukrenkelighet. Denne artikkelen bruker benvevnselsen Hume 1991, selv om dette egentlig er en dansk oversettelse (med kommentarer) av hans verk. 

Humes metodologiske forklaring og begrensninger på vår forståelse

Ifølge Hampsher-Monk var bare toleranse ønskelig i de spørsmålene som ikke man kunne fastslå med sikkerhet var riktig. Dette må ses i sammenheng med datidens religiøse innflytelse – slik at spørsmål som ikke fikk noen tros-svar i skriften (med mofifikasjoner?) stod man fritt i. Og – mange moralske svar kunne man finne her, men det eksisterte også spørsmål som ikke gav entydige svar, og kanskje var det kryssende hensyn? Man kunne ikke observere alt innenfor religiøse spørsmål, og man hadde på den annen side ingen raske svar på uforklarligheter. Dette i seg selv taler vel kanskje for toleranse mellom både troende og ikke-troende? Og – dette koker igjen ned til Humes uttalelse at man sjelden kan, omskrevet, fastslå med 110 prosent sikkerhet. Men mye vet vi.

David Humes tanker – i forkortet form

Innfallsvinkelen til Hume er, som tidligere nevnt, erfaringsbasert – ingen lover kan trekkes uten at vi har erfart dem.  Han snakker foraktelig om hypoteser, men jeg vet ikke helt hvorfor – kanskje er det på grunn av våre fordommer vi utleder dem fra? Men uten før-forståelse kan vi ikke gripe fenomener. Vi har ingen medfødte forestillinger, sier Hume (1991:50). Han skiller seg derfor fra andre tenkere, som mener at vi er født med en sterk og sunn karakter. Der denne bevisstheten framtrer, fra et glemselens slør. Hume skiller mellom inntrykk og forestillinger (Hume 1991:49). Der vil jeg innvende at inntrykk sitter i sjelen, mens forestillinger sitter i hodet. Det er derfor kanskje ikke alltid at vitenskapen kan rasjonaliseres slik det kanskje gjøres på den måten det gjøres i dag. Eksempelvis kan en tenke seg rasjonaliseringsprogrammer i bedrifter, der man har mangelfullt grunnlag fra mange sider – til å trekke kloke valg? Og derfor gjøre Hume til en ubestridt rasjonalist, slik vi i dag forstår begrepet, er derfor usikkert? Samtidig må man være nøktern på dette felt. Hume sier videre at man ikke kan vite noe om noe, før man har følt det i vår bevissthet – det er kanskje hans sentrale syn på erfaring (Hume 1991: 50). Da kan man tenke seg at å lese, høre om hendelser, er tilstrekkelig for denne fornemmelsen. Å lese om ubehag, vekker ubehag. Samtidig kan man derfor konstatere at for mye ubehag i samfunn (å lese) skaper dis-harmoni overfor menneskets natur,.  Derfor er det samtidig viktig med folkeopplysning. 

Årsak-virkning

Hans teorier om årsak og virkning er greie (Hume 1991:50—52). Hume viser til både biljardkuler og historie, da han sier at årsak og virkning også vil gjelde i verdensutviklingen. Det vil være problematisk for et studie som eksempelvis statsvitenskap å proppe det med for mye historie, for dette regnes som to adskilte faggreiner, og statsvitenskapen kan sammenfattes med mange andre  - selv om det finnes overlapping i begge fag. Det er imidlertid et problem for statsvitenskapen med for lite historisk analyse, og det er et problem for historie-faget med for mye løsrevet empiri. På den annen side, kan man ofte ikke innenfor noen av disse fag observere de kausale mekanismene, slik at dette blir vanskelig å sammenblande disse faggreiene i for stor grad. Men å skulle si at det ikke eksisterer kausale mekanismer, er også problematisk. Kausal mekanisme kan defineres som det som binder to begivenheter sammen. Men den største trusselen mot dette igjen, er vanetenkning, at alt bare vil gjenta seg – hva gjelder stort og smått. Det finnes så uendelig mange faktorer innenfor sosial forskning, som gjør det problematisk. Og dette er nok også årsaken til Willochs læresetning: ”Historien gjentar seg aldri, det er fordi man ikke kjenner historien, den vil gjenta seg?” Altså – hadde man kjent alle faktorer, kunne man stanset feilskjær. Likeledes – kjenner man historiens alle faktorer, gjentar den seg ikke – og vil i alle tilfeller ikke være identisk.

Om filosofiens variasjon

På Humes tid var det meste kalt filosofi. Hume snakker om de forskjellige arter av filosofi. Synes det er merkelig at det gjøres en distinksjon mellom samfunnsvesen og fornuftsvesen, av Hume (1991:70). Hvorfor skulle dette være motsetninger?

                                                           Vær filosof, men vær i all din filosofi menneske” David Hume.

Dronningens ankomst

Flott låt! 

Liker en del barokkmusikk. Og – julekomponisten framfor noen er kanskje George Friedric Handel? Hans musikk er blant annet brukt i fotball-øyemed. Men også i jula.

Samhold i holdningsforvirringens tidsalder – en juletale.

Flott låt!

Vi lever åpenbart i en brytningstid. Hvilke verdier, holdninger og prinsipper skal vi ta med oss inn i framtiden. Viktige, enkle og forståelige begreper som samhold, nærhet og omtanke - det store flertallet av oss kjenner fra vi var små, har måttet vike for et jag eller karusell-liknende tilstander, ikke bare på nettet – men i folks hverdag. Dette kappløpet er ikke bare vondt å oppleve innerst inne for de fleste, for ønsker vi det? Ekstra gale er det for dem som i årevis har blitt forbigått. Gapet mellom mennesker har blitt større. Og hva gjelder vår digitale hverdag tror jeg ingen innerst inne har et ønske om å flytte sofakroken sin ut i offentligheten. Vi ser kanskje ikke viktigheten av å bli vernet som menneske? Vi må verne om privatlivets fred.

Vi opplever et veiskille. Mellom organisering og verdimønster fra industrisamfunnet, til nye verdensanskuelser. Ikke alt som er nytt er bra, tenk bare på ballongbuksene? Det sentrale i utviklingen de senere årene har vært selvrealisering. Frigjøring kan være av et gode. Internett har vært en mentalitetsforandring for folk, og de muligheter dette gir den enkelte. Kontroll- og kontortroll-komiteen har i året som har gått, lagt merke til - ikke bare holdningsendring mellom generasjoner, der historien har vist at det ofte er kløfter mellom slektsledd. Men også innad i generasjonene er det forvirring om hvilke verdier og holdninger som er

Bruken av Internett som et revolusjonerende og kjærkomment verktøy har altså brakt sosiale omkostninger, som man kanskje på lengre sikt ser større kostnader ved, enn i øyeblikket. Utmattende eksponering av seg selv MÅ alle bidra til å reversere. Historien har vist at det er gjennom skrittvise og pågående reformer, framfor store omveltninger, som har gjort mennesket fri – uten samfunnssår eller radbrekking av den enkelte. Og vi er inne i en digital revolusjon, vi ikke bare ser gleder ved. Store forandringer skaper frykt i mennesket, slik har det vært til alle tider – menneskets kropp og sinn har kontroll- og kontortroll-komiteen observert ikke forandret seg på tusenvis av år, gjennom artikler lest på nettet. Og da vil heller ikke vår hjerne forandre seg i samme takt med det utleverende eksponeringsjaget påkrever hvis dette skal fortsette. Vi klarer ikke nødvendigvis denne store omkalfatringen. Vi må finne andre måter å løse disse problemstillinger på enn tømming av private anliggender, når man beveger seg over dørterskelen – som det vil si å legge igjen digitale fotspor på Internett.

Noe mellom menneskene er i ferd med å forvitre. Historien har også vist at enorme gevinster har vært oppnådd gjennom teknologiske nyvinninger, tenk for eksempel på den industrielle revolusjon og hvilke velferdsforbedringer dette har gitt. Det er ingen grunn til å tro at den omstilling vi opplever i vår tidsalder er særlig mindre. Vi i kontortroll-komiteen har gjennom artikler forsøkt å vise til skadevirkninger av drastisk samfunnsforandring. Og det er mange forklaringer – jeg skal forsøke meg på en liten analyse om hvordan ting ikke bør være.

Vi hadde mange stimulerende og gode debattprogrammer i forrige årtusen. Men, oppkavet debattkultur fra 90- og 2000-tallets TV-skjermer kan ikke overføres til Internett. Ingen vil ha dritt skriftlig. Dette er ingen enkeltpersoners skyld, men det kan være grunn til å spørre seg: Hva vil vi, du og jeg -  med samfunnsutviklingen? Og - hvilken frihet vil vi ha; Er det et negativt menneskesyn som skal legges til grunn – der vi rakker ned på menigmann og enkeltpersoner i et fora eller foran hele verden, eller vil vi ha de gode, reflekterte og konstruktive meningsbrytninger? Skynd deg å bli kjendis, er det noe som heter. Idag er vi alle kjendiser, og da skal man være ekstra varsom med å raljere over berømtheter – for du er det faktisk selv. Ikke gjør mot andre, det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.

En vits som kontroll- og kontortroll-komiteen har fått med seg, er ”å, ja – du googler deg selv, ja?" Ja, hvem har ikke gjort det? Dette er angivelig et samfunnstabu å snakke om. Men det trenger det ikke være. For hvem er ikke opptatt av hvordan man oppfattes av andre? Pass deg derfor for å komme med sleivete uttalelser, selv om dette kan være svært vanskelig når ditt moralske engasjement tar overhånd. Bruk gjerne ironi som virkemiddel, men gjør det med de beste hensikter – et iboende forsvar for mennesket, som ivaretar den kritisertes selvutvikling. Og – tenk kanskje oftere, dette er ikke ironi, eller her bruker jeg ikke ironi. Han eller hun sier det til meg, oppriktig.

”Man skal henge med, uten raske digitale oppdateringer blir man glemt.” For de fleste, men særlig for dem som alltid har blitt forbigått – kan dette være ekstra tårevått og opprivende. Mange opplever holdningskonflikter. Kjernen i denne problemstilling ligger kanskje en årtusenlang europeiske skillelinje, mellom fellesskap og individualitet. Mellom gammel og ny tid. Framdrevet av nettets vekst, men det er grunn til å være teknologioptimist. Historien har samtidig alltid vist kunnskap kan brukes i uredelige hensikter, og mange av dere der ute har kjent dette på kroppen i 2016. Normoppløsing skal man være forsiktig med. Vi kan ikke tulle med alt, da bryter hele samfunnet sammen i grunnvollene. Vi skal være forsiktig med å kimse av dette. Atferd, som den digitale frihet gir, reflekterer åpenbart tidligere lengsler hos oss alle. Vi ønsker derfor den nye teknologien velkommen. Samtidig – så må man ikke kaste alt ved det gamle på historiens skraphaug. En tidligere framsynt statsminister, Kjell Magne Bondevik, etablerte en Verdikommisjon. Siden vi i vår tid har overlatt mye til den enkelte, kan det i det minste være grunn til å reflektere over, for deg selv, om dette har skapt verdikonflikter i deg? Har internett gjort noe med deg? Reflekterer du over det, skal du vite at det er mange av oss som tenker det samme.

Det store vi er i dag et liberaldemokrati. Vi kunne trukket inn Kardemomme by-loven som en enkel rettesnor. Liberal-demokrati innebærer respekt og mangfold over individuelle forskjeller. Vår frihet avgrenses i utgangspunkt av lovverket, men moralsk kan vi kanskje stille oftere spørsmålet: Er dette godt for meg, er dette egentlig meg – å si slike ting, eksempelvis. Hva er godt for meg?  ”Når nettet blir langt, og kulda setter inn” heter det gjerne. Ja, tenk over det – bidra til enda mer varme i året som kommer. Du har ukrenkelighet, en verdighet –  jeg vil ønske deg en riktig så fredelig jul.  

Klart det!

Ikke alt kan rasjonaliseres og forklares. Og noe er ikke fullt så oppsiktsvekkende. 

Klarsynt: Når jeg ser deg, kan jeg se en 46 år gammel mann. Du er gift, har to barn – bor i Kjøkkenveien 46 B. Ifølge skattekartet kan jeg se at du skatter 98246 kroner til Haugesund kommune, som jeg kan se har noen måker i kommune-logoen, og har et flateinnhold som er kanskje svært – det kan jeg se. Når jeg ser deg, så ser jeg klart for meg at Haugesund er på Facebook. Målformen til kommunen er bokmål. I befolkningsframskrivingen fra SSB kan jeg se at kommunen forventer vekst
i årene som kommer.Du spiller forball på et 2-lag fortsatt,
og når jegser deg kan jeg se at dette er en av hovedopp-
slagene på Google.