Samhold i holdningsforvirringens tidsalder – en juletale.

Flott låt!

Vi lever åpenbart i en brytningstid. Hvilke verdier, holdninger og prinsipper skal vi ta med oss inn i framtiden. Viktige, enkle og forståelige begreper som samhold, nærhet og omtanke - det store flertallet av oss kjenner fra vi var små, har måttet vike for et jag eller karusell-liknende tilstander, ikke bare på nettet – men i folks hverdag. Dette kappløpet er ikke bare vondt å oppleve innerst inne for de fleste, for ønsker vi det? Ekstra gale er det for dem som i årevis har blitt forbigått. Gapet mellom mennesker har blitt større. Og hva gjelder vår digitale hverdag tror jeg ingen innerst inne har et ønske om å flytte sofakroken sin ut i offentligheten. Vi ser kanskje ikke viktigheten av å bli vernet som menneske? Vi må verne om privatlivets fred.

Vi opplever et veiskille. Mellom organisering og verdimønster fra industrisamfunnet, til nye verdensanskuelser. Ikke alt som er nytt er bra, tenk bare på ballongbuksene? Det sentrale i utviklingen de senere årene har vært selvrealisering. Frigjøring kan være av et gode. Internett har vært en mentalitetsforandring for folk, og de muligheter dette gir den enkelte. Kontroll- og kontortroll-komiteen har i året som har gått, lagt merke til - ikke bare holdningsendring mellom generasjoner, der historien har vist at det ofte er kløfter mellom slektsledd. Men også innad i generasjonene er det forvirring om hvilke verdier og holdninger som er

Bruken av Internett som et revolusjonerende og kjærkomment verktøy har altså brakt sosiale omkostninger, som man kanskje på lengre sikt ser større kostnader ved, enn i øyeblikket. Utmattende eksponering av seg selv MÅ alle bidra til å reversere. Historien har vist at det er gjennom skrittvise og pågående reformer, framfor store omveltninger, som har gjort mennesket fri – uten samfunnssår eller radbrekking av den enkelte. Og vi er inne i en digital revolusjon, vi ikke bare ser gleder ved. Store forandringer skaper frykt i mennesket, slik har det vært til alle tider – menneskets kropp og sinn har kontroll- og kontortroll-komiteen observert ikke forandret seg på tusenvis av år, gjennom artikler lest på nettet. Og da vil heller ikke vår hjerne forandre seg i samme takt med det utleverende eksponeringsjaget påkrever hvis dette skal fortsette. Vi klarer ikke nødvendigvis denne store omkalfatringen. Vi må finne andre måter å løse disse problemstillinger på enn tømming av private anliggender, når man beveger seg over dørterskelen – som det vil si å legge igjen digitale fotspor på Internett.

Noe mellom menneskene er i ferd med å forvitre. Historien har også vist at enorme gevinster har vært oppnådd gjennom teknologiske nyvinninger, tenk for eksempel på den industrielle revolusjon og hvilke velferdsforbedringer dette har gitt. Det er ingen grunn til å tro at den omstilling vi opplever i vår tidsalder er særlig mindre. Vi i kontortroll-komiteen har gjennom artikler forsøkt å vise til skadevirkninger av drastisk samfunnsforandring. Og det er mange forklaringer – jeg skal forsøke meg på en liten analyse om hvordan ting ikke bør være.

Vi hadde mange stimulerende og gode debattprogrammer i forrige årtusen. Men, oppkavet debattkultur fra 90- og 2000-tallets TV-skjermer kan ikke overføres til Internett. Ingen vil ha dritt skriftlig. Dette er ingen enkeltpersoners skyld, men det kan være grunn til å spørre seg: Hva vil vi, du og jeg -  med samfunnsutviklingen? Og - hvilken frihet vil vi ha; Er det et negativt menneskesyn som skal legges til grunn – der vi rakker ned på menigmann og enkeltpersoner i et fora eller foran hele verden, eller vil vi ha de gode, reflekterte og konstruktive meningsbrytninger? Skynd deg å bli kjendis, er det noe som heter. Idag er vi alle kjendiser, og da skal man være ekstra varsom med å raljere over berømtheter – for du er det faktisk selv. Ikke gjør mot andre, det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.

En vits som kontroll- og kontortroll-komiteen har fått med seg, er ”å, ja – du googler deg selv, ja?" Ja, hvem har ikke gjort det? Dette er angivelig et samfunnstabu å snakke om. Men det trenger det ikke være. For hvem er ikke opptatt av hvordan man oppfattes av andre? Pass deg derfor for å komme med sleivete uttalelser, selv om dette kan være svært vanskelig når ditt moralske engasjement tar overhånd. Bruk gjerne ironi som virkemiddel, men gjør det med de beste hensikter – et iboende forsvar for mennesket, som ivaretar den kritisertes selvutvikling. Og – tenk kanskje oftere, dette er ikke ironi, eller her bruker jeg ikke ironi. Han eller hun sier det til meg, oppriktig.

”Man skal henge med, uten raske digitale oppdateringer blir man glemt.” For de fleste, men særlig for dem som alltid har blitt forbigått – kan dette være ekstra tårevått og opprivende. Mange opplever holdningskonflikter. Kjernen i denne problemstilling ligger kanskje en årtusenlang europeiske skillelinje, mellom fellesskap og individualitet. Mellom gammel og ny tid. Framdrevet av nettets vekst, men det er grunn til å være teknologioptimist. Historien har samtidig alltid vist kunnskap kan brukes i uredelige hensikter, og mange av dere der ute har kjent dette på kroppen i 2016. Normoppløsing skal man være forsiktig med. Vi kan ikke tulle med alt, da bryter hele samfunnet sammen i grunnvollene. Vi skal være forsiktig med å kimse av dette. Atferd, som den digitale frihet gir, reflekterer åpenbart tidligere lengsler hos oss alle. Vi ønsker derfor den nye teknologien velkommen. Samtidig – så må man ikke kaste alt ved det gamle på historiens skraphaug. En tidligere framsynt statsminister, Kjell Magne Bondevik, etablerte en Verdikommisjon. Siden vi i vår tid har overlatt mye til den enkelte, kan det i det minste være grunn til å reflektere over, for deg selv, om dette har skapt verdikonflikter i deg? Har internett gjort noe med deg? Reflekterer du over det, skal du vite at det er mange av oss som tenker det samme.

Det store vi er i dag et liberaldemokrati. Vi kunne trukket inn Kardemomme by-loven som en enkel rettesnor. Liberal-demokrati innebærer respekt og mangfold over individuelle forskjeller. Vår frihet avgrenses i utgangspunkt av lovverket, men moralsk kan vi kanskje stille oftere spørsmålet: Er dette godt for meg, er dette egentlig meg – å si slike ting, eksempelvis. Hva er godt for meg?  ”Når nettet blir langt, og kulda setter inn” heter det gjerne. Ja, tenk over det – bidra til enda mer varme i året som kommer. Du har ukrenkelighet, en verdighet –  jeg vil ønske deg en riktig så fredelig jul.