Mitt råd til KrF

Etter det som har hendt det siste døgnet tror jeg KrF knyttes sterkere til regjeringen. Hvis Hareide står på sitt, kan det bli et Ap-,Sp-, KrF-samarbeid i 2021. Spennende blir det å se hva som skjer i mellomtiden, jeg tror ikke KrF ser seg tjent med å felle sittende regjering.  

Et parti som KrF kan etter mitt skjønn samarbeide om budsjetter, lovsaker og delta i regjerings-samarbeid med både Høyre og Ap. Da Knut Arild Hareide offentliggjorde hans veivalg til valget 2021 (langt fram!), så pekte han på Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Dette kom på et veldig tidlig tidspunkt, men ikke nødvendigvis for tidlig. De kunne brest seg og vist muskler i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene, i de tre (om en flere) gjenstående budsjetter. Et ønske om å felle sittende regjering var imidlertid dråpen som fikk begeret til å flyte over – for så vel KrF-ere, som utenforstående. Ikke bare skulle man samarbeide med Arbeiderpartiet, men Erna skulle styrtes.  Man feller ikke en populær regjering, så fremt man ikke står veldig langt fra dem i politiske spørsmål. KrF burde heller spilt en konstruktiv opposisjonsrolle – og «gjort alt de kunne» for å få til et videre budsjett –samarbeid. Ja, de kunne kanskje til og med fått til en samarbeidsavtale fram til valget, slik de hadde i forrige Stortingsperiode. Samtidig kunne de gått til valg på et annet alternativ. 

Venstredreining i regjeringen

De kunne forsvart et borgerlig samarbeid under den begrunnelse at de ville trekke den økonomiske politikken til venstre, samt beskytte de tradisjonelle verdisakene – som er noe kolliderende overfor alle de tre andre ikke-sosialistiske partiene. Men - som vi tidligere har erfart er ikke Knut Arild Hareide særlig konservativ i verdispørsmål, og har derfor mindre til felles med høyresiden enn andre KrF-ere. At han samtidig står lenger til venstre i økonomiske spørsmål enn andre KrF-ere, som i utgangspunktet er mest venstreorientert i borgerlig blokk, kompliserer dette bilde av samarbeidet med høyresiden, som nettopp vanskelig.  At Knut Arild Hareide ser ut for å ha mer til felles med enkelte SV-ere enn FrP-ere i verdisaker illustrerer Hareides ønske om å søke samarbeid til venstre. Selv om Hareide kort tid etter kunngjøringen om samarbeid til venstre avviste mulig regjerinsdeltakelse med SV, er det ikke en umulighet: Dette hadde nok vært musikk i ørene til eksempelvis den tidligere SV-politikeren Berge Furre, som vel kan karakteriserer som en kristen-sosialist.

KrF er ingen selvfølgelighet

Kanskje er det noen  velgere å hente i det sosialistiske landskapet, det er det nok. Ikke at velgertaktikk er ekstremt viktig, det kan være handlingslammende. Men velgere betyr også gjennomføringskraft. Mitt poeng er at det er langt flere velgere å hente til høyre – for KrF – i Høyre og FrP, dernest Venstre. Et wild guess tror jeg KrF ed denne venstremanøveren kan strekke seg til et 5,5 % parti. Hadde de gått til høyre tror jeg oppslutningen raskt kunne komet oppi 8 prosent – men dette er uvisst slik saken per lørdag er blitt kludret til. KrF kan nå oppnå flere målinger under sperregrensen. Og – da tror jeg Knut Arild Hareide må telle på knappene. Danmark er ikke noe ukristelig land, men der har altså KrFs søsterparti forsvunnet for omtrent 15 år siden. Jeg vet ikke hva deres feiltrinn var, men et kristeligdemokratisk parti, i et land med et konservativt parti, er ikke selvsagt. Konservative og kristeligdemokrater tilhører som kjent i den felles europeiske partifamilie. Ser man til Sverige er Kristeligdemokratene der tydelig borgerlige, og er et svært relevant parti på borgerlig side.

"Ingen kommer undan verken politiken eller KrF"

Noen som har greie på norsk politikk har uttalt at regjeringssamarbeidet ikke har vært heldig for Venstre – og derfor bør KrF utebli. Denne analysen mener jeg er langt fra riktig. KrF og regjeringen kunne ført en politikk som ligger lenger til venstre – enn nåværende, i et parti hvor tillitsvalgte ikke har en entydig plassering langs den høyre-venstre dimensjon. Å dreie den økonomiske politikken lenger til venstre hadde også vært en glede for partiet Venstre, derfor kunne begge disse to sentrum-høyre partiene tjent på et samarbeid, i regjering. Og i verdisakene – som nødvendigvis ikke Hareide er en del av, og finner modererende holdninger i Venstre, på tross av ukloke abortutspill –så kunne KrF fått støtte i deler av Høyre og Frp.Det er samtidig litt underlig at Krf velger venstre av fellesskapshensyn, en stor del av KrFs politiske aspekt. Nå er det imidlertid slik at denne regjeringen bruker flere oljekroner og har større budsjetter enn tidligere, som nettopp sluses inn i fellesskapet. Vil KrF være med på dét laget? KrF kan fortsatt spille hovedrollen i norsk politikk – i mange år framover.