«Rørende og skummel Lion King»

Flott versjon, særlig Circle of life: Flott låt!  

I sommer har jeg sett Lion King, versjon 2019. Har aldri sett filmen tidligere. 

Vil anbefale å se denne gripende historien, som jeg gjerne kunne gitt seks øyne på terningen. Jeg så den i norsk versjon og det er meget vellykket norsk tale.

I tillegg til engasjerende historie, har filmen gode replikker – som jeg ofte synes er svakheten med norsk film; replikker med livsvisdom.

Jeg sitter igjen med flere replikker,
i tillegg til den elegante historien.
Historien forteller mye, blant annet
om vennskap, lojalitet og trofasthet

 – og oppgjør imot urettferdighet,

alt som hører med med i livet,
og det å være menneske.  

Historien er viktig og oppbyggelig.

"En kort vise om tinnsoldaten med frue"

Låt! Fra Vellyst og vemod

To store stemmer i verdens merkeligste duett

Flott låt!

Jeg er fan av Tom Jones og Luciano Pavarotti. Men at de skal konkurrere om Delilah…

Pavarotti er nok den største stemmen i min/ våres levetid, jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve en liknende størrelse noensinne.

Men når en annen ruvende stemme, konkurrerer om Delilah, imot Pavarotti, er det hele ganske morsomt. 

Ricky Gervais og Extras

En serie jeg har et lattermildt forhold til, av flere Ricky Gervais- ting, er Extras.

Extras gjennomgangstema og -personer er folk som bedriver statisteri. 

I den sammenheng sveiper Ricky Gervais innom ulike sjangere, med de samme «unike» statistene. Nå er dette litt i hyrten og styrten, jeg vil nok komme tilbake til Extras. Men en av episodene, blant de beste, er en parodi på elendig sitcom. Enkelte episoder og sekvenser er virkelig gode parodier over skuespillerbransjen. 

Her kommer vignetten, du kan jo selv søke opp episoden? Flott klipp!

Revy skal være i farger

Med noen ytterst få hederlige unntak finnes det ikke et revyklipp jeg liker i sort-hvitt. 

Flott klipp!

Det går et humorskille i Norge, og sikkert skiller innenfor andre områder, da fargefjernsynet kom til landet. Siden jeg av det selvbiografiske materiale skriver om stort sett barndom, henter jeg også klipp jeg husker fra tidligere tider – som blant annet har inspirert meg. Dette innslaget har rystet meg. 

Jeg har et tidligere sted på bloggen skrevet at det finnes ett og annet humorinnslag (i svart-hvitt) som er hjerteskjærende. Og jeg sikter her til to numre, spesielt. Og – det mest rystende for meg, som barn, er det jeg vil vise nå – som sikkert er kjent for noen.

Det er et nummer med Kari Diesen og Arvid Nielsen, som jeg ble grepet av i svært unge år. Vet ikke helt hvordan det skal beskrives – men det handler åpenbart om fattigdom. I tillegg er det en svært «tom» og «fortettet» stemning i innslaget, som selv et barn opplevde som «meningsløs.» Det kan være greit å ta med seg i en tid preget av velferd og vellykkethet. For - det finnes fortsatt folk som ikke har det bra, verken materielt, eller opplevd lykke i tilværelsen. 

Dette er altså norsk revy i eksistensialistisk utgave. 

"En til, for å feire"

Hadde gleden av å jobbe med en dirigent en gang, som jeg i dag mener er ansatt som dirigent på Den Norske Opera. Etter en viss øvingsmengde, og vi presterte bra, sa han alltid: «Vi tar den en gang til, for å feire.» Det synes jeg da er en fin tanke?

Jeg kan bruke det overfor Vazelina Bilopphøggers, for vi tåler en sang til av dem, fra det aller beste – for å feire: Flott låt!

Odd Nordstoga er råflink

Liker mange av hans sanger, som mange andre. Selv om jeg har vært med å tøyset og raljert litt med 

han, er det gjort med hjertevarme og omtanke. For helt uten belegg er det vel ikke? Glede og raljering er vel en del av liberaldemokratiet? En av mine favorittlåter er denne: Flott låt!

Gudstro?

Jeg har da det - selv om jeg ikke har så lyst å angi så mye. Jeg har ikke noen finkjemmet tro, men anser meg som kristen. Blant annet siden vi befinner oss innenfor den Vestlige kulturkrets. Noe tanker har jeg om det, men noe vil jeg ha privat. Men; Flott låt, med James Last: Flott låt!

Bill. Mrk: Hustru og familie

Jeg vil gjerne stifte familie. Hvem det blir med, er foreløpig usikkert. Kanskje er det ei jeg allerede har møtt, kanskje ikke. Eller kanskje hun kjenner meg likevel – gjennom Riksbladet?

En annen favorittlåt

Denne sangen synes jeg er råbra, og det er ikke rart de har fått betegnelsen supergruppe: Flott låt!

Komparativ metode – alltid best?

 - En artikkel om vitenskapsteori.

Komparativ metode betyr sammenliknende metode. Sammenlikning gjør vi hele tiden, om vi sammenlikner aktører, institusjoner eller strukturer. Denne artikkelen vil drøfte komparativ metode innenfor rammen av statsvitenskap, til dels historie.

Det er spennende å sammenlikne, men det byr også på utfordringer. Sammenlikning gjøres ofte for å teste hypoteser, men det kan gi oss nye teser – som kan være teoriutviklende. Det kan være med utgangspunkt i statistikk, eller historiske case – for å nevne noe. Særlig innenfor statsvitenskapelig forskning har komparativ metode vokst fram i de tilfeller vi har med et fåtalls enheter å gjøre, såkalt «liten N.» Men undersøkelsene skal være systematiske. Vi skal her gjennomgå noen hovedsyn på komparativ metode, som har utviklet seg de siste tre tiår. Ikke alt nevnes nå, men jeg vil komme tilbake til det i andre artikler. Innenfor statsvitenskapen kan de fåtalls enhetene være eksempelvis revolusjoner eller post-kommunistiske regimer. Noen analytikere mener til og med at den komparative metode alltid er best, for å undersøke fenomener. Siden komparativ metode innebærer et fåtalls enheter, utgår statistisk som metode. Jeg vil i denne artikkelen drøfte påstanden hvorvidt «komparativ metode – alltid best?»

Kvalitative eller kvantitative teknikker? 

Til det vil jeg si at jeg ikke kan avgjøre om komparativ metode alltid er best innenfor statsvitenskapen eller historie. I kvantitativ metode teller man, veier man, fenomener. I kvalitativ metode ligger veien mer åpen for fenomener som ikke kan veies, eller telles, også kan undersøkes. Man kan innenfor komparativ metode ha muligheter til å undersøke flere variabler, enn hva tilfellet er ved en statistisk undersøkelse. På den andre side, selv om vi undersøker flere variabler, kan det være noe særkjennetegn ved fenomenet, som en undersøkelse ikke fanger opp – noe som også vil være gjeldende med et større antall, statistiske enheter. Men å påberope seg svaret på hvorfor et fenomen inntreffer, foreta en generalisering, kan dét være mer innlysende for den komparative metode, siden man står overfor et begrenset antall case, med de muligheter det innebærer for å undersøke disse case nøyere. Innsigelsen mot et lite antall case, er at det er vanskeligere å trekke generelle slutninger fra det, fordi vi står overfor et lite antall enheter eller eksempler. Overføringsverdien til det generelle kan synes begrenset. I en stor kvantitativ undersøkelse, med mange case, kan vi si at resultatene er – hvis de er det – statistisk signifikante. Man kan i disse tilfellene overse mye, som har vært relevante for de ulike utfall. Men her kommer det noe interessant, det kan være en feilslutning. Fordi man i en statistisk undersøkelse kan peke på variabler – som viser fellestrekk mellom de ulike undersøkelsene – eksempelvis variabler som må gi bestemte utfall for at et fenomen skal inntreffe. Kvantitative undersøkelser kan derfor være gull verd, hvis vi skal peke på variabler som må være til stede, for at et fenomen inntreffer.

Konklusjon

Jeg vil ikke si at kvantitative undersøkelser alltid er best, når man skal foreta sammenlikninger. Men å si at komparativ undersøkelse, med et fåtalls case og kvalitativ måling, alltid er best, er i like stor grad en feilslutning. Kvantitative undersøkelser kan derimot være best for å undersøke hvorvidt en eller noe fåtalls variabler er viktige hvorfor et fenomen har statistisk innvirkning, hva som må være til stede for at noe skjer - på tross av begrensninger, også ved denne metoden. 

Eventyret om den vidunderlige kartoffel

Barne-TV synes jeg er best når de klarer å kombinere underholdning med det informative. Det er nemlig viktig å lære noe som barn også. Et Barne TV-program jeg husker, blant annet fordi jeg har det på teip, støtte jeg på, på Youtube.

Det er historien om poteten. En fascinerende fortelling, selv om tiden har tæret på animasjonsfilmen. Det er blant annet historien om utplyndring, fattigdom og velstandsvekst. Jeg likte veldig godt denne tegnefilm-dokumentaren, som barn. Denne utgaven er på dansk, men på NRK var den med norsk tale – i sin tid: Flott klipp!  

Nye nasjonale retningslinjer for «Vri åtter»

Det nye nå er at du kan vri med 7 og 3.

-          Det du gjør, er at du deler ut 3 til 5 kort, til hver av spillerne. Noen kan få 2, andre 8.

-          Spillet består mellom 2 til 6 spillere, og du bruker en normal hyttekortstokk. Det vil si at essensielle kort mangler.

-          Hensikten er å bli kvitt samtlige kort ved å følge farve eller verdi på øverste kort i bunken   eller   å skifte til en annen farve («vri») ved hjelp av en åtter, tre og syv, eller et kort med samme verdi   som ligger øverst i bunken. Så vrir du deg fram til seier 😊