Mål med tilværelsen

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke har vært noe særlig karrierebevisst. Det stemmer, selvsagt. Samtidig har jeg ved ulike tidspunkt hatt yrkesdrømmer.

Jeg har tidligere blogget om dette, så det er bare å bla seg bakover i Riksbladet.

På ett tidspunkt har jeg, i tillegg til det tidligere nevnte, hatt et ønske om å bli dirigent. Da var jeg noe eldre, men også det var i barneskolealder. Jeg har aldri sett på meg selv som musiker, men dirigent - ja, hvorfor ikke?  Men - jeg tenkte nok at en enkel kar fra Hinna neppe kunne bli dét. Det var vel da Kontrapunkt (med Sixten Nordstrøm) hadde sitt høydepunkt, og jeg lånte strikkepinner av mamma som dirigentstav. Jeg husker jeg likte å være inni musikken, med blant annet temposkifter i verkene.

Jeg synes folk svært gjerne må ha et yrkesmål. Samtidig mener jeg folk tenker for lite kreativt hvis ikke dette går i oppfyllelse, for man besitter stort sett egenskaper som kan brukes til andre formål.