Norge – på vei imot bondekultur?

 - En 1. mai-kronikk 

Kulturutviklingen i Norge mener jeg er lite gunstig for landet, eller er jeg blitt gammel nok til å forstå det typisk norske? Jeg mener likevel det er mange trekk som tyder på det førstnevnte; Vi er i ferd med å få en kulturkodeks, som likner et bondesamfunn.

Det er mange innfallsvinkler til å snakke om dette temaet. Jeg har i utgangspunktet ikke det teoretiske grunnlaget for å snakke om dette, annet enn det jeg finner etter raske søk på internett. Jeg tror på den annen side at problemstillingen heller ikke forskes mye på – selv om man burde. Jeg mener det absolutt er hold i å hevde dette; at Norge er i større og større grad på vei imot en allmenn bondekultur, det mest negative ved det rurale liv, som brer seg som en folkekultur.

Man kan finne belegg for dette ved å se på Senterpartiets sterke oppslutning på 15 %. Det er ikke alt ved Senterpartiet som er gale, blant annet appellerer de til en viss nasjonal enhet, som absolutt har sine oppsider. Men nedsiden er at verdier, eller kanskje enklere fortalt, mangel på prinsipper, fører til et agrarsamfunn – som ikke er et gode for den moderniteten i prinsipper, verdier og holdninger vi bør møte verden med, for både konkurransekraft og vælvære. For møtes vi hverandre med felles-europeisk tenkning?

Man skal ikke langt utenfor Oslo (og Stavanger) før man møter på bondeholdninger, og kanskje er heller ikke de nevnte storbyer heller upåvirket av dette fenomen?

Norge står utenfor EU. Det mener jeg er hovedforklaringen på fenomenet. Dette er ikke en artikkel for EU-medlemskap, men det har absolutt sine negative sider ved å stå utenfor. Blant annet trekker vi oss mer og mer vekk fra Europa, og blir et særere folkeslag i nord – uten å delta i det dannelsesprosjektet som EU tross alt også er. Dette kan ikke nødvendigvis leses i offentlige budsjetter eller protokoller – men det preger vår hverdag, i måten vi omgås hverandre i storsamfunnet.

En bondekultur kan leses ut i fra en ensidig næringsstruktur, der vår råvareindustri (særlig olje og fisk) dominerer. Vi har vanskelig med å etablere noe storstilt annen næringsstruktur i dette landet, og klarer vi det, i mindre skala, skal du ikke se bort i fra at det er med offentlige stønader og hjelp. Jeg mener at mangelen på en gunstig næringsutvikling i Norge skyldes mangel på kultur/ grunderkultur eller næringsforståelse.

Forholder vi oss til hverandre som om vi var bønder? I motsetning til dette, møter vi hverandre med europeiske og særlig Vestlige verdier og holdninger – eller virker den siste setningen nokså gresk for de fleste? (for å bruke et passende uttrykk?)

Hva er bondekultur? Det er vanskelig å definere. For å bruke noe som tidligere er berørt i Riksbladet, handler bondesamfunnet blant annet om å ikke å bli pådyttet bylivets kulturkodeks. Dette kan ses på som dannelsesholdninger – uten at jeg ønsker at leseren skal tolke begrepet dannelse strengt. Men man man kan gjerne se en motsetning/ konfliktlinje mellom bondekultur og urbanisering. En bondekultur kan defineres som hva som er karakteristisk for bondestanden. En urban kultur kan ses på som en kultur som kjennetegner byborgeren. I denne forbindelse – er vår folkekultur mer preget av en bondekultur, eller vår vestlige verdens kulturarv? Jeg mener det førstnevnte. Av ord jeg gjerne knytter til bondekultur, selv om de er negativt ladet, er egenrådighet, selvbestemmelse – og hevdelse, mangel på verdimessig og prinsippiell tenkning ut i fra teori eller dannelsesaspekter, og et sterkt vern omkring seg selv – som i ytterste konsekvens bidrar til blant annet maktkamp. Det sistnevnte krever en litt mer teoretisk redegjørelse, enn hva som er gjenstand for i en kronikk. Men jeg mener det er riktig.

Noen har pekt på motsetningen mellom bondekultur og kystkultur – en implisitt motsetningen mellom sentrum-periferi. Kontakten med utlandet er mer utpreget langs kysten, enn i innlandet, er premisset. Det kan godt være, selv om min påstand er mer dyptgripende og skjærer på tvers av disse skillelinjer.

Jeg synes det er grunnlag for å hevde at Norge i sin delvise isolasjon – selv om vi skryter av en åpen økonomi – ikke er særlig integrert i det europeiske fellesskap på ikke-økonomiske områder.