En skuespiller jeg likte godt, mens han levde…
Har sett han
i Riket. Har sett dokumentaren han spilte inn like før hans bortgang,
der han forteller om skuespillertriks. Og jeg har sett ett og annet innslag med
han.
Det jeg
husker spesielt fra dokumentaren er særlig en historie; Han forteller at han på
teaterprøver går med hendene bak ørene, for å så bruke dem til å skyve ørene
framover. Dette fordi skuespillerkunst i stor grad handler om å lytte,
som mye annet i livet. Han forsøker med dette å innånde motspillerens replikker,
for å derigjennom få andres replikker under huden. Han skal dermed kunne
respondere og spille scenene bedre. Men det kan jo føyes til, at dette kanskje
kan være rart for motspilleren, som hele tiden må forholde seg til en kollega,
med hendene bak ørene? Noe eksentrisk, kanskje…
Ellers er
det en morsom-rar sekvens da Jaregard tolker svensktopp-schlageren «Dover-Calais,»
med den største eksistensialistiske innlevelse. En ganske likefram tekst, får
her altså en svært inderlig tolkning.
De to utdragene
jeg har skrevet om, legges ved under. Dvs - fra skuespillerdokumentaren legges ved et kortere klipp, om den sceniske pauseringen. Har du en skuespiller i magen, anbefales hele dokumentaren:
1. Dokumentar om skuespillerkunst, ved
Ernst Hugo Jaregård: Flott klipp!
2. Dover Calais, ved Ernst Hugo Jaregård:
Flott klipp!
No comments:
Post a Comment