Gleder meg til gjenåpning av Moss Lufthavn, Rygge

Det er iverksatt planer for gjenåpning av Østfolds egen flyplass, 2023 ("Viken," red.anm.). Dette ser vi fram til: Artikkel i Wikipedia.

Concerti Grossi No. 9, Op. 6 HWV327: II. Allegro

 En fin komposisjon: Flott låt! 

Tre REM-favoritter

 Et 90-talls-band jeg var begeistret for. Særlig to CD-er. Tre gode sanger fra dem kan jeg rangere.

1.      Sidewinder sleeps tonight

2.      Man on the moon

3.      Loosing my religion

Poul Schluter (1929 - 2021) – del 1: Fra pjokk til Folketingsmedlem

Tønder.

Poul Schluter er sønderjyde. Det betyr at han er født og oppvokst i det sørlige Jylland. Hans far,
Johannes, ble født i Nord-Slesvig, i den tyske tidsalder. Hans mor, Else, kom til verden på Fyn – Danmarks midtre av i alt tre øyer/ halvøyer. Akkurat som sin far hadde han Tønder som fødested. Få kilometer fra den dansk-tyske grense. Faren tjenestegjorde to år i den Første verdenskrig, perioden 1916 – 1918. Han fortalte aldri om hva han hadde opplevd under krigen – ved fronten til Frankrike. Han ble satt til å være telegrafist – «funker.»  Det gikk ut på, at han sammen med en kamerat skulle kravle seg så tett på franske stillinger som overhodet mulig, og derifra rapportere tilbake, hvordan de tyske kanoner skjøt. Han forsøkte å glemme krigsopplevelsene, og ville nødig gjenopplive dem ved å gjenfortelle fra opplevelser. 

Oppvekst på Jylland

I Pouls barndomsår i Tønder, bodde de ikke langt fra besteforeldrene. Poul besøkte dem nesten daglig. De var enkle og jordnære mennesker, der bestefaren blant annet var en talentfull gartner. I høy grad bidrog de til at familiens økonomi kunne henge sammen, ved deres enklte levesett. Bestefaren snakker tysk, og uttalte en gang; «Der junge mochte einmal Statsminister werden.» Poul Schluter trodde ikke hans politiske interesse ville nå så langt.

Faren, moren og deres relasjon

Mens han studerte jus, opplevde han at hans bestefar ble alvorlig syk. Og sykehusinnlagt. Han døde senere av dette, et tap som gikk inn på Poul Schluter. Faren døde så altfor tidlig, i en alder av 67 år.  Poul Schluters far gikk – som alle – i tysk skole. I Tønder. Deretter kom han i kjøpmannslære. Den Første verdenskrig foregikk ikke på tysk territorium, og derfor var følgene av krigen mindre, og annerledes, enn hva tilfellet var i 1945. Faren reiste først til Flensborg – som er en grenseby mellom Danmark og Tyskland. Han reiste så til Tønder, og fikk omsider jobb hos en landkjøpmann på Fyn. Han lykkes, fordi han av sin mor hadde lært det danske språket. Else Holmskov – som 3. april 1929 ble hans mor – var datter av Maren og Peter Holmskov. Morfaren var opprinnelig utdannet slakter. Hans drøm var å bli landmann, og han klarte det. Han var født med et sen-etternavn, noe han mislikte – og brukte sine første midler til å kjøpe etternavnet Holmskov. 33 kroner og 33 øre var prisen han måtte betale. I nærstående familie til Poul Schluter var de fleste Venstremenn, som gårdeiere i Danmark flest. Poul Schluter har flere ganger sagt, at det nest-beste man kan gjøre i livet, er å stemme Venstre. Poul Schluters mor – Else – gikk i skole i Svendborg. En særdeles anerkjent privatskole. Moren var dyktig, etter å ha vært elev ved skolen i et par år, ble hun selv lærer. Hun var fylt med energi og målbevissthet. Hans foreldre var enormt flittige og arbeidssomme, og de jobbet i fellesskap. Han tilbrakte mange ferier hos mormor og morfar i Hesselager. Han beundret veldig sin morfar – som gav Poul Schluter et råd; «Samme hva du blir i livet, men bli nummer 1 på ditt område. Det er det viktigste.» Dette var hans livsinnstilling.

«Vi snakker da sønderjysk.»  

Poul Schluter ble – som nevnt – født 3. april 1929. Det er det samme dag som Helmut Kohl, men Helmut Kohl var ett år yngre. Dette ble Poul Schluter oppmerksom på 53 år senere. Tønder var en av de fire Sønderjyske kjøpssteder, som hadde det største tyske mindretall av de fire byene. Det preget dagliglivet alle steder. Moren kan fortelle at Poul i 5-6 års alderen, snakket vel så godt tysk – som dansk. Og det var naturlig, fordi de fleste lekekameratene han hadde, var fra tyske hjem. Sønderjylland ble gradvis mer og mer dansk, i årene 1920 – 1940. Poul Schluter ser tilbake som blandingen av disse to kulturer, som et gode. «Man får en ekstra streng på buen,» har han uttalt. Man sier gjerne at i Tønder var det et vertshus per 49. innbygger, og foreninger florerte. Da han ble større, da han ble ung mann – bodde de i Harderslev, der han også ble foreningsmenneske. Det er den best tenkelige vugge, hvis man ønsker dyptgående engasjement i samfunnslivet – har han uttalt. Det er en trening i demokrati på gulvet. Der, hvor det begynner.

Sønder-Jylland

Sønderjysk er et eget språk – i tillegg til tysk og dansk. Da Statsminister Jens Otto Krag i 1965 besøkte det tyske gymnasiet i Aabenraa, spurte han elevene, om de snakket tysk eller dansk i friminuttene. «Vi snakker da syndejysk,» svarte de. Poul Schluter vendte stadig tilbake til Tønder, i voksen alder. Kroene, dikene, landskapet – og de frisiske kultur. I eldre dager var Tønder en sjøfartsby – med de impulser det brakte med seg. Byen Tønder kan utvise en enestående arkitektur, som er uten sidestykke i Danmark. Det er mange kjennetegn på innflytelse sørfra – blant annet også Holland. Poul Schluter betoner viktigheten av å kjenne sin fortid, for derigjennom skape røtter og trygghet til  handlekraft. Vår fortid kan forstås i konteksten av lokalhistorie og egen livshistorie – blant annet. Selv betraktet han seg som sønderjyde, og forteller villig om sin egen og families historie. Sønderjyden går for å være steil. «Jeg er født i Tønder, jeg er sønderjyde» - er gjennomgangsfrasen i enkelte kapitler. Allerede i en alder av syv, flyttet han med sin familie til Haderslev, som var byen hvor han var pjokk og ungt menneske. Da han besøkte sin oldefar i Visby, stod døren åpen – man fant det ikke for godt å låse døren. Det syntes barna – deriblant Poul – var svært artig. Faren fikk agentur for Korsør Margarinefabrikk. Faren tjente mye etter datidens standard, 12.000 kroner. Det var fyrstelig lønn, med dengangs pengeverdi, og familien kunne legge midler til siden. Da Poul ble større, snakket faren ofte om viktigheten av å spare til alderdommen, slik at man ikke endte opp i kummerlige forhold. Faren var ingen beundrer av embetsstanden, og syntes de hadde vel høy pensjon, og sett i lys av trygge forhold. Faren solgte agenturvarer til bakere og kjøpmenn, over hele amtet/ fylket. Faren hadde både temperament og sjarm, og alle kjente hans måte å ta farvel på; «Hold deg munter,» var det siste han sa før han skiltes fra menneskemøter. Moren tok seg av bokholderiet, og telefonsamtaler med kunder.

Nazistene inntar Danmark

Under den tyske beleiringen av Danmark, var det rasjonering – likeså som i Norge. De fleste varer ble den gang kjørt med rutebilene, i mangel på bensin for privatpersoner. Senere opererte man med egen lastebil og sjåfær i firma-øyemed. Det fantes ingen supermarkeder den gang, men til gjengjeld baker og kjøpmann i hver eneste gate. I dag er situasjonen en ganske annen. Under tyskernes okkupasjon var mange dagligvarer rasjonert. Rugbrød, franskbrød, margarin, smør, kaffe og sigaretter. Når faren leverte disse varene, mottok han kuverter med rasjoneringsmerker.

Tidlige ungdomsår

Etter fjerde klasse i folkeskolen, ble det tid for ungdomstrinnet , selv om dette hadde et annet navn den gang (mellemskolen.» Deretter bar det til gymnasiet i Haderslev; Haderslev Katedralskole. Skolens valgspråk var det latinske uttrykket «Patriæ et Literis,» som elevene skøyeraktig oversatte som «pæretrær i litervis.» Lærerne omtaler Schluter som «festlige personligheter.» Schluter var på denne tid ikke særlig flittig på skolen, men han ble forbannet over lærere hvis medelever ble systematisk dårlig behandlet. Han gjorde det i starten dårlig på matematikklinjen, og flyttet omsider til språklinjen. Matematikk var aldri den store lidenskapen for Poul Schluter – som mange år senere skulle stå for gjenreisingen av dansk økonomi. Som 11-åring ble han speider, og han klatret i dét systemet. Han dyrket atletiske ferdigheter i Haderslæv Idrætsforening. Hans favorittøvelse var lengdehopp, og fikk derav en varig kneskade. Han var opptatt av politikk og samfunnsforhold, og var 11 år da tyskerne innvaderte Danmark. Han ble medlem av Konservative Gymnasiaster under krigen, 14 år gammel.

Konservative miljøer

Som stor gutt var han selvsagt preget av sine foreldres holdninger og miljø. Selvstendige næringsdrivende i byene var som regel konservative. De fleste i hans omgangskrets, deriblant kamerater, var for det meste konservative. I disse tider var klassestemmegivingen mer predikerende enn hva tilfelle er i dag, der det øvre lag automatisk, stort sett, stemte konservativt. Under den tyske beleiringen ble John Christian Møller, den konservative lederen, Schluters helt. Vi hørte og leste om store folkemøter, hvor han talte tyskerne midt imot - og oppfordret til nasjonalt samhold og folkelig motstand. Det var fra dette utspring motstandsbevegelsen vokste. Det var på denne tid en egen dansk regjering, som varte fra før krigen – hvorpå man valgte en annen strategi enn eksempelvis Norge; Danskene samarbeidet med tyskerne.

Gymnas under okkupasjonsårene

Tyskerne tvang imidlertid Møller til å gå av som handelsminister, og senere at han trakk seg Folketinget. Det var den gang et ganske annet Danmark, enn hva tilfellet er i dag. Den gang var skattetrykket på 14 prosent. De unge bar i seg tanker om bedre undervisning være læresteder, bedre sykehus, mer sosial trygghet. Og – de ønsket seg ikke et nytt 9. april (invasjonsdagen). Hans gymnasår blir av han selv beskrevet som praktfulle. Han drev med speiding, atletiske adspredelser, tennis, Den konservative bevegelse, samt klaverspill og musikkglede. Selv hadde han noen romantiserende tanker om å bli klassisk pianospiller – siden han drev med piano. Han var seinere glad for at hans pianolærer rådet han til å ikke ta den løpeveien, da han mente det skortet på det helt store talentet. Senere ble han oppmerksom på at Polen en periode hadde en blendende klavervirtuos, som senere ble Statsminister; Paderrewski. Han var – ifølge Schluter – bedre på klaveret enn som Statsminister. Poul Schluter framholder at han ikke var så verst pen den gang, og hadde sjarm – noe som skaffet han mange kjærester i studietiden. Han omtaler kvinnene gjennom livet som essensen i hans tilværelse. Han medgir at han har opplevd gleder og sorger, ved hva kjærligheten gir.

Frigjøring

Etter krigen begynte han å holde foredrag rundt omkring i landet. Han lærte en hel del om politisk ideologi og folks holdninger. Han leste intenst bøker om samfunnsforhold – enn bare gymnastiske lærebøker og universitetspensum. Han ville være akademiker, og han ville vekk fra den lille byen Haderslev. Han ville være mer fri enn hva en provinsby kunne tilby. Han hadde planlagt å lese økonomi, og bli Cand. Polit. Han mente samfunnsøkonomi var et nyttig springbrett for et liv i politikken. Planen ble imidlertid endret. Dette skyldtes, at KU sin nyvalgte formann, Erik Ninn-Hansen, drøftet hans planer. «Hvis du tenker det politiske, er det langt bedre at du leser rettsvitenskap» - var hans råd. «Økonomi kan du saktens lese om på fritiden.» Det tenkte Poul Schluter over i et par uker, og valgte juss. Dette kunne gi han en tilværelse som advokat, diplomat, politijurist, og det meste annet. Det tiltalte han. Saken ble grundig drøftet med foreldre – og det ble rettsvitenskap. Haderslev dro han omsider ifra. Han syntes senere i livet, at storbyen ikke er hensiktsmessig sted for en som har passert 40, og har familie. Men han har mang en gang undret seg over om ikke «Matador» - den kjente danske TV-serie, egentlig skulle handle om Haderslev – ikke Roskilde. «Miljøet var fullstendig det samme – på godt og ondt.» Poul Schluter forteller også om den visse automatikk det var i å komme fra de høyere sosiale lag; Det innebar universitetsutdannelse – mens arbeiderhjem oftest valgte de praktiske fag. Men som han skriver – «heldigvis fantes der unntak.» Foreldrene vektla at den vanlige akademiske løpevei gav en trygg jobb, med gode pensjonsvilkår, selv om ikke lønna var blant de høyeste. Dette var før Folkepensjonenes/ Folketrygdens tid. Skattelistene ble på denne tid solgt i bokhandler, og mange oppgav større inntekt enn de faktisk hadde – for å ikke komme i sosial forlegenhet.  

Glade studieår og etter hvert de unges formann

Poul Schluter begynte å lese rettsvitenskap ved Århus Universitet. «Jungleuniversitetet,» som hovedstadsborgere av en eller annen grunn kalte det. Han leide hybel hos en tømmermannsfamilie, og spiste fast på pensjonat. Husleien var på 125 kroner måneden, og på pensjonatet betalte han månedlig 140 kroner for frokost og middag. Foreldrene støttet han med 450 kroner måneden. Som tilleggsinntekt jobbet han som fotograf, der han blant annet tok portretter. Han hadde glede ved å være fri, og dukket ikke alltid opp i forelesingssalen på universitetet. Han beskriver Århus-årene som hans unge voksenslivs gullalder. Tennis, KU-møter, forelskelser og musikk opptok han – i tillegg til studier.  Han likte kretsen av professorer – som han beskrev som «makeløse.» Han strøk da han første semester kom opp i syllogisme, i de forberedende prøver. Halvt år etter stod han med glans – i Kants filosofi. De siste par år i Århus bodde han i Klintegården, hvor også skuespillere på Århus Teater bodde, i tillegg til studenter. Fra den gang har han hatt en teaterbasill i blodet. Tross beskjedne økonomiske kår investerte han i Oehlenschlagers samlede verker, til 175 kroner. Han kom i kontakt med skuespiller Holger Munk, og de hadde timelange samtaler og kunst og kultur. De ble nære venner livet igjennom. Den virkelige store oppgave var å avlegge 1. avdeling i rettsvitenskap, og forut for eksamen leste han intensivt. De siste månedene før eksamen opptok studiene han. Han ønsket å fortsette sine studier i København. Han ble valgt til Formann for Den konservative ungdom, i 1952 – der det var valgkamp og kampvotering med en motkandidat. Han hadde en grenseløs trang til å lære av det politiske liv og dets ulike fasetter. På grunn av sin politiske interesse, var det innenfor rettsvitenskapen særlig statsrett og folkerett som opptok han. Han fortsatte sine egenstudier, framfor å renne ned dørterskelen på forelesingssalen. Det siste studieåret hadde han deltidsjobb; Han ble lærer i fagene dansk, regning, tysk og engelsk. Til en fyrstelig gasje til 6,12 kroner timen.

Advokatlære og folketingsmann

Poul Schluter fikk et hint om at høyesterettsdavokat Niels Klerk ville skifte advokatfullmektig. Schluter oppsøkte han, og de ble enige. Klerk var ekspert i selskapsrett. Han var en ganske eksentrisk herremann, og slik var også hans advokatforretning. Personalet bestod av én dame, som tok telefoner, holdt bokholderi, og andre sekretæroppgaver. Han drev etter prinsippet «lav omsetning, stor avanse.» Fordi de kun var tre, ble Poul Schluter betrodd store oppgaver. Lønnen var 575 kroner i måneden. Han fikk raskt honorarforhøyelse til 600 kroner, og 50 prosent av honoraret i enkeltsaker. Med dette var det slutt på de økonomiske problemene. Da han hadde vært hos Klerk, i ett år, ble han syk. Hjerteproblemer, og han var fire måneder på rekonvalisens i Sveits. Poul Schluter ble dermed overlatt ansvaret for forretningenLike etter 1953-Grunnloven, som nedesatte stemmerettsalderen til 23 år, ble Poul Schluter nominert som Folketingsrepresentant. I Augustenborg-kretsen. Han var landets yngste kandidat, med sine 24 år. Han ble omtalt som den unge, uerfarne student. Han  kombinerte advokatvirksomhet, med valgkamp. Klerk var ikke begeistret, men aksepterte at Schluter tok fri kl. 15.00. Endelig – den 22. september 1964 ble han valgt. Poul Schluter var innstilt på en juridisk karriere, men fra og med nå ble politikken stadig viktigere. Slagordet var; «Velg en sønderjyde, som kan skaffe landsdelen innflytelse.» Valget i 1964 brakte en enorm fornyelse til den konservative folketingsgruppen. Det var navn som Aage Hastrup, Hans Jørgen Lembourn og Knud Bro. Aage Hastrup sa; «For en sånn mann som deg, ligger hele verden åpen. Du kan utmerket en dag bli Statsminister.» Poul Sørensen var ikke overstrømmende overfor Schluter, men ved første dagen – i Folketinget – ønsket han Schluter varmt velkommen. Det gikk ikke lang tid, før Schluter fikk sin første oppgave. Han holdt sin jomfrutale i Folketinget. Hurtig ble oppgavene i Folketinget større, folk respekterte hans innsats, og siden var Poul Sørensen og Schluter gode venner. Han ble tidlig med i den indre kretsen til Sørensen som spiste frokost på hotellet, hvor det alltid var enkel pytt i panne – slik at de politiske diskusjoner stod i sentrum. Da Poul Schluter hadde blitt 34 år, ble han mer bekymret over at han ikke var gift. De fleste venner var for lengst gått inn i ekteskapet. Tanken om å forbli ungkar – uten barn – var for Schluter fjern. Han kunne ikke leve med det. På den andre siden, måtte han vel se i øyene, at han med så mange interesser vanskelig kunne bli den ideelle ektemann. Så traff han Majken Steen-Andersen. De var begge advokater, for det sterke og velrennomerte Cappelens Forlag. De hadde etablert seg i Danmark, og Majken var firmaets prokurist. Hun var – ifølge Schluter – dyktig, energisk og selvstendig. De giftet seg, og flyttet inn i Schluters ungkarsleilighet i Store Strandgate. Et hus ble omsider kjøpt, til 184.000 kroner. Den gang mente jo alle, at det var klokt å bygge og sette seg i gjeld – som etter hvert ble spist opp av inflasjon, med tilhørende skattefradrag ved å eie. Poul Schluter bemerker; «Det hadde de dessverre også rett i.»

Schluter inntar Folketinget

De var 36 medlemmer i Den konservative Folketingsgruppe, og det var rift om de givende porteføljene og oppgavene. På tross av det, søkte Poul Schluter om å bli det konservative medlemmet av delegasjonen til FNs Generalforsamling. Han var i KU årene sterkt opptatt av utenrikspolitikk. «Man måtte være allsidig, og derav beherske både økonomiske, kulturelle og utenrikspolitiske anliggender.» Han satte videre pris på sine utenlandsreiser, men ville aldri bli utenfor landets grenser i mer enn 7 dager – for å ikke ha for mye papirer å ta igjen, da han kom tilbake. Advokatforretningen gikk virkelig godt, og hadde sine den gang gode inntekter – uten økonomiske problemer. At han etter embetseksamen valgte å bli advokat, var med det mål for øye å ende opp som Høyesterettsadvokat. Det var hans morfars livsinnstilling som lå i bakhodet; «Sørg for å bli nummer 1.» Han sier selv han ikke hadde penger som noe livsmål, men ville på den andre siden ha nok til å leve et fullverdig liv.

«Du er det jeg kunne ha vært»

Vi kan vri og vende på denne setningen, som vel rommer mange perspektiver? Ofte er likevel det
enkle, det beste. For setningen er knakende god.

Flott låt!

Hvordan vi forholder oss til hverandre, i samfunnet, via internett, med alle utfordringer – bør i det minste inneha noe et engelsk ord beskriver bedre i sin klang, enn på norsk; «Admire.»  

Og - i tider med sosiale media - har vi med oss folk overalt. Det er bare å åpne PC-en. Det legger til rette for stadig bedre forståelse mellom mennesker. 

Tror leseren er fint i stand til å tenke selv, derfor trenger jeg ikke skriver mer. 

Håper du får en fin uke videre, jeg vet ikke eksakt når neste artikkel kommer

En hymne jeg godt kan framheve

Fine omgivelser.

Det er den belgiske. Det finnes flere nasjonalsanger som overgår denne, den er vel ikke blant de fem beste, i sjangeren. Men låten har opplagte kvaliteter, og kan derfor sorteres som en favoritt. Vi også kan la oss inspirere mer av utlandet.

Hymnen beskriver noe, synes jeg, av den holdningen som bør være i et folk eller flokk. Både melodisk, og tekstlig. Den er ikke fullkommen. Men den er god.

Jeg liker klassisisme, eller nyklassisisme – som kan se som en advarsel imot overdrevet nasjonalfølelse. Vi skal være åpne, internasjonale – og lytte til verdenshjørner.

Hymnen ble skrevet i slutten av den nyklassisistiske perioden, og klassisisme eller ny-klassisisme er en periode som fortjener en egen artikkel en gang.

«Det gryende landet»

Dette var et musikalsk prosjekt, som jeg skrev som introduksjon på YouTube, skulle være et bidrag til «samhold og tilhørighet til dette vakre landet» vi bor i.

En viss patriotisme mener jeg er bra, som slekter på begreper som lojalitet og trofasthet. Men alt med måte. Vi kan bli mer internasjonale.

Hvis jeg skal kommentere dette ytterligere – ut i fra samtiden, var jeg vet oppstarten av prosjektet ganske oppgitt over verdipluralismen i det norske samfunnet. Jeg kunne kommentert dette mer, men noe vil du forstå ved å lese andre artikler jeg har skrevet. Det gryende landet var derfor et forsøk å skape noe som i en viss forstand kunne være forenende.

Den første låten kom i mars 2018, og prosjektet strakk seg over omtrent 2 år. Låtene hadde hovedsakelig geografiske navn, der kriteriet for å få navnet med i en låt, skulle være et innbyggertall på minst 20.000 mennesker. Dette klarte jeg nesten å fullbyrde, tatt i betraktning den spredte variasjon som måtte til, for å avspeile hele Norge.

Prosjektet inneholdt 80 låter, der de 20 beste låtene ble samlet i en femte spilleliste. Det er vel denne spillelisten som i tilfelle egner seg for oppførelse – kanskje ispedd det som måtte passe av lokale låtbidrag jeg har laget, fra ellers i samlingen.

Jeg kan kontaktes for oppførelse, og kanskje tar jeg en dag fram igjen dette prosjektet. For høring 😊

Noen sanger er fortsatt på YouTube.

Årets kulturlokomotiv 2021: Wenche Myhre

Juryens mandat er følgende: ”Juryen tildeler årlig ut en lokomotivpris innenfor kultur- og samfunnsliv, der oppdraget er å finne en person eller organisasjon som bidrar til å fremme sitt fagfelt og/ eller utøve en misjon som menneske, på en fremragende måte. Prisen tildeles en person som over tid har utgjort en forskjell i tilværelsen, og som løser sine oppgaver i skjæringspunktet mellom fellesskap og utfoldelse, mellom tradisjon og nyskaping, på et unikt vis.

Her er juryens begrunnelse for årets prisvinner: Norge og verden har det siste året gjennomgått strie tider. Årets kulturlokomotiv tildeles i år en kvinne, som er med på å spre glede – med stil og eleganse. Hun har hatt en eventyrlig karriere, samtidig som hun har prioritert sin familie. Hun har et nedslagsfelt ikke bare i Norge, men har hatt og har utlandet for sine føtter – særlig på kontinentet. Og som dere sikkert har fått med dere, mener juryen at vårt utsyn imot verden godt kan styrkes. En kvinne som ikke bare behersker sangen, innenfor kulturfeltet – selv om det er det som hovedsakelig gjør at hun på en sikker måte stikker av med årets pris. Det er med stor respekt og beundring Wenche Myhre gis årets lokomotivpris – som gjennom flere tiår har vært en fryd. Blant mange låter, endte vi på denne: God fornøyelse - Flott låt!

Gleden er på juryens side

Jørgen Langhelle er gått bort

En kar det var lett å bli glad i. Selv om jeg tilbrakte kun skarve to måneder i nærheten av han.

Han gikk bort i august.

Jeg deltok i musikalen «Oliver» i 2009. Han spilte selveste Fagin. Jeg hadde 2-3 småroller i ensemblet.

Han var lett å like. Og han brydde seg om meg, forstod jeg. Takknemlig.

Han etterlater seg kone og barn, og mine tanker går til dem.