En hymne jeg godt kan framheve

Fine omgivelser.

Det er den belgiske. Det finnes flere nasjonalsanger som overgår denne, den er vel ikke blant de fem beste, i sjangeren. Men låten har opplagte kvaliteter, og kan derfor sorteres som en favoritt. Vi også kan la oss inspirere mer av utlandet.

Hymnen beskriver noe, synes jeg, av den holdningen som bør være i et folk eller flokk. Både melodisk, og tekstlig. Den er ikke fullkommen. Men den er god.

Jeg liker klassisisme, eller nyklassisisme – som kan se som en advarsel imot overdrevet nasjonalfølelse. Vi skal være åpne, internasjonale – og lytte til verdenshjørner.

Hymnen ble skrevet i slutten av den nyklassisistiske perioden, og klassisisme eller ny-klassisisme er en periode som fortjener en egen artikkel en gang.