Som en duva

Flott låt!

Våre instrumenter

Flott låt!

Kjære…

Flott melodi. Flott låt!

Komediefabrikken, sesong 2

Følgende sketsjer framkom i andre sesong fra Komediefabrikken

1.       Sommerlåt via Leonard Cohen                                   

2.       Marton fra Stavanger ser flere lysglimt

3.       Språkforsker forklarer

4.       Arne Rettedals katastrofestol 

5.       Odd Nordstoga i studio

6.       Nye nasjonale retningslinjer for «Vri åtter»

7.       Kalkulerte Kari

8.       Dansk TV

9.       Språkforsker forklarer 2

10.    Ny musikal om Jens Book-Jensen

11.     Nytt masterfag ved Universitetet i Innlandet 

Ap + V + KrF = Sant

Mitt foretrukne alternativ, et alternativ jeg har valgt å kalle "Solsikkefabrikken." 

Så lunka vi så småningom!

Flott låt! 

Elektriker Steen

Flott klipp!

Hymn to Freedom

En type jazz, og særlig sangvalg, jeg synes er fengslende.

Flott låt! 

Ingen skuespillere har drømmeroller III

Ingvar Hirdwall som Keiseren av Portugalien.

En drømmerolle er utvilsomt Jan i Skrolycka fra boka Keiseren av Portugalien.

Boka skildrer Jan I Skrolyckas ekstreme fattigdom i datidens 1870-årene, i Varmland. Han bor i en tømmerhytte og mangler det meste som vi i dag betrakter som selvfølgeligheter. Han elsker sin datter, som ut ifra alle objektive hold er tindrende vakker. Hun flytter tidlig til Stockholm, storbyen, og hun gir ikke lyd fra seg. Trolig henger dette sammen med den livsførsel hun fører, det er stor sannsynlighet for at hun blander seg med gatelivets fristelser og det inntektsgrunnlag som prostitusjon gav jenter på denne tiden. Og det er også sannheten, og hun vil vel av skam ikke skrive hjem? Rykter om hennes tilværelse sprer seg til Varmland. Det er vanskelig å vite hva som er hva i faren Jan sitt sinn, men fortvilelsen over skjebnen som har rammet hans eneste barn driver Jan i Skrolycka til vanvidd. Han tror til slutt at han er en keiser, Keiseren av Portugalien. 

Jeg beveger meg ikke inn på dette psykologiske fenomenet, annet enn at man kan kunne fastslå at dette nok er en overlevelsesmekanisme fra Jan I Skrolycka sin side. I tillegg til at han savner sin datter, er «innsettelsen» av seg selv som keiser noe som forrykker maktforholdet og det sosiale hierarkiet i denne Varmlandsbygda. Han oppsøker eksempelvis godseiere, og deltar på deres tilstelninger - i keiserlig forkledning. Helt sentralt tema i boka er derfor lengsler og fortvilelse, forholdet far-datter og fattigdom.

Boken er skrevet av Selma Lagerløf, en av de aller største innenfor svensk litteratur. Selma Lagerløf har mange historier som egner seg for teater og film. Selv om hun har verk som er mer kjent og rangerer høyere enn Keiseren av Portugalien, er Jan i Skrolycka utvilsomt en drømmerolle. Trolig er dette en av de aller beste rollene for en skuespiller i Selma Lagerløfs univers – for en litt eldre herre.

Jeg har lest boka, for en en del år siden. Første gang jeg stiftet bekjentskap med fortellingen var gjennom en TV-serie fra SVT på 1990-tallet. Serien inneholdt også overnaturlige fenomener, med symbolske hvite hester, i nattemørket, utenfor fattigslige stuevinduer i datidens Varmland. 

Den serien av regissert av Lars Molin og hadde skuespillerkjempen Ingvar Hirdwall i mesterlig utfoldelse som en svært sårbar Jan i Skrolycka/ Keiseren av Portugalien. Det er Ingvar Hirdwall som er avbildet fra 1992-utgaven av Keiseren av Portgugalien i denne bloggen.

Du kan se klipp fra Keiseren av Portugalien: Her!

Du kan se et 10 minutters intervju om den sympatiske skuespilleren Ingvar Hirdwall: Her!

Jeg kunne sitte i timesvis foran TV

Omtrent sånn. I de perioder det ikke snødde, i Stavanger. 

Hvilken Bitterblue?

Det er skrevet to solide sanger om Bitterblue, vil jeg si. Den ene er ved Cat Stevens, den andre Bonnie Tyler – to favorittartister fra unge år. Hvilken går du rundt og tenker på? 

Flott låt!

                                                                                        Flott låt!

«Rørende og skummel Lion King»

Flott versjon, særlig Circle of life: Flott låt!  

I sommer har jeg sett Lion King, versjon 2019. Har aldri sett filmen tidligere. 

Vil anbefale å se denne gripende historien, som jeg gjerne kunne gitt seks øyne på terningen. Jeg så den i norsk versjon og det er meget vellykket norsk tale.

I tillegg til engasjerende historie, har filmen gode replikker – som jeg ofte synes er svakheten med norsk film; replikker med livsvisdom.

Jeg sitter igjen med flere replikker,
i tillegg til den elegante historien.
Historien forteller mye, blant annet
om vennskap, lojalitet og trofasthet

 – og oppgjør imot urettferdighet,

alt som hører med med i livet,
og det å være menneske.  

Historien er viktig og oppbyggelig.

"En kort vise om tinnsoldaten med frue"

Låt! Fra Vellyst og vemod

To store stemmer i verdens merkeligste duett

Flott låt!

Jeg er fan av Tom Jones og Luciano Pavarotti. Men at de skal konkurrere om Delilah…

Pavarotti er nok den største stemmen i min/ våres levetid, jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve en liknende størrelse noensinne.

Men når en annen ruvende stemme, konkurrerer om Delilah, imot Pavarotti, er det hele ganske morsomt. 

Ricky Gervais og Extras

En serie jeg har et lattermildt forhold til, av flere Ricky Gervais- ting, er Extras.

Extras gjennomgangstema og -personer er folk som bedriver statisteri. 

I den sammenheng sveiper Ricky Gervais innom ulike sjangere, med de samme «unike» statistene. Nå er dette litt i hyrten og styrten, jeg vil nok komme tilbake til Extras. Men en av episodene, blant de beste, er en parodi på elendig sitcom. Enkelte episoder og sekvenser er virkelig gode parodier over skuespillerbransjen. 

Her kommer vignetten, du kan jo selv søke opp episoden? Flott klipp!

Revy skal være i farger

Med noen ytterst få hederlige unntak finnes det ikke et revyklipp jeg liker i sort-hvitt. 

Flott klipp!

Det går et humorskille i Norge, og sikkert skiller innenfor andre områder, da fargefjernsynet kom til landet. Siden jeg av det selvbiografiske materiale skriver om stort sett barndom, henter jeg også klipp jeg husker fra tidligere tider – som blant annet har inspirert meg. Dette innslaget har rystet meg. 

Jeg har et tidligere sted på bloggen skrevet at det finnes ett og annet humorinnslag (i svart-hvitt) som er hjerteskjærende. Og jeg sikter her til to numre, spesielt. Og – det mest rystende for meg, som barn, er det jeg vil vise nå – som sikkert er kjent for noen.

Det er et nummer med Kari Diesen og Arvid Nielsen, som jeg ble grepet av i svært unge år. Vet ikke helt hvordan det skal beskrives – men det handler åpenbart om fattigdom. I tillegg er det en svært «tom» og «fortettet» stemning i innslaget, som selv et barn opplevde som «meningsløs.» Det kan være greit å ta med seg i en tid preget av velferd og vellykkethet. For - det finnes fortsatt folk som ikke har det bra, verken materielt, eller opplevd lykke i tilværelsen. 

Dette er altså norsk revy i eksistensialistisk utgave. 

"En til, for å feire"

Hadde gleden av å jobbe med en dirigent en gang, som jeg i dag mener er ansatt som dirigent på Den Norske Opera. Etter en viss øvingsmengde, og vi presterte bra, sa han alltid: «Vi tar den en gang til, for å feire.» Det synes jeg da er en fin tanke?

Jeg kan bruke det overfor Vazelina Bilopphøggers, for vi tåler en sang til av dem, fra det aller beste – for å feire: Flott låt!

Odd Nordstoga er råflink

Liker mange av hans sanger, som mange andre. Selv om jeg har vært med å tøyset og raljert litt med 

han, er det gjort med hjertevarme og omtanke. For helt uten belegg er det vel ikke? Glede og raljering er vel en del av liberaldemokratiet? En av mine favorittlåter er denne: Flott låt!

Gudstro?

Jeg har da det - selv om jeg ikke har så lyst å angi så mye. Jeg har ikke noen finkjemmet tro, men anser meg som kristen. Blant annet siden vi befinner oss innenfor den Vestlige kulturkrets. Noe tanker har jeg om det, men noe vil jeg ha privat. Men; Flott låt, med James Last: Flott låt!

Bill. Mrk: Hustru og familie

Jeg vil gjerne stifte familie. Hvem det blir med, er foreløpig usikkert. Kanskje er det ei jeg allerede har møtt, kanskje ikke. Eller kanskje hun kjenner meg likevel – gjennom Riksbladet?