Glad i maleriene til Rolf Groven

 

Det er 1. april idag, men dette mener jeg. 

"Det norske flystatlige surstoffstevne"

 

                                                                            Flott klipp!

Også i år var kontrollshowet vellykket. 

Artikkel 750: Jeg setter punktum

Takk for alle som har fulgt meg! Gjennom 10 år. Fra 30 til 40 år. 

Jeg avslutter med dette bloggvirksomheten.

Dét må vel nå finnes ei dame der ute, som vil ha meg?

Har skrevet meg ferdig. Finnes det ei kvinne der ute?

Mitt neste prosjekt er kone og et visst antall barn.

Håper det finnes ei.

Mvh. André

«Circus of heaven»

 

Flott låt!

Liker veldig godt denne sangen, en nokså utypisk låt av bandet «Yes.» 

Stiftet bekjentskap med denne sangen for 15 år siden, ved en tilfeldighet. 

Jeg skrev i sin tid en norsk tekst til denne melodien.

C

 Det finnes ikke ett eneste menneske på bokstaven C jeg misliker. 

Så kom Corona-greiene, og ting ble komplisert.

Min årelange ungdomsforelskelse var ei som uheldigvis mange andre holdt av. Hun begynte på bokstaven C, og av og til lurer jeg på hvordan det går med henne.

Hun vet nok om det.

En kirsebærdal i alpenes Sør-Tyrol

Kommer aldri til å glemme en nord-italiensk by vi ferierte til. 

Flott låt!

Vi var vel stasjonert i St. Anton, eller en annen alpeby i nærheten. Vi har vært i flere, så jeg kan ikke være skråsikker. Men jeg kommer uansett aldri til å glemme, da vi kjørte fra Østerrike, over alpene, og ankom denne nord-italienske byen i april, det var vel påsken. Det kan anbefales på det varmeste, og besøke denne byen på vårparten (april/ mai).

Byen er vakker, og ikke minst – nedstigningen til byen har en allé av kirsebærtre.

Disse stod i full flor på denne tid.

Til møbler, liker jeg aller helst nøttetreverk. 

Først et par år etterpå forstod jeg at en sang er tilegnet byen. Konteksten er et sjakkmesterskap, som blir avholdt på stedet. Men – det forstod jeg først et par år etterpå.

The Corrs

 

Flott låt!

«Distriktshumor»

 

Min Wesensteen-favoritt: Flott sketsj.  

Sjeletittel

 Jeg jaktet i sin tid etter én sang som nok beskrev barndomsjela.

Da jeg var ung – riktig ung – var jeg på leit etter én sang, jeg aldri fikk tak i. Jeg hørte den av og til på radioen, men fikk aldri tak i den; Verken på opptakskassett, plate eller CD.

Men sangen beskriver nok, vil jeg tro – min barndomssjel: Flott låt!

PS! Nydelig kvinnestemme i begynnelsen på låta. 

En annen kamerat

 «Det var ingen banditter i min barndom.» 

Ingressen er hentet fra et annet sted på bloggen, i en annen artikkel. Jeg synes den er god, fordi nok mange kjenner seg igjen i den – og en god barndom, gir livslang styrke. 

Jeg var glad i de kameratene jeg hadde, og han jeg vil fortelle om nå, var fra England. Mener foreldrene – som begge var engelske – kom fra Leeds eller Hull, i hvert fall én av dem. De var veldig sympatiske. I dag tror jeg han lever i England, ikke Øvre Vaulen, men vil huske han som en humørspreder.

Vi delte interesse for denne sangen: Flott låt!

PS! Jeg skriver ikke om folk jeg ikke har avklart det med – i hovedsak. Det gjøres dermed unntak, blant annet hvis det angår før 10-12 års alderen.

10 musikaler; Én låt fra hver

Har valgt å hente én låt fra i alt 10 musikaler. Retningslinjen har vært at det skal være en god låt – som ikke er utspilt, i eteren. Den er ikke nødvendigvis den beste – blant annet på grunn av det som er skrevet ovenfor – men jeg liker dem bare. De skal heller ikke være nevnt tidligere på bloggen (med unntak av åpningssporet); Listen finner du under.

This land                                                                                                                    Lion King

Oh, what a circus!                                                                                                      Evita

Louisone                                                                                                                    Martin Guerre

The heat is on in Saigon                                                                                            Miss Saigon

Tradition!                                                                                                                  Spelemann på taket

Jellice Ball                                                                                                                 Cats

The mob song                                                                                                           Skjønnheten og udyret

Reviewing the situation                                                                                              Oliver!

Nobody's side                                                                                                            Chess

I got life                                                                                                                     Hair

 

«Klagovisa till Felicia»

En arbeidervise, i lyrisk arrangement. 

Flott låt!

Handler om en mann som er oppvokst blant gruver og harde krav, og ønsker seg mest av alt Felicia.

Ernst-Hugo Jaregård, selvfølgelig!

 En skuespiller jeg likte godt, mens han levde…

Har sett han i Riket. Har sett dokumentaren han spilte inn like før hans bortgang, der han forteller om skuespillertriks. Og jeg har sett ett og annet innslag med han.

Det jeg husker spesielt fra dokumentaren er særlig en historie; Han forteller at han på teaterprøver går med hendene bak ørene, for å så bruke dem til å skyve ørene framover. Dette fordi skuespillerkunst i stor grad handler om å lytte, som mye annet i livet. Han forsøker med dette å innånde motspillerens replikker, for å derigjennom få andres replikker under huden. Han skal dermed kunne respondere og spille scenene bedre. Men det kan jo føyes til, at dette kanskje kan være rart for motspilleren, som hele tiden må forholde seg til en kollega, med hendene bak ørene? Noe eksentrisk, kanskje…

Ellers er det en morsom-rar sekvens da Jaregard tolker svensktopp-schlageren «Dover-Calais,» med den største eksistensialistiske innlevelse. En ganske likefram tekst, får her altså en svært inderlig tolkning.

De to utdragene jeg har skrevet om, legges ved under. Dvs - fra skuespillerdokumentaren legges ved et kortere klipp, om den sceniske pauseringen. Har du en skuespiller i magen, anbefales hele dokumentaren:

1.     Dokumentar om skuespillerkunst, ved Ernst Hugo Jaregård: Flott klipp!

2.     Dover Calais, ved Ernst Hugo Jaregård: Flott klipp!

Mine foreløpige fem klassiske favoritter

1       Bach/ Mozart

2.        Vivaldi/ Beethoven/ Handel

Ellers så rager nok Haydn høyere enn hos andre, og Chopin, Liszt og Satie lavere, enn hva folk flest og eksperter synes.

Vår nyttårskonsert 2021

 

Også i år har vi gleden av å tilby en helt spesiell nyttårskonsert
In concert: J. S. Bach

Oaselandet – en juletale

Flott låt!

Vi er i ferd med å legge bak oss et unntaksår. I Ål i Hallingdal er det en person som har begynt å lage bremsespor med sin Toyota Corolla. Du synes kanskje det høres rart ut, men nøden lærer folk å spinne. Dette gjør han hver morgen, uvisst hvorfor. Men sant, det er flott? Virketrangen kjenner som regel ikke alltid sine grenser.

Vi står fast med hovedbudskapet i våre foregående juletaler, og mener de fortsatt inneholder vesentlige, berettigede meninger. Jeg vil derfor ikke gjenta store deler av det vi har sagt tidligere – men berøre andre forhold som er spesielt aktuelt i det året vi både har bak oss, og foran oss.

2020 vil gå inn i historiebøkene, som et etterkrigsår vi ikke har sett maken til. 2020 har for hele vår sivilisasjon vært et anno grasat. Krigsliknende tilstander har ført til mange tanker, hos alle. Det viser blant annet hvor sårbare vi er for uforberedte hendelser, i vårt velsmurte hverdagsmaskineri. Det viser hvor glade vi er i hverandre. Det viser verdien av vilje og samhold – der særlig det siste har vært vårt mantra, gjennom flere år. Vår største fiende i Norge  er mistroen til hverandre. Den største trusselen ligger i oss selv. Men vi ser ut for å klare det igjen – Norge, de store kampenes fødeland. Vi har tidligere pekt på viktigheten av å utvikle oss som Fredsnasjon. Dette er en tanke som har styrket seg og vist seg berettiget, i 2020. Leve freden! Hvilke tanker gjør vi oss om framtiden? Hvilke verdensanskuelser har vi? Hvilke verdier, tanker og prinsipper mener vi skal være styrende. Ikke alt som er nytt er bra.

Norge er et land som har vært bedre rustet enn de fleste, til å takle en slik krise – blant på grunn av at vi har et likvidetsvelv. Norge er på mange måter et Oaseland. Men våre finansielle reserver er ikke utømmelige. Vi er imidlertid en flokk som har en arv å vise til – å kunne dra lasset sammen. Dette er langt viktigere, enn sedler. Vårt åndelige fellesskap synes å kunne være grensesprengende. Vi ser store gleder i at vi har mynter til å skjøtte vårt bo. Dette må derimot ikke bli noen hvilepute – vi dessverre ser mange tendenser i retning av. Blir vi for late eller sedate etter hvert, i Norge? Men å ikke benytte seg av Petroleumsfondet, til å komme mindre økonomisk eller materielt svekket ut av krisen, har heller ikke for oss vært noe alternativ. Vi skulle ønske regjeringen satte i gang en slags New Deal, når en vaksine nå er i anmarsj. Finansiell kompensasjon for tapte inntekter er vel og bra – men å redde stumpene, skaper ikke nok iver. Vi synes regjeringen har gjort en meget god Koronajobb. Men vi kan også benytte denne anledningen til å bygge Framtidens Norge. Et slags New Deal kunne brukes for å få fart på Fornebu og distriktene, for Norge kunne kommet langt lengre i vår samfunns- og næringsutvikling, enn hva vi er i dag. New Deal slo vi et slag for i fjor, og vi gjør det igjen. Når 70 av BNP snart består av offentlige utgifter og investeringer, er det på tide å få varsellampene til å lyse. Vi må satse ikke bare på det offentlige. Vi kan bruke pengene annerledes.  Vi kan bruke det offentlige til å sikre privat etterspørsel. Med det mener vi ikke effektiviseringsjag i det offentlige, men rett og slett styrke det private entreprenørskap, uten at det rokker ved vårt offentlige engasjement. Norge har ikke kommet langt nok. Vi ser uheldige utviklingstrekk. Entusiasme og kreativitet er egenskaper eller ferdigheter vi ikke er flinke nok til å dyrke fram her til lands. Vi er for lite flinke til å tenke utenfor boksen; Bort fra konformitet og konvensjoner – i vårt generelle tankesett. For mye maktkamp ser vi også tydelige tendenser av i samfunnet, i betydning uvennskap, og dette blir det ikke mindre av når markedene skrumper inn eller trekker seg sammen. Fiendtlighet er viktigere enn noen gang å bekjempe, vi må strekke oss – for å gjøre overgangen til morgendagen minst mulig smertefull. For oss selv, er det det beste. Vi må være måteholdne, og ikke overvurdere eller glorifisere egeninnsats. Når ting blir tøft, vanskelig eller folk føler seg sviktet, kan ting bli shakespeaersk. I de nære relasjoner kan det være en løsning å være snill. På makroplan er tanken gjerne at vi klarer oss i alle tilfeller, på grunn av gass og petroleum, men verdenshistorien er full av eksempler på sterke nasjoner resignasjon og nasjonalstaters vekst og fall – tross store innbringende inntekter. Vi kan nevne Spanias velmaktsdager, Inkariket og Den nederlandske syke, som fåtallige eksempler – blant flere. Kriser og sammenbrudd kan selvsagt også ramme Norge.

Mens vi i fjor slo et slag for den offentlige bærebjelke i samfunnet, vil vi år slå et slag for det private motoren. For mens det offentlige gjør en formidabel oppgave å ruste oss og ivareta oss som mennesker, er vi avhengig av privat skapertrang, for å realisere lykke hos hver enkelt, og i siste instans sikre velferdsstatens bæreevne. Å tro på menneskets muligheter og evner er humanisme. Og dét burde være partioverskridende. Vi har en forpliktelse overfor våre medmennesker og sivilisatoriske utvikling, til å heie på hverandre. Til å være et medmenneske. Vi skal ikke være kritiske til hverandre, når det ikke finnes grunn til det. Vi skal ikke hegne om vår snevre egeninteresse – for å være for jeg-sentrert er verken gagnlig for seg selv, eller samfunnet. Å være åpen for andre mennesker, er gledesbringende, og har dyptgående røtter i vår tankekanon. Vi står i en forpliktelse overfor framtiden og generasjoner etter oss til å forvalte vår arv med den største klokskap. Men ikke alt består av arvet gods og tanker – vi kan bli langt flinkere til å lytte til utlandet og deres idéer, impulser og tradisjoner. Vi er ikke utlært, i Norge. I en sammenvevd verdensøkonomi finnes det ikke en avgrenset kake. Det beste bolverk imot tiltaksvegring, er å satse på den iboende, humane kapitalen, i mennesket – hvor vi dessverre ikke har utviklet oss godt nok. Vi må unne hverandre det beste.  Vi må satse på menneskene. Dette vil igjen styrke den sosiale kapitalen, bindingene mellom mennesker. Folk verdsetter nemlig dem som er interessert i en, og vil en vel. At det går for noen, gagner oss alle. Et samfunn som derimot er preget av usikkerhet og frykt vil alle typer integrasjon stagnere; Vi kan fort bli et ulykkeligere folk – og desintegrere. «Vi blir ikke bedre, ved å gjøre hverandre dårligere.»

«Gi meg solen, mor» - som Henrik Ibsen uttrykte det. Sol, vindkraft og det havet har forsynt oss med gjennom generasjoner, skal og må vi videreutvikle. Men vi skulle ønske Norge også ble et valfartssted for de gode skaperkrefter verden over – uavhengig alle de gratisprodukter som er blitt skjenket Norge, fra naturens side. Vi må bli flinkere til å framelske virketrangen. Vi må ikke synke videre ned i en bondetradisjon, avhengig av våre råvare- og naturressurser, kulturelt eller økonomisk. For vi har ikke spesielt gode forutsetninger her hjemme til å dyrke squash. Men vi kan bli verdensledende innenfor datafelt, og helsevarer – for å nevne noe. Vi må ta med oss alle visdomsordene fra Henrik Ibsen, og hans indirekte advarsel om å ikke bli et Ibsensamfunn. Vi kan alle være virtuoser, på hver og ens menneskefelt. Det er å tro på enkeltmenneskers unike, jeg. Vi er like, unike. Håper derfor du og folk rundt deg, i året som kommer, applauderer ditt skapende jeg. Enten det er innenfor revisjon, eller annen kreativ art.

Vi har særlig slått et slag for Europa, og deriblant EU, i året som har gått, samt også tidligere år. I en uforutsigbar verden kan vi måtte bøte med enorme kostnader ved å stå utenfor dette fredfulle prosjektet – som binder Europa tettere sammen, i en tid da Trumpetismen har vist at det er færre bindinger mellom oss, og Statene. Men våre oversjøiske forbindelser ligger fast. Verken mennesker eller nasjonalstater har de beste vekstvilkår alene. Som Adam Smith sa, er det mye glede, lykke og lovlydighet i den gjensidige avhengigheten. Joe Biden er, som Demokrat, en folkevalgt som ligger vårt tankemessige hjerte nær. Vi ser derfor fram til et gjensidig samarbeid i året som kommer. Og vi håper ellers Norge kan knytte seg tettere til europeisk samfunnsliv.

I året som har gått, har våre fem plattformer gått som normalt; Riksbladet, Kontroll- og kontortroll-komiteen, Komediefabrikken, TV 4 – og Forandrings- og forvandlingsdepartementet. Siden vi arbeider på våre fem felt – er noen perronger i året som er gått, kommet lengre enn andre. Ved årsslutt er også anledningen her til å oppsummere – også i en juletale. Under fanen liberaldemokrati har på sett og vis samfunnskultur vært gjennomgangstonen. I året som er gått har vi laget mye musikk, innunder TV 4. Det er vel blitt omkring 50 sanger i hvert fall, med ferdigstillelse av prosjektene «Det gryende landet» og «Fredrikstenkonserten for piano.» Et nytt prosjekt er underveis; «Ekornkvartetten» - med forventet fullførelse i 2021. Riksbladet har i år hatt rundt 70 artikler, og vi kommer i 2021 være et sted mellom 50 og 100 – i så måte. Det er allerede blitt annonsert at vi vil skrive om mulig koalisjonsregjering, og ellers vil historiske artikler, og emner fra vår verdensarv, priroiteres. Komediefabrikken er inn i sin fjerde sesong, og vi kan der vente oss omtrentlig 15 sketsjer – og de er på god vei allerede.   

Vi kommer også i Riksbladet prioritere utenriksanliggende, som ledd i vår tro på Utlandet. Vi har et særlig engasjement og bekymring overfor Storbritannia. Med deres Brexit, oppå et urokrevende år, er vi særlig opptatt av våre britiske venner. Storbritannia har i århundrer skyllet sin språklige, kulturelle og økonomiske varer inn på våre strender – og vi har hatt glede også av vår felles Forsvarsforståelse. Storbritannia har over 10 ganger flere mennesker enn Norge, likevel vet vi å hjelpe hvis vårt broderfolk i vest trenger støtte. Vi vet at våre brødre i øst, har hatt et særdeles anstrengende år, under pandemien - Sverige. Vi kan fortsette vårt samkvem med å handle varer fra alle himmelretninger, og vi kan fortsatt sende humanitær hjelp dersom situasjonen krever det. Vi elsker dere, Storbritannia og Sverige – og måtte våre bånd styrkes til det felles beste i året 2021. Våre utenrikspolitiske tanker går først og fremst til Storbritannia, Sverige – men også USA. Vi i Norge skal fortsatt verdsette og ivareta den fryktløse diskusjon. Ingen kyr, ingen kuer.   

Vi vil ønske deg en riktig god, fredfull jul.

Chris de Burghs velklingende jul

 Spiller i år en personlig julefavoritt fra yngre år. 

Enkelte CD-plater ble det i gamledager reklamert for på TV. Én CD jeg kjøpte i så måte, var en utgivelse av Chris de Burgh. På det albumet finner du en åpenbar julesang: Flott låt!

Sean Connery er død

Sean Connery døde 31. oktober, 90 år. 

Fra Kunnskapsforlagets Teater & Film-leksikon.

Hvis jeg skal karakterisere hans skuespillergjerning, og sikkert personlighet, var den majestetisk.

Jeg har ingen stor kjennskap til Sean Connery.

Har sett et par filmer – der vel ingen av dem er James Bond. De filmene jeg har sett av han er følgende, hvorpå jeg ikke kan si noe annet enn at han var meget god:

Robin Hood – tyvenes prins.

Jakten på Rød Oktober

Jeg kan også ha sett filmen De ubestikkelige, men her er jeg ikke sikker.

Min ønskeregjering: H, V, KrF og MdG – etter valget i 2021

De vil trolig oppnå 40 % oppslutning, og kan hente vekslende støtte med ett av følgende fire partier: Ap, Sp, SV eller FrP.

Da hadde vi fått både en konservativ og radikal regjering - passende for landet og Venstre. 

«Fredrikstenkonserten for piano»

Har i 2019/ 2020 laget 25 låter for å feire den endelige freden mellom Norge og Sverige.

Låtene er ikke lenger tilgjengelig via YouTube. Med unntak av enkelte spor. Men ønsker du å oppføre verket, kan jeg kontaktes for oppførelse.

De 25 sporene er:

1. Morgensonate over Fredriksten Festning

2. Kveldssonate over Fredriksten Festning

3. Sangen til Klokketårnet

4. Hymne til Gyldenløve Fort

5. Hymne til Dronningens bastion

6. Kruttmarsjen fra Fredriksten

7. Fredriksten våkner

8. Vinter på Fredriksten

9. Fredrikstens alminnelige hverdag

10. Våren på Fredriksten

11. Høst på Fredriksten

12: Sommer på Fredriksten

13. Hymne til Creetzensten

14. Fredrikstenhymnen for vilje og samhold

15. Fredrikstenhymnen for forenende løft og krafttak

16. Alminnelige fugler finner Fredriksten

17. Fredrikstens hvite dame

18. Fredrikstenoverture

19. Hymne til logistikkavdelingen på Fredriksten

20. Hymne til Fredrikstenspeidingen

21. Fredrikstenhymnen til den hjemkomne soldat

22. Hymne til storfint Fredrikstenbesøk

23. Hymne til solstreifet over Fredriksten

24. Fredrikstenhymnen til måneskinnet

25. Fredrikstenhymnen til en telegrafdue