1.
Needles and pins
2. Oh Carol
3. Don’t play your rock’n roll to me - Flott låt!
4. Wild wild angels
5. For a few dollars more
1.
Needles and pins
2. Oh Carol
3. Don’t play your rock’n roll to me - Flott låt!
4. Wild wild angels
5. For a few dollars more
Et levende samfunn krever en viss alminnelig folkehelse.
I disse tider, da det fort kan bli mye stillstand, er sykling eksempel på fin
hobby.
En tilfeldig sykkel.
Da jeg var i tenårene, stiftet jeg bekjentskap med en
kameratflokk i bydelen Gausel, i Stavanger. Vi gikk på samme skole. Vi hadde
det mye moro sammen, blant annet kjørte vi mopeder. Det var en kameratflokk som
anslagsvis bestod av 7-8 stykker. Vi tilbrakte tid i sammen i fortrinnsvis fem
år, til vi rundt 2 klasse på videregående fikk mindre med hverandre å gjøre. I
hovedsak skyldes dette at vi ble spredt rundt på forskjellige skoler.
Et stolt øyeblikk med dem, var da vi på et stadie syklet
Stavanger – Telemark (Fyresdal), da en av kameratene hadde et visst tilknytningspunkt
til stedet. Det tok noen dager, kanskje tre.
Jeg har en melkehistorie fra turen (innkjøp av melk). Det er
en trivelig og absurd historie – som kan dras i sosiale lag. Det er som sagt
ikke alt som hører hjemme på nett. Et levende, vennlig og utviklende samfunn
fordrer at noe foregår her, andre ting der.
En låt jeg kan trekke fram fra turen, som jeg etter det jeg
erindrer spilte den gang – og som jeg også kan knytte til denne gjengen (blant
andre sanger) – er en Lillebjørn Nilsen låt som ennå ikke er utspilt. Den er
ikke overspilt. Av en eller annen grunn er det min favorittlåt av han: Flott låt!
Jeg setter pris på Vreeswijk. Jeg begynner å nærme meg
slutten, når det gjelder å snakke om han. Han hadde åpenbart sine stridigheter –
han døde i en alder av 50 år. Det er som sagt ikke privatlivet jeg liker.
Fordomsfri. En del kan vi se på som advarsler.
Målet er å lage en oppsummeringsartikkel på 10 sanger, som
han har laget, og som ikke er utspilt.
Denne er noe av det siste han gjorde, innspilt i Norge. Flott låt!
![]() |
| Flott låt! |
1.
Cottonfields (gammel amerikansk folkesang)
2.
Sloop John B (gammel amerikansk folkesang)
3.
Kokomo
Jeg legger ved lenke til første sang, der jeg særlig vil
framheve starten.
![]() |
| Flott låt! |
'
Takk for alle som har fulgt meg! Gjennom 10 år. Fra 30 til 40 år.
Jeg avslutter med dette bloggvirksomheten.
Dét må vel nå finnes ei dame der ute, som vil ha meg?
Har skrevet meg ferdig. Finnes det ei kvinne der ute?
Mitt neste prosjekt er kone og et visst antall barn.
Håper det finnes ei.
Mvh. André
Liker veldig godt denne sangen, en nokså utypisk låt av bandet «Yes.» 
Flott låt!
Stiftet bekjentskap med denne sangen for 15 år siden, ved en tilfeldighet.
Jeg skrev i sin tid en norsk tekst til denne melodien.
Det finnes ikke ett eneste menneske på bokstaven C jeg misliker.
Så kom Corona-greiene, og ting ble komplisert.
Min årelange ungdomsforelskelse var ei som uheldigvis mange andre holdt
av. Hun begynte på bokstaven C, og av og til lurer jeg på hvordan det går med
henne.
Hun vet nok om det.
Kommer aldri til å glemme en nord-italiensk by vi ferierte til.
![]() |
| Flott låt! |
Vi var vel stasjonert i St. Anton, eller en annen alpeby i nærheten. Vi har vært i flere, så jeg kan ikke være skråsikker. Men jeg kommer uansett aldri til å glemme, da vi kjørte fra Østerrike, over alpene, og ankom denne nord-italienske byen i april, det var vel påsken. Det kan anbefales på det varmeste, og besøke denne byen på vårparten (april/ mai).
Byen er vakker, og ikke minst – nedstigningen til byen har en allé av kirsebærtre.
Disse stod i full flor på denne tid.
Til møbler, liker jeg aller helst nøttetreverk.
Først et par år etterpå forstod jeg at en sang er tilegnet
byen. Konteksten er et sjakkmesterskap, som blir avholdt på stedet. Men – det forstod
jeg først et par år etterpå.
Jeg jaktet i sin tid etter én sang som nok beskrev barndomsjela.
Da jeg var ung – riktig ung – var jeg på leit etter én sang,
jeg aldri fikk tak i. Jeg hørte den av og til på radioen, men fikk aldri tak i
den; Verken på opptakskassett, plate eller CD.
Men sangen beskriver nok, vil jeg tro – min barndomssjel:
Flott låt!
PS! Nydelig kvinnestemme i begynnelsen på låta.
«Det var ingen banditter i min barndom.»
Ingressen er hentet fra et annet sted på bloggen, i en annen artikkel. Jeg synes den er god, fordi nok mange kjenner seg igjen i den – og en god barndom, gir livslang styrke.
Jeg var glad i de kameratene jeg hadde, og
han jeg vil fortelle om nå, var fra England. Mener foreldrene – som begge var
engelske – kom fra Leeds eller Hull, i hvert fall én av dem. De var veldig sympatiske. I dag tror jeg han
lever i England, ikke Øvre Vaulen, men vil huske han som en humørspreder.
Vi delte interesse for denne sangen: Flott låt!
PS! Jeg skriver ikke om folk jeg ikke har avklart det med –
i hovedsak. Det gjøres dermed unntak, blant annet hvis det angår før 10-12 års
alderen.
This land Lion King
Oh, what a circus!
Evita
Louisone Martin
Guerre
The heat is on in Saigon Miss Saigon
Tradition! Spelemann
på taket
Jellice Ball Cats
The mob song Skjønnheten og udyret
Reviewing the situation Oliver!
Nobody's side Chess
I got life Hair
En arbeidervise, i lyrisk arrangement. 
Flott låt!
Handler om en mann som er oppvokst blant gruver og harde
krav, og ønsker seg mest av alt Felicia.
En skuespiller jeg likte godt, mens han levde…
Har sett han
i Riket. Har sett dokumentaren han spilte inn like før hans bortgang,
der han forteller om skuespillertriks. Og jeg har sett ett og annet innslag med
han.
Det jeg
husker spesielt fra dokumentaren er særlig en historie; Han forteller at han på
teaterprøver går med hendene bak ørene, for å så bruke dem til å skyve ørene
framover. Dette fordi skuespillerkunst i stor grad handler om å lytte,
som mye annet i livet. Han forsøker med dette å innånde motspillerens replikker,
for å derigjennom få andres replikker under huden. Han skal dermed kunne
respondere og spille scenene bedre. Men det kan jo føyes til, at dette kanskje
kan være rart for motspilleren, som hele tiden må forholde seg til en kollega,
med hendene bak ørene? Noe eksentrisk, kanskje…
Ellers er
det en morsom-rar sekvens da Jaregard tolker svensktopp-schlageren «Dover-Calais,»
med den største eksistensialistiske innlevelse. En ganske likefram tekst, får
her altså en svært inderlig tolkning.
De to utdragene
jeg har skrevet om, legges ved under. Dvs - fra skuespillerdokumentaren legges ved et kortere klipp, om den sceniske pauseringen. Har du en skuespiller i magen, anbefales hele dokumentaren:
1. Dokumentar om skuespillerkunst, ved
Ernst Hugo Jaregård: Flott klipp!
2. Dover Calais, ved Ernst Hugo Jaregård:
Flott klipp!
1 Bach/ Mozart
2. Vivaldi/ Beethoven/ Handel
Ellers så rager nok Haydn høyere enn hos andre, og Chopin, Liszt og Satie lavere, enn hva folk flest og eksperter synes.