Nytt flertall i Stavanger-politikken

Det blir flertallsstyre med partiene Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Pensjonistpartiet i Stavanger, perioden 2011 - 2015.

Forhåpentligvis varer samarbeidet ut fire års persioden. Jeg håper ett-mandatspartiene Senterpartiet og Pensjonistpartiet vil opptre ansvarlig de neste fire årene, slik at det ikke blir et styringskaos i Stavanger underveis. Det er problematisk å overlate makt til så små partier, det strider litt i mot maktfordelingsprinsipper at én person kan få veldig stor innflytelse. På den andre siden, det er veldig bra man har stablet sammen et politisk flertall som kan vare, på grunn av at den politiske avstanden ikke er for stor (selv om den er tilstede). Det blir spennende å se den eventuelle styringsplattformen som disse partiene kan legge fram. Det er også gledelig at Stavanger nå får en en klar og tydelig opposisjon både til venstre og høyre for sentrum-høyre samarbeidet, med Arbeiderpartiet, SV og Rødt på venstresiden og FrP på høyresiden. Jeg tror den beste politikken blir utmeislet dersom man har partier som kan kritisere posisjonen, på konstruktivt vis, fordi jeg tror de beste løsninger finnes etter meningsbrytning. Denne meningsbrytningen kan selvsagt foregå innad i en samarbeidende koallisjon, men jeg tror vi får en mye ærligere debatt hvis diskusjonene tas i full offentlighet.
Hva gjelder opposisjonen tror jeg det er viktig at de i denne meningsbrytningen bidrar til å markere forskjellene mellom partiene, ikke at opposisjonen bedriver det vi kan kalle bystyre-regjeri, der de har som hovedsak å kneble posisjonspartiene mest mulig.

AnsvarlighetHvorvidt det er en ansvarlig opposisjon vi har med å gjøre, kan diskuteres etter det som har framkommet like etter valget. FrP sitt forhandlingsutvalg, anført av Tore B. Kallevig, har i skrevet under en valgteknisk avtale med de andre opposisjonspartiene – AP, SV og Rødt – der FrP sikrer seg flere mandater, og dertil større innflytelse, i formannskap og kommunalstyrer, enn hva oppslutningen om partiet skulle tilskrive. Kallevig viser på ny sin dyktighet som politiker. Venstresidens raushet med FrP har nok neppe sin bakgrunn i politiske fellesprosjekt, men snarere å gjøre opposisjonen tydeligere og mer kraftfull mot posisjonspartiene. Det er veldig rart det som har skjedd. Venstres Per A. Thorbjørnsen omtaler dette som en politisk forfølgelse av posisjonspartiene (Stavanger Aftenblad 14. september 2011), og det kan veldig godt være at opposisjonens fremste mål er å gjøre livet vanskelig for posisjonspartiene.

MandatfordelingenMandatfordelingen i det nye bystyret ser slik ut:
Høyre 23
Arbeiderpartiet 19
Fremskrittspartiet 9
Venstre 5
Kristelig Folkeparti 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Pensjonistpartiet 1
Senterpartiet 1
Rødt 1
Miljøpartiet De grønne 1

67

Mandatfordelingen viser et mer fragmentert politisk landskap enn det jeg hadde forespeilet før valget, der fire partier kommer inn med ett mandat. Jeg hadde ikke trodd Pensjonistpartiet eller Miljøpartiet de grønne skulle komme inn. Ellers kom Arbeiderpartiet inn med tre flere representanter, enn hva jeg hadde antatt. Høyre står på stedet hvil, og får ikke to flere representanter, slik jeg hadde trodd. Jeg hadde heller ikke tippet at Venstre og KrF gikk tilbake med ett mandat hver. Hva gjelder mandatberegningen for SV, Rødt og FrP, gikk det som jeg hadde trodd. Hovedtendensen er altså at det politiske landskapet ble mer fragmentert, enn hva jeg hadde trodd, med en større spredning av representasjonen i sentrum. Samtidig er det grunn til å peke på at oppslutningen om Arbeiderpartiet ble langt sterkere enn hva jeg hadde forespeilet. Når det gjelder hvem som er representert i bystyre, synes denne blogger det er et meget stort tap at Thor Bjarne Bore faller ut av Venstres gruppe i bystyret, der Venstre går tilbake fra 6 til 5 mandater. Han er kanskje min favorittpolitiker i dagens norske politiker-landskap. Det blir uansett spennende å følge disse nåværende representantenes politiske prosjekter.

Spennende pangvalg for sentrum-høyre i Stavanger

Alt ligger til rette for et brakvalg for Høyre i Stavanger. Venstre holder stand fra forrige knallsterke kommunevalg (2007). KrF holder seg også noenlunde stabilt. Spørsmålet er om disse tre partiene får flertall alene?

Det er 67 bystyrerepresentanter som skal fordeles, og det krever da 34 representanter for å få flertall. I den siste velgerundersøkelsen fra Rogalands Avis, lørdag 10.september, får Høyre 25 representanter (+2), Venstre får 6 representanter ( - ) og KrF får 5 representanter ( - ). Dette betyr 36 representanter - to mandater mer en nødvendig for å få flertall. Kan det være sentrum-høyre får flertall i Stavanger – uten støtte fra FrP eller Arbeiderpartiet, og sogar Senterpartiet? Ting kan tyde på det (selv om feilmarginene er store, kun 608 personer er intervjuet) Feilmarginene er opptil 4 prosent for de største partiene. Dette kan altså vippe begge veier – flertallet kan ”forsvinne,” eller flertallet kan bli styrket. Jeg tror imidertid alle de tre nevnte partiene er i medvind, slik at jeg tror de vil få flertall alene på valgdagen. Da håper jeg på at disse partiene – Høyre, Venstre og KrF kan danne flertall alene. Jeg tror mest på deres løsninger. Samtidig tror jeg det er godt for demokratiet i Stavanger at vi får klare opposisjonspartier – på venstre- og høyresiden. Hva skjer med de andre partiene? SV sliter kraftig, med en katastrofemåling på 2,5 prosent (!). Dette gjenspeiler partiets dårlige resultater på landsbasis, der partiet vaker rundt 5-tallet, og det er ikke grunn til å tro at partiet skulle ha gjort det bedre i vellykede, oljesmurte Stavanger. Stavanger SVs leder, Marcela Molina forsikrer at resultatet kommer til å bli langt bedre i Stavanger enn det den siste målingen tilsier. Det er mulig de gjør det bedre, og la mitt stalltips være at de kommer inn med tre mandater – Marcela Molina, Eilef A. Meland og den unge, dyktige Eirik Faret Sakariasssen. Jeg tror det ikke er grunn til å håpe på mer – de lekker nok både til Arbeiderpartiet og Rødt. Arbeiderpartiets økte oppslutning har skrumpet inn etter 22. juli. Partiet har nå en oppslutning på 23,6 prosent. Det er tvilsomt om partiet denne gang har klart å aktivisere særlig mange hjemmesittere. Jeg tror det kan være grunn for å legge til grunn mandatberegningen på 23,6 prosent, altså 16 mandater (+1). Senterpartiet beholder nok sitt mandat, selv om Kvadsheims parti opplever en beskjeden tilbakegang, ifølge denne målingen (-0,4). Jokeren på venstresiden er Rødt, som vaker mellom 1 og 2 kandidater. Jeg tror SV klarer å aktivisere noen Rødt tilhengere i sluttspurten, slik at de blir sittende igjen med 1 mandat. Jeg tror uansett ikke SV og Rødt til sammen vil få mer enn 4 mandater. Sammen med AP sine 16, blir dette skarve 20 mandater, og de må se langt etter ordførerklubben. FrP sliter kraftig, til tross for etter det jeg kan bedømme en meget sterk valgkamp fra FrPs ordførerkandidat, som virker veldig dyktig: Tore B. Kallevig. Dette gjenspeiler nok også elendige målinger for FrP nasjonalt, og FrP har aldri hatt noen bastion i Stavanger. Jeg tror imidlertid FrP kan aktivisere noen i sluttspurten, og tror derfor på en tilbakegang, men 9 mandater (-2). Pensjonistpartiet ligger an til 2 mandater, men man kan jo spørre om de mange eldre klarer å komme seg til stemmelokalet. Jeg tror ikke Sandviks parti vil få mer enn ett mandat, som i 2007. Sagen-Helgø henter nok mange stemmer her, etter hennes fokus på sykehjemsplasser i Stavanger. Da tror jeg på denne mandatfordelingen valgdagen, som er en blanding av tro og ønsketenkning:

Rødt: 1 ( - )
SV: 3 ( -1)
Ap: 16 ( +1)
Sp: 1 ( - )
V: 6 ( - )
KrF 5 ( - )
Høyre 25 ( + 2)
FrP 9 ( - 2)
Pp 1 ( - )
Andre: 1 ( - )

Slår dette til vil vi få et flertall av Høyre, Venstre og KrF. Jeg tror at de til sammen ikke vil gjøre det dårligere enn dette, for jeg tror Høyre er i medvind, og de Rød-grønne i motvind. Som du ser tror jeg ikke balansen mellom to-blokkstenkningen er endret – men det kan det bli, og da tror jeg det blåser sentrum-høyres vei. Jeg håper ikke at partiet Pensjonistpartiet kommer på vippen i dette partipolitiske landskapet, fordi jeg da tror at én person kan få uforholdsmessig stor makt – overfor sentrum-høyre. Rokkeringer innad på borgerlig side alene er altså det som jeg tror mest på for å sikre et flertall av Høyre, Venstre og KrF. Godt valg!

Informativ partilederdebatt

Den klassiske partilederdebatten på NRK 1 var god. Jeg tror imidlertid ikke det forrykker velgermassen i nevneverdig grad fordi den var jevn og kanskje til tider for detaljert for folk flest. Derfor tror jeg det er grunn til å stole på at partiene på valgdagen vil ligge innenfor feilmarginene av siste undersøkelser.

Jeg tror særlig det er grunn til å tro at Venstre og KrF gjør minst så gode valg som meningsmålingene skulle tilsi, fordi jeg synes Trine Schei Grande og Knut Aril Hareide gjorde svært gode figurer. Av samme årsaker bør disse være litt forsiktige når de første valgdagsmålinger tikker inn. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen var tidvis litt på defensiven. Det er gjerne lett å havne i den posisjonen når man sitter i posisjon. Det er kanskje lett, når man sitter med ansvar, å innta en holdning som forvaltere av vettet – og denne farlige og arrogante posisjonen syntes jeg de av og til inntok. Ellers kan det være grunn til å trekke fram én av de to programlederne – Lisbeth Skei, for en svært bra ledelse av programmet.

Jeg vil gi en vurdering av hver av partilederne. Det framkommer ut i fra rekkefølgen de hadde sin sluttappell.

Jens StoltenbergStatsministeren var den i kveld som gjentok frasen ”det-er-jo-tross-alt mye-som-er bra,” og var derfor kanskje en av de mest moderate og forsiktige i panelet – og kanskje dette ikke er trikset for å vinne nye velgere eller aktivisere hjemmesitterne. En skulle tro at Arbeiderpartiet hadde børstet støv av det gamle brundtlandske slagordet ”stø kurs”. Imidlertid har han sin sedvanlige kombinerte litt arrogante, overbærende og slitne mine, noe som atter en gang signaliserer litt regjeringsslitasje. På den andre side appellerer han nok til de som ønsker status quo, og som har det helt greit som de har det – og jeg tror derfor på en oppslutning om Arbeiderpartiet innenfor feilmarginen på 30 prosent. Taklet spørsmålet om brudd på arbeidsmiljøloven i helsesektoren i Trondheim, med at ”AP er i mot brudd på arbeidsmiljøloven.” Kunne kanskje argumentert med noe mer substansielt. Kom på defensiven etter at KrFs Hareide beskyldte Arbeiderpartiet for løftebrudd overfor Eldreløftet, ved at ordlyden er forandret fra det de vedtok til det som ble satt ut i virkeligheten, og klarte i debatten ellers ikke å parere de mange angrepene fra KrFs Hareide – med unntak av den humoristiske replikken om regnefeil i Statens Vegvesen: - Hvis statens vegvesen har regnet feil i 30 år, står det dårlig til med norsk skole. Hadde ellers andre steder kvikke replikker, som da han konstaterte at Arbeiderpartiet nok har et litt annet følelsesliv knyttet til kommunesammenslåing enn det Senterpartiet har. Hadde ikke særlige prinsippielle meninger om kommunesammenslåinger. Der han viste til at det bare var 4-5 milliarder å spare ved en halvering av norske kommuner. I skoleseksjonen forsikret han om at lærerutdanningen blir rustet opp, og sa i diskusjonen om samferdsel at regjeringen hadde lagt 100 milliarder på bordet (i det som vel må være i nasjonal transportplan?). Var på sitt svakeste da han i debatten om eldreomsorgen kom trrekkende med sitt vanlige ”du-kan-ikke-love-skattelette-og-samtidig-satse-på-skole.” Det som jeg syntes trakk virkelig ned med statsministeren var hans sluttappell, som var en slags 22. juli-appell. Brukes dette av Arbeiderpartiet, er det svært lett å mistenke dem for å utnytte dette partipolitisk – og den fellen syntes jeg han falt i. Ellers en sosialdemokratisk forankret sluttappell, som nesten berørte alle livsløp – barnehage, skole og eldreomsorg. Terningkast 4.

Trine Schei GrandeVenstre-lederen var ikke oftest på banen, men benyttet anledningen godt da hun hadde ordet.
Dominerte ikke debatten om eldreomsorgen. Derimot var hun svært toneangivende når debatten dreide seg om kommunesammenslåinger, der hun viste til at det mellom Stavanger og Sandnes var 80 interkommunale foretak for samarbeid. Burde kanskje brukt ordlyden ”demokratisk problem å flytte makt fra kommunestyrer til styrerom,” men la i hvert fall inn i sakens anledning at man måtte gjenvinne lokaldemokratiet. Svært dyktig i debatten om skole, der hun poengtert slo fast at norsk skole trengte å gjenreise respekten for lærerne, etterlyste 5-årig lærerutdannelse og systematisk videreutdanning av lærerne. I debatten om samferdsel reklamerte hun for at prisen på et månedskort i Oslo var på bare 500 kroner, etter Venstres gjennomslag overfor byrådet, og fikk derfor stadfestet at Venstre var de kollektiv-reisendes parti. Virket raus da hun støttet Siv Jensen og FrPs forslag om fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger. Schei Grande hevet seg ytterliggere i sluttappellen, der hun brukte begreper som felleskap og demokrati – viktige Venstre-kjennetegn. Fokuserte på ordet kunnskap. Framholdt også de liberale verdier – og at partiet er de lille menneskets kamp mot systemet. Terningkast 5.

Erna SolbergHøyre-lederen var kanskje ikke like sprudlende i dag som hun har vært i tidligere debatter. Kanskje var hun redd for å trø skjevt denne gang, og ble derfor litt tenkende og undrende til tider. Men; hun er jo da kanskje enda lettere å bli glad i. Og: Hun framstår som alltid som usedvanlig kunnskapsrik. Hun kan sakene. Manøvrerte klokt da Trondheim-skandalen dukket opp, og håpet at dette kunne bidra til at Arbeiderpartiet kunne innse at det også fantes feil i det offentlige helsestellet, slik at det kunne bli slutt på svartmaling av private hender. Pekte på at antall sykehjemsplasser hadde dobbelt utbyggingshastighet da hun var kommunalminister, og hadde derfor troverdighet i saksspørsmålet eldreomsorg. Ba om at alle gode krefter skulle slippe til. Snakket som alltid om gulrøtter i systemet når kommunesammenslåing ble brakt på banen. Når debatten dreide seg om skole var hun igjen nyansert: Er ikke i mot valgfag, men er i mot at dette skal tas av timer i andre fag. Hun var som Venstre-lederen opptatt av å løfte fram læreren. Hun snakket om differensierte oppgaver til elevene ut i fra kunnskapsnivå – også det gjenkjennelig. Til forskjell fra mange andre Høyre-folk framstår hun ikke som en forskjellsbehandler av elevene. En middels god sluttappell fra en jeg hadde ventet mer av, men Erna har kanskje aldri vært den største folketaler. Fokuserte på kunnskap, ferdigheter og troen på seg selv. Ble kanskje litt for mye plass og repetisjon av lærernes viktighet. Appelerte til følelsesregisteret når hun ba om at eldre burde tas mer på alvor. Tross en ikke glitrende sluttappell, gjør hun seg fortjent til terningkast 5.

Siv JensenFrP-lederen fikk fremmet sine synspunkter i seksjonen om eldreomsorg, der hun etterspurte samme modell som barnehage-dekningen. Bygget ned skillet mellom offentlig og privat omsorg, med det velplasserte uttrykket ”det spiller ingen rolle hva katten heter, hvis den ikke fanger mus.” Vil at det er medisinfaglige vurderinger som ligger til grunn for å få sykehjemsplass, ikke om folk dør i sykehjemmene eller ikke.” Vil ha ventelister, for å få en oversikt over behovet, slik at køene blir fjernet. Var enig med Erna Solberg i at det var et behov for gulrøtter i systemet for kommunesammenslåinger, men var ellers unødvendig ullen om det var behov for sammenslåinger. I skoldebatten gikk hun i bresjen for en mer praktisk rettet grunnskole. Erkjente ærlig i samferdselsdebatten at FrP var bilistenes parti. Var tydelig og klar på at staten drev utpressing av kommunene, ved at bompengefinansiering var nødvendig for å få samferdselsmidler. Hadde fått en femmer av meg, hadde det ikke vært for en usedvanlig dårlig timet bemerkning i sin sluttappell – FrP er partiet for deg som ikke vil ha et asylmottak i ditt nærmiljø. Terningkast 4.

Kristin HalvorsenSV-lederen tok i debatten på seg en rolle som læremester for de andre, og det er en arrogant holdning som kler henne dårlig. I debatten om eldreomsorg er hun mer opptatt av velgerfrieri til de som jobber i eldreomsorgen, i stedet for å snakke om eldreomsorgens problemer. I skoledebatten tok hun til orde for en mer praktisk orientert grunnskole, men mangler litt troverdighet siden SV tross alt har hatt skoleministeren i seks år. Er ellers flink til å fram-le statsministeren. Var god i sin sluttappell der hun profilerte SV som partiet som setter barn og unge først. Er ellers partiet for miljø og kollektivtrafikk – der hun blant annet trakk fram vern av Lofoten og Vesterålen for oljeboring. Framstår her nøktern og troverdig. Klarer ellers å få fram at de rike må betale skatt etter evne. Terningkast 4.

Liv Signe NavarseteSp-lederen var ved minst to anledninger milevis fra å svare på programledernes spørsmål, noe som denne blogger ikke liker. Er troverdig når det gjelder formidabel opptrapping av kommuneøkonomien, hvilket ligger som et bakteppe for særlig eldreomsorg og skolesatsing. Omgår offentlig-privat eldreomsorg debatten, med å svare noe ullent om at dette egentlig handler om valgfrihet. Viste seg som en konstruktiv politiker da hun støttet FrP sitt forslag om fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlingeplasser. I samferdselsdebatter handler det om trygge og ras-sikre veier, kjente toner, men ikke særlig nytt fra Senterparti-fronten. Har troverdighet når det gjelder SP som samferdselsparti. Er god i sin profilering av SP i sin sluttappell, som gjennomsyres av distrikts- og kommunepolitikk. Terningkast 4.

Knut Arild Hareide
KrF-lederen er som vanlig morsom, og hadde også i kveld treffende replikker. Hareide byr på seg selv. Viktigere: han virker svært informert. Er gang på gang ute etter å stille statsministeren til veggs, noe som tydelig viser at Hareide er på stemmejakt i Arbeiderparti-land. Statsministeren klarer aldri helt å svare Hareide – det nærmeste Jens kommer er en vittig vits. Er svært troverdig når han etterlyser oppføligingen av eldreløftet som KrF har hatt med Ap. Erkjenner at han ikke har noe religiøst forhold til offentlig eller privat tjenesteyting i eldreomsorgen – og etterlyser særlig bruken av ideelle organisasjoner. Gode KrF-saker, altså. Veldig god når debatten dreier seg om samferdsel – han er jo tross alt leder av transportkomiteen på Stortinget. Veldig god i sin sluttappell, der han på en verdig måte klarer å bruke 22. juli som en lærdom for ettertiden: Ikke hat og hevn, men hjertevarme. Knut Arild Hareide blir kanskje litt for høytidelig i sluttappellen, men dette er jo hans ilddåp. Er kanskje minst konkret av de alle i sluttappellen, men klarer på en treffende måte å vinne folkets hjerter: Det handler om menneskeverd. Viser raushet når han mener at framtiden må bygges på kristne og humanistiske verdier. Terninkast 5.