Det blir flertallsstyre med partiene Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Pensjonistpartiet i Stavanger, perioden 2011 - 2015.
Forhåpentligvis varer samarbeidet ut fire års persioden. Jeg håper ett-mandatspartiene Senterpartiet og Pensjonistpartiet vil opptre ansvarlig de neste fire årene, slik at det ikke blir et styringskaos i Stavanger underveis. Det er problematisk å overlate makt til så små partier, det strider litt i mot maktfordelingsprinsipper at én person kan få veldig stor innflytelse. På den andre siden, det er veldig bra man har stablet sammen et politisk flertall som kan vare, på grunn av at den politiske avstanden ikke er for stor (selv om den er tilstede). Det blir spennende å se den eventuelle styringsplattformen som disse partiene kan legge fram. Det er også gledelig at Stavanger nå får en en klar og tydelig opposisjon både til venstre og høyre for sentrum-høyre samarbeidet, med Arbeiderpartiet, SV og Rødt på venstresiden og FrP på høyresiden. Jeg tror den beste politikken blir utmeislet dersom man har partier som kan kritisere posisjonen, på konstruktivt vis, fordi jeg tror de beste løsninger finnes etter meningsbrytning. Denne meningsbrytningen kan selvsagt foregå innad i en samarbeidende koallisjon, men jeg tror vi får en mye ærligere debatt hvis diskusjonene tas i full offentlighet.
Hva gjelder opposisjonen tror jeg det er viktig at de i denne meningsbrytningen bidrar til å markere forskjellene mellom partiene, ikke at opposisjonen bedriver det vi kan kalle bystyre-regjeri, der de har som hovedsak å kneble posisjonspartiene mest mulig.
AnsvarlighetHvorvidt det er en ansvarlig opposisjon vi har med å gjøre, kan diskuteres etter det som har framkommet like etter valget. FrP sitt forhandlingsutvalg, anført av Tore B. Kallevig, har i skrevet under en valgteknisk avtale med de andre opposisjonspartiene – AP, SV og Rødt – der FrP sikrer seg flere mandater, og dertil større innflytelse, i formannskap og kommunalstyrer, enn hva oppslutningen om partiet skulle tilskrive. Kallevig viser på ny sin dyktighet som politiker. Venstresidens raushet med FrP har nok neppe sin bakgrunn i politiske fellesprosjekt, men snarere å gjøre opposisjonen tydeligere og mer kraftfull mot posisjonspartiene. Det er veldig rart det som har skjedd. Venstres Per A. Thorbjørnsen omtaler dette som en politisk forfølgelse av posisjonspartiene (Stavanger Aftenblad 14. september 2011), og det kan veldig godt være at opposisjonens fremste mål er å gjøre livet vanskelig for posisjonspartiene.
MandatfordelingenMandatfordelingen i det nye bystyret ser slik ut:
Høyre 23
Arbeiderpartiet 19
Fremskrittspartiet 9
Venstre 5
Kristelig Folkeparti 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Pensjonistpartiet 1
Senterpartiet 1
Rødt 1
Miljøpartiet De grønne 1
67
Mandatfordelingen viser et mer fragmentert politisk landskap enn det jeg hadde forespeilet før valget, der fire partier kommer inn med ett mandat. Jeg hadde ikke trodd Pensjonistpartiet eller Miljøpartiet de grønne skulle komme inn. Ellers kom Arbeiderpartiet inn med tre flere representanter, enn hva jeg hadde antatt. Høyre står på stedet hvil, og får ikke to flere representanter, slik jeg hadde trodd. Jeg hadde heller ikke tippet at Venstre og KrF gikk tilbake med ett mandat hver. Hva gjelder mandatberegningen for SV, Rødt og FrP, gikk det som jeg hadde trodd. Hovedtendensen er altså at det politiske landskapet ble mer fragmentert, enn hva jeg hadde trodd, med en større spredning av representasjonen i sentrum. Samtidig er det grunn til å peke på at oppslutningen om Arbeiderpartiet ble langt sterkere enn hva jeg hadde forespeilet. Når det gjelder hvem som er representert i bystyre, synes denne blogger det er et meget stort tap at Thor Bjarne Bore faller ut av Venstres gruppe i bystyret, der Venstre går tilbake fra 6 til 5 mandater. Han er kanskje min favorittpolitiker i dagens norske politiker-landskap. Det blir uansett spennende å følge disse nåværende representantenes politiske prosjekter.
Hva gjelder opposisjonen tror jeg det er viktig at de i denne meningsbrytningen bidrar til å markere forskjellene mellom partiene, ikke at opposisjonen bedriver det vi kan kalle bystyre-regjeri, der de har som hovedsak å kneble posisjonspartiene mest mulig.
AnsvarlighetHvorvidt det er en ansvarlig opposisjon vi har med å gjøre, kan diskuteres etter det som har framkommet like etter valget. FrP sitt forhandlingsutvalg, anført av Tore B. Kallevig, har i skrevet under en valgteknisk avtale med de andre opposisjonspartiene – AP, SV og Rødt – der FrP sikrer seg flere mandater, og dertil større innflytelse, i formannskap og kommunalstyrer, enn hva oppslutningen om partiet skulle tilskrive. Kallevig viser på ny sin dyktighet som politiker. Venstresidens raushet med FrP har nok neppe sin bakgrunn i politiske fellesprosjekt, men snarere å gjøre opposisjonen tydeligere og mer kraftfull mot posisjonspartiene. Det er veldig rart det som har skjedd. Venstres Per A. Thorbjørnsen omtaler dette som en politisk forfølgelse av posisjonspartiene (Stavanger Aftenblad 14. september 2011), og det kan veldig godt være at opposisjonens fremste mål er å gjøre livet vanskelig for posisjonspartiene.
MandatfordelingenMandatfordelingen i det nye bystyret ser slik ut:
Høyre 23
Arbeiderpartiet 19
Fremskrittspartiet 9
Venstre 5
Kristelig Folkeparti 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Pensjonistpartiet 1
Senterpartiet 1
Rødt 1
Miljøpartiet De grønne 1
67
Mandatfordelingen viser et mer fragmentert politisk landskap enn det jeg hadde forespeilet før valget, der fire partier kommer inn med ett mandat. Jeg hadde ikke trodd Pensjonistpartiet eller Miljøpartiet de grønne skulle komme inn. Ellers kom Arbeiderpartiet inn med tre flere representanter, enn hva jeg hadde antatt. Høyre står på stedet hvil, og får ikke to flere representanter, slik jeg hadde trodd. Jeg hadde heller ikke tippet at Venstre og KrF gikk tilbake med ett mandat hver. Hva gjelder mandatberegningen for SV, Rødt og FrP, gikk det som jeg hadde trodd. Hovedtendensen er altså at det politiske landskapet ble mer fragmentert, enn hva jeg hadde trodd, med en større spredning av representasjonen i sentrum. Samtidig er det grunn til å peke på at oppslutningen om Arbeiderpartiet ble langt sterkere enn hva jeg hadde forespeilet. Når det gjelder hvem som er representert i bystyre, synes denne blogger det er et meget stort tap at Thor Bjarne Bore faller ut av Venstres gruppe i bystyret, der Venstre går tilbake fra 6 til 5 mandater. Han er kanskje min favorittpolitiker i dagens norske politiker-landskap. Det blir uansett spennende å følge disse nåværende representantenes politiske prosjekter.
No comments:
Post a Comment