Borgerlig-liberale VVP vinner valget i Nederland!

Både liberale VVP og arbeiderpartiet PvdA stikker av med valgseieren i Nederland. Partiene har understreket avstanden mellom dem, der konfliktlinjen har vært av det klassiske slaget: Keynesiansk etterspørselspolitikk versus vektleggingen av den ortodokse økonomiske skole – innenfor EU. Paradoksalt nok må kanskje VVP danne regjering med PvdA.  

Ekstra hyggelig er det at det ytterliggående høyreradikale partiet, under ledelse av Geert Wilders, Frihetspartiet, får halvert oppslutning i nasjonalforsamlingen, etter gårsdagens katastrofevalg for partiet.  Det ellers innvandringskeptiske partiet, har denne gang spilt på andre nasjonalistiske saker, der de har villet gjøre valget til en folkeavstemning mot Euroen. Det har tydeligvis ikke falt i god jord hos velgerne, som ser ut for å ha opptrådt lojalt overfor Nederlands medlemskap i den Europeiske Union.  

«Folkepartiet for frihet og demokrati» (VVP) får én eller to plasser mer enn arbeiderpartiet PvdA. Det er viktige ekstrataburetter, siden det da blir naturlig at regjeringen utgår fra VVP – det sittende regjeringspartiet. VVP får 41 mandater i nasjonalforsamlingen, mot PvdA sine 39. Mark Rutte, VVP-leder og statsminister holder inntil videre kortene tett inntil brystet med hensyn til hvem han vil henvende seg til for å danne regjering: – Jeg kommer i morgen til å ta første steg i arbeidet med å danne regjering, var alt han ville si natt til torsdag, melder NRK. Begge partiene er tilhengere av EUs krisehåndtering og euroen, og politiske kommentatorer spår at Rutte vil invitere Samsom med i en såkalt lilla koalisjonsregjering, videreformidler det samme mediehuset. Selv om det har vært uoverenstemmelser over hvilke økonomiske skoleretninger EU skal føre, er de altså enige om EUs krisetiltak – så langt.

Inntil gårsdagens valg har VVP regjert sammen i mindretallsregjering med det kristeligdemokratiske sentrum-høyre partiet CDA. VVP og CDA har henholdsvis vært den største og tredje største partigruppe i nasjonalforsamlingens førstekammer. VVP kan ligger nærmere norske Høyre, enn Venstre, dersom vi tar utgangspunkt i økonomisk politikk. CDA opplever en betydelig tilbakegang dette valget, en nedgang på 5,2 prosentpoeng sørger for en reduksjon i taburetter fra 21 til 13. Velgernes manglende tillitt denne gangen fører kanskje med seg at partiet selv velger i tre ut i fra mindretallsregjeringen, som domineres av VVP. Partiet har blitt redusert fra å være tredje størst, til å havne på en femte plass. Det fjerde største partiet er sosialistpartiet SP, som beholdt sine 15 seter med en oppslutning på 9,9 prosent.

Partiet som ligger nærmest det norske Venstre, er det sentrumsorientert frihetselskende partiet D’66. De gikk fram ett prosentpoeng, og fikk en oppslutning på 7,9 prosent og 12 taburetter. Flertallet av VVP og PvdA fører sannsynligvis til en slagkraftig flertallsregjering på mange felter, selv om det ikke går an å stikke under en stol at det er uenigheter mellom dem når det gjelder økonomiske virkemidler for å få fart på økonomien. Kanskje får PvdA betydelig gjennomslag for sin økonomiske politikk, dersom en regjering av PvdA dannes. Det er nemlig sannsynlig at PvDA får den viktigste finansministerposten, som må jobbe nært sammen med utenriksministeren for å fremme en felles poltikk overfor EU, om hvilken økonomisk politikk EU skal føre. Erfaringene fra Storbritannia, som etter kraftige nedskjæringer i offentlige utgifter og skattelette ikke har opplevd mer en marginale vekstrater, fører kanskje til at Nederland ser til venstre for VVP etter en økonomisk suksessformel?