Investeringsråd og framtidsutsikter

Hva bringer framtiden oss? Hva er den beste investeringen?

                                                                       - Hvilke aksjeposter på jeg satse på?

-  I framtiden vil folk være mye mer ”opptatt,” sier framtidsforvalter Turid B. Schøn, i TBS marketing operaton solvent, på Mysen, men med forretningsadresse i Waldermann Thranes gate, og besøksadreasse i Klingenberggaten 17. ”Opptatthet” mener jeg bestemt, understreker Schøn. Hun er veldig overbevist nå.  - Jeg tror også et viktig stikkord for framtide investeringer er ”gjennomgåenhet,” det tror jeg vi ser både her og der, og rundt omkring oss – ”gjennomgåenhet” blir viktig. Hun titter ettertenksomt ut av vinduet sitt, og er nesten i ferd med å forsvinne, idet hun selv oppsummerer, innledende med et kremt: Jeg tror vi for framtiden kan konsentrere oss om:  Gjennomgående opptatthet.” Hun sløser bort et par sekunder på å rette på brilleglassene, hvor pupillene nærmest har blitt maltraktert av gjennomlesingen av forelagte aksjekalkyler. - Kan De si meg hvor vi finner slike investeringsobjekter, hvor gjennomgående opptatthet er viktige kjennetegn? Åhh, nå spørr du vanskelig, svarer Schøn, og blikket bærer på ny virilitet, under oppseiling. Hun bøyer seg framover, skyver haken nedover, titter seg litt rundt i rommet – og det er kun oss to her: Nå, må ikke du feste absolutt all lit til meg, du må huske å tenke selv, svarer Schøn. – Det er vanskelig å være treffsikker, sier Schøn. Vi nikker bekjennende til hverandre. - men jeg tror, fortsetter Schøn, og senker stemmen ytterligere et par hakk – dette er bare noe jeg tror, at det kan være lurt å satse på  …. Det blir altså så dørgende stille. Børsutskriftene ligger mellom oss. Det er like før avfyringen av gullrekka i Lotto vil treffe øregangene mine. Schøn visker, enda litt lavere: Jeg tror det kan være lurt å satse på (kunstpause) næringslivet. Det blir blikkstille. Hun retter seg opp i ryggen, med rikkende, triumferende bevegelser bakover, før hun setter et punktum med et ganske konsist, lyst, malene, småstønn:  - mhyi….

Jubelkveld for Eplekjekkasene

Det var stort å stå på Stavangerens scene på premieredagen, med et fantastisk entusiastisk publikum.

Vi presterte denne kvelden veldig bra. Stemmen min var av en eller annen grunn litt sliten, men det skal jeg ikke skylde på, for jeg syntes at både jeg og de andre presterte meget bra. Det ble ikke sene kvelden, på grunn av at vi var slitne, og hadde jobber å gå til dagen derpå. Men vi fikk med oss mange, mange, svært gode tilbakemeldinger etterpå – som er verd å ta med seg videre.

Stavanger Aftenblad

Leif Tore Lindø skriver i overskriften: ”Fire opplagte menn,” og fortsetter i ingressen med ”Denne bør du se.” Han trekker spesielt fram kombinasjonsparodiene (der to parodiobjekter figurerer på scenen samtidig). Videre trekker han fram nest siste nummer fra 2. akten, der vi også parodierer, da ulike debattinnlegg som kjentfolk har om klimaproblematikken. Egil Bjørøen får også skryt for å treffe blink med sin Kristoffer Joner-parodi. Videre skriver Lindø at det største plusset i boka er parodien på kommentarfeltet i avisene, i vårt tilfelle faktisk med Stavanger Aftenblad som eksempel – selv om den institusjonen aldeles ikke er blant de verste.  Det var hyggelig at Lindø trakk fram den. Den er det jeg så har skrevet. Jeg blir trukket fram i også andre henseender, men jeg får også medfart i to numre: Madagaskar-pakker og Pål Hjelm, som ikke falt i smak hos Lindø. Kanskje jeg syntes jeg fikk i uforholdsmessig mye spalteplass i Stavanger Aftenblad. Hvis jeg skal kommentere hans personlige kritikk, så vil jeg understreke at Pål Hjlem-nummeret er en hyllest, vi har hatt en grundig diskusjon der vi har konkludert med at dette er en hyllest. Noe annet har heller ikke vært min intensjon, som tekstforfatter og utøver. Madagaskar-pakker er et forsøk på å ha én tradisjonell revyvise i showet, for å bevare nettopp tradisjonen, men det falt visst ikke helt i smak hos Lindø. Hans hovedinnsigelse mot oppsetningen er at vi ikke har latt darlinger ryke, det blir etter journalistens vurdering noen for mange halvkvedede numre. Jeg undrer med for øvrig over at han ikke var mer entusiastisk over nummeret ”Tilbake til framtiden,” for at vi blant annet tørr å ta opp temaer med sprengkraft.

Rogalands Avis

Stein Roger Fossmo har overskriften ”Velsmakende cider.” I Ingressen skriver han at showet er variert, det bys på god stand-up, stødige parodier og imitasjoner, ville revyscener og mye sang. Han mener vi har knallgode ideer, der Harald Eide Ellingsen (gruppas Stand-up-konge), trekkes fram med gode parodier. Videre trekkes det Egil Bjørøens Sevland parodi fram, og der samme Bjørøens Abel-parodi omtales som et stort høydepunkt. Egil Bjørøen kommer med andre ord meget godt utav det i RA. Kommentarfeltet trekkes også her fram som et av de store høydepunktene. Undertegnede trekkes fram som en frisk og ellevill som både Petter Stordalen og Pål Hjelm. Andreas Lagesen omtales som gullgod og strålende, i rollen som henholdsvis Kari Bremnes og Tønes. Fossmo etterlyser bedre tekstforfattere, men understreker like fullt at publikum storkoser seg.   

NRK Rogaland

Vi fikk kritikker fra Nord-Jæren toneangivende tre mediehus, Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland og Rogalands Avis. Samtlige gav oss terningkast fire, slik at det for en gangs skyld var et samstemt pressekorps som gav samme terningkast til én og samme forestilling. Ståle Frafjord i NRK Rogaland virket grunnleggende positiv til oss, der han snakket i mogenlokalen like over klokken 08.00. Jeg erindrer ikke så mye, selv om jeg hørte det ”live,” men han ville ikke trekke fram negativiteter hos enkeltpersononer. Phuuu.  

Fortjent fredspris til EU

For meg er det noen argumenter som overgår ja eller nei til EU. Den Europeiske Union er utvilsomt et fredsprosjekt.

Selvsagt deler folks syn på fredsprisen seg i en slags EU-avtemming, der svært mange er kritiske til tildelingen. Jeg synes det er merkelig at ikke flere motstandere av EU erkjenner at EU er et fredsprosjekt, klarer de ikke å se noen ja-argumenter? EU skal sikre frihet, framgang og stabilitet for Europa, selv om det undertiden går litt trått. Da er dette er kjærkommen og godt taimet tildeling.

- Du finner EU-skeptiske torryer i begge fløyer

David Cameron varsler at det kan bli en folkeavstemming vedrørende britenes forhold til EU.  Denne krigsretorikken fra Cameron tror jeg blant annet er et strategisk grep overfor de mange EU-skeptiske briter, og for å samle partitroppene i egne rekker.

Det er en kjent sak at næværende og falne imperiale stormakter gjerne starter krig for å opprettholde indre enhet. Dette er en politikk jeg er kraftig imot, av flere årsaker. Dette krenker blant annet selvstyre og folkerett, og en darwinistisk tilnærming om «den sterkestes rett» er høyst umoralsk. Samtidig bidrar dette til å dreie fokuset bort fra innenlandske problemfylte anliggender, fordi landet er i en «krigsliknende» unntakstilstand. I stedenfor å igangsette en krig (for hvem skulle det være mot?), ser det ut for at Cameron har igangsatt det som likner krigsliknende retorikk mot EU. Disse dagers utspill er på høyden med Margareth Thatchers tordentale mot gamle EF, og hennes «We want our money back,» der de konservatives retorikk er den samme som den gang: Britene betaler for mye inn til det Europeiske fellesskap, og får lite tilbake.

Bakteppe: De konservatives landsmøte
Den konservative statsministeren i Downing Street har truet med å bruke vetoretten mot EU sitt budsjett, dersom ikke EU imøtegår britenes krav. I dette inngår det at britenes kontingent til EU sitt fellesbudsjett skal reduseres. Cameron er på knærne etter at Labour på meningsmålingene leder med over 15 prosentpoeng foran De konservative, og Cameron blåser liv i nedarvet britisk motsand mot Brussel, for at Det konservative partiet skal gjenvinne gamle gallup-høyder. Den stadig mer upopulære finansministeren George Osborne varsles ytterliggere kutt i offentlige utgifter for å få bukt med budsjettunderskuddet, etter at slaktekniven har sittet løst i de foregående budsjettene. Det er altså lite som tyder på økte skatter og avgifter for å gjenvinne balansen i budsjettet, med unntak av De konservatives vurdering av økt eiendomsskatt på de dyreste boligene, etter forslag fra Labour. Denne blogger er ikke tvilende til at skatte- og avgiftsreduksjon kan få opp produktiviteten i økonomien, og dermed øke skatte- og avgiftsinntekter i statskassen, men er ellers kritisk til om de kuttene som på dette området har blitt gitt har vært riktig diagnostisert. I en slik febrilsk situasjon gjelder det å finne en vinnersak, og da har Cameron funnet ut nye kuttposter i britenes bidrag til EU, hvilket reiser problemstillinger og samler britiske tropper mot EU. Selvsagt ikke ubegrunnet, og derfor også en sak som kan sende De konservative oppover mot meningsmålingene. Dette er nok en påminnelse om Liberaldemokratenes lille innflytelse i regjeringen Cameron, som er et pro-EU parti. Liberaldemokratenes tilstand og rolle i britisk politikk vil jeg senere komme tilbake til.

Samling mot felles fiende
En 1. amanuensis ved Universitetet i Agder uttaler at EU-skepsisen er et gjennomslag for høyrefløyen i Det konservative partiet. Også andre uttalelser i avisspalten refererer til at dette er et gjennomslag for høyrefløyen i partiet. Det stiller jeg meg imidlertid tvilende til. Jeg vil heller påstå at EU-skepsisen forener alle fløyer i det britiske konservative partiet. Det er rett og slett en kryssende konfliktlinje, som skjærer tvers gjennom fløyene. Tidligere har jeg lært at De konservative i Storbritannia utgjøres av hovedsakelig to fløyer: de nasjonal-konservative og de økonomisk liberale. At høyrefløyen skulle fått gjennomslag betyr at fløyen som er for fri flyt av varer og tjenester skulle ha fått gjennomslag (?) Det er derfor grunn til å spørre om de som bekjenner seg til denne fløyen er ekte økonomisk liberale. På den andre siden, kan man forsvare disse ved at EU i dag strekker seg langt ut over det opprinnelige mandatet om å være en økonomisk tollfri union, men et politisk utgiftssluk, som selvsagt de økonomisk liberale vil være skeptiske til. At det derfor er et gjennomslag for de økonomisk liberale, som vil redusere EU sitt politiske prosjekt, kan således sies å være riktig. En løsere handelsforbindelse kan derfor være å foretrekke, men om det er en politisk realitet er et annet spørsmål. Derfor vet jeg ikke om det er riktig å si at det er denne fløyen som har fått spesielt gjennomslag. De nasjonal-konservative er gjerne en mer økonomisk venstreorientert fløy til sammenlikning med de liberale (som gjerne historisk kanskje hadde størst gjennomslag gjennom 1960-og 1970-tallets statsminister Heath), og som vektlegger britisk samling, enhet og patriotisme. De vil gjerne bevare britienes egenart. Jeg kan ikke skjønne at også disse, med Camerons ord, har fått gjennomslag. Dette fordi utspillet fra cameron vektlegger britenes uavhengighet.