Østerrikes koalisjonsregjering fortsetter

Det liberale partiets NEOS leder kan smile over et
imponerende valgresultat for det nyetablerte partiet.

Storkoalisjonen av SPØ og ØVP fortsetter i Østerrike.

Koalisjonen har allerede rukket å styre i fem år. Jeg synes det er bra med en rød/blå-regjering, det er mye god liberal politikk som blir utmeislet mellom kompromisser av sosialdemokrater og konservative. Ifølge Reuters driver de blant annet en pro-europeisk sentrumspolitikk.  De to statsbærende partiene i Østerrike partiene går begge tilbake, mens de fire neste partiene på listen går fram. Faktisk er tilbakegangen for de to store partiene såpass markant, at disse to partiene samlet opplever sin dårligste oppslutning på årtier – det verste siden 1945. De to partiene oppnår et ganske knapt flertall – til de to største partiene å være – med 50,9 prosent oppslutning. Det kan derfor stilles spørsmål til hvorvidt regjeringen lenger kan kalles en storkoalisjon, fordi regjeringen ikke er særlig overtallig lenger. Østerrike opplever derfor en fragmentering av partilandskapet.  Gledelig er det at Østerrike nå har fått sitt liberale sentrums, sentrum-høyreparti, hvilket alpelandet ikke hadde forrige gang jeg skrev om Østerrikes politikk. Og som landet heller ikke har hatt i den foregående parlamentsperioden. Noen beskriver valget med det som vanligvis er to gjensidig utelukkende ord: Stabilitet og forandring. Stabilitet fordi regjeringskoalisjonen fortsetter. Forandring fordi småpartiene fosser fram.

Det liberale partiet NEOS

Partiet ble stiftet i 2012, og har siden opprettelsen hatt sin leder i Matthias Strolz. Partiet passerte sperregrensen på 4 %, med en oppslutning på 4,9 prosent . med 9 av 183 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet har forsøkt å kapre sentrum-høyre tilhengere, i følge akademikerne Silvia Kritzinger, Michael Lewis-Beck og  Eva Zeglovitz. De har passert sperregrensen som en hestehov, blant fem til-høyre-for-sentrum-partier.

Valgets vinner: FPØ

Valgets vinner er det (ytterliggående) høyrepartiet FPØ. Partiet gikk fram omkring fire prosent, til 21,4 prosents oppslutning. Det er særlig to saker som kjennetegner partiet, i hvert fall hva vekker internasjonal oppsikt: Anti-muslimske holdninger, og en motstand mot at Østerrike skal betale inn til EU for å finansiere livredning til fattigere EU-medlemsland. (Tendensen er altså ikke ulik fra den vi kjenner i Storbritannia for tiden, der innvandringsskepsisismen er på frammarsj og motstanden mot EU – en bølge som foreløpig ser ut til å tjene partiet UKIP.) – Vi er en suksesshistorie, sier FPØs partiformann Heinz-Christian Strache (44), som elsker å pirke i det bestående politiske systemet, fra en anti-establishment-synsvinkel. Overraskende godt gjør også miljøpartiet De grønne det, med 11,4 prosent oppslutning – en solid oppgang siden siste valg. Partiet De grønne er, sammen med sosialdemokratiske SPØ, det eneste venstre-for sentrum partiet, i det som er et markert høyreorientert politisk alpeklima (De grønne har blitt regnet som den sittende regjeringens tredje koalisjonspartner forut for valget, dersom koalisjonen ikke hadde fått flertall). Team Stronach (er dette et rally-lag?) er dannet av den østerriske-canadiske bildel-milliardæren Frank Stronach – og fikk 5,8 prosents oppslutning. Magnaten Frank Stronachs parti deler FPØs EU-skepsis, men har et langt mer positivt syn på innvandring og utlendinger enn FPØ – i landet som ikke har vært spesielt rause i immigrasjonsspørsmålet. Partiet kan derfor kanskje betegnes som et liberalistisk parti, selv om EU-aksen vanskelig lar seg plassere på en høyre/ venstre-akse. Kjekt er det at det ytterliggående høyrepartiet BZØ er ute av landets lovgivende forsamling, som helt sikkert har tapt stort til Team Stronach.   

Den blokkoverskridende koalisjonen

De to statsbærende partiene har ikke klart å enes eller gjennomføre store strukturelle reformer. Dette er dumt for Østerrike, siden nasjonalstaten har et segmentert Lager- og proporz-system jeg har skrevet mye om tidligere. De to store klassiske østeriske konfliktlinjene: Religion og sosial klasse, deler fortsatt Østerisk politikk, i hvert fall for de to store partiene. Høyere sosiale lag stemmer konservativt, mens lavere sosiale lag stemmer sosialdemokratisk. Religiøse stemmer konservativt, sekulære stemmer sosialdemokratisk. Hva gjelder andre store politikkområder, som skatt, skole og andre sektorer, er det stor uenighet mellom partiene.  Kritikerne mener de to partiene ikke har gode nok reformer, for å sikre levestandaren til innbyggerne i det 8,4 millioner store landet, ifølge Reuters. Tilhengerne av koalisjonen er overrasket over at tilslutningen om partiene ikke er større, siden arbeidsledigheten er blant EUs laveste, og veksten er godt over gjennomsnittet i det europeiske fellesskapet. Imidlertid har korrupsjonsskandaler blant etablert politikere rokket ved folks tillitt til de etablerte, hvilket kan bidra til å forklare samarbeidspartienes elektoratsmessige nedgang. – Vi skal åpne opp for mer marked, for å skape økonomisk vekst, uttalte ØVP-leder og utenriksminister Michael Spindelegger programaktig, valgnatten. Rikskansler Werner Faymanns (SPØ) har invitert Spindelegger og det sosial-konservative partiet ØVP til regjeringsforhandlinger, for å sikre at sentrumspolitikk blir videreført i skiheisnasjonen. Men Spindelegger og ØVP har ikke akkurat slått opp armene til SPØ, siden de nok kjenner presset fra flere ytterste høyrepartier. Det blir nok likevel en ny mellomstor-koalisjon.