 |
| FDPs mulig påtroppende partileder, Christian Liedner. |
Tyskland står overfor en ny
regnbuekoalisjon av kristeligdemokratiske CDU/ CSU og sosialdemokratiske SPD.
De liberale – FDP – raser under sperregrensen på 5 prosent, med 4,8 prosents
oppslutning; og sitter bare igjen med en tredjedel av velgerne etter forrige
valg.
Valget 22.
september gav fornyet tillitt til Angela Merkel: CDU/ CSU går fram hele 7,8
prosents oppslutning, og får 41,5 prosents oppslutning. Dette viser at tyskerne
ønsker den 59 år gamle kjemikeren i fire nye år, men denne gang uten liberale
FDP, som tilhører høyresidens ytterkant i tysk politikk: FDP går tilbake utrolige
9,8 prosent, og får rekordlave 4,8 prosents oppslutning. Tidligere har jeg på
denne bloggen advart FDP mot å legge seg for langt ut på høyesiden, der partiet
er et ytterliggående høyreparti også i den europeiske liberale partifamilie.
Det har ikke alltid vært slik (på 60-tallet samarbeidet de i regjering med
SPD), og det kunne ha vært lurt å en stund før valget legge kursen nærmere
sentrum. Alt ligger til rette for samarbeid med sosialdemokratiske SPD, der
tverrpolitisk samarbeid med jevne mellomrom har dukket opp i tysk politikk, og
er ikke så oppsiktsvekkende som det eksempelvis ville vært i Norge. SPD går
fram 2,7 prosent, og får 25,7 prosents oppslutning. Dette skaper altså et solid
grunnlag i folket, der CDU/CSU og SPD til sammen får rundt 2/3 støtte i folket.
Det er ikke mange europeiske regjeringer forunt.
Hvorfor gikk det galt for FDP?
FDPs
valgnederlag har allerede resultert i partileder Phillip Roslers avgang, etter
partiet fikk sitt dårligste valgresultat i etterkrigstiden. Ingen har sittet
mer i tysk regjering i etterkrigstiden, der de har vært representert i 52 av 62
år – og står nå uten representanter i nasjonalforsamlingen, som de har vært i
siden 1949. Den som seiler opp som arvtaker er 34-årige Christian Liedner, som
er formann i en av delstatene, og avfeier i uttalelser at FDP vil reversere sin
EU-pro integrasjonspolitikk under hans eventuelle lederskap. «FDP blir nå kvittert
for sin politikk,» sier den politiske forskeren Ulrich von Alemann. «FDP har
gjort feiltrinn vedrørende deres politikk, plattform og kampanje – så vel som
deres politiske lederskikkelser.» Nedgangen for FDPs toppnotering ved valget i
2009 (14,8 prosent) startet umiddelbart. FDP fikk i regjering støtte fra
bayerske CSU at merverdiavgiften for enkelte næringer skulle senkes, men det
ble raskt avslørt at partiet hadde fått økonomiske tilskudd fra denne
næringsklyngen. «Partiet viste seg raskt som et (patron-)klient parti, der
særinteressene fikk gjennomslag, ærlig fra dem som kunne betale for dem,» sier
forskeren Alemann. Indre personstridigheter har også preget partiet de siste
årene. Utenriksminister Guido Westerwelle ble tvunget til å gå av som
visekansler og partiformann I 2011, men den nye partilederen Philipp Rösler har
ikke til sin nylige avgang klart å stoppe nedgangen i velgeroppslutningen.
Partiet har ikke gjort det så dårlig i ulike lokalvalg, der mange mener velgere
der ikke stemte på upopulært lederskap på nasjonalt nivå. Alemann mener også at
FDP har tapt på Angela Merkels solide personpopularitet. FDP har også tapt
velgere til det euro-skeptiske partiet AfD, der FDP åpenbart hadde vært representert
i parlamentet hadde ikke AfD eksistert, sier Alemann. Kanskje kunne de også da
sikret CDU/CSU-FDP flertall? Alemann mener FDP er for sterkt forankret i det
tyske folk til at det forsvinner, men peker på et i øyeblikket splittet parti:
Partiet må i større grad forene sine to fløyer: De fiskalt konservative og de
sosialliberale, som samtidig medgir at Liedner kan være riktig mann til å
gjenoppbygge partiet.
No comments:
Post a Comment