Svenskenes største filosof - Anders Chydenius

Den ledende liberale tenker i nordisk historie. Synes ikke han er særlig brukanes innenfor statsutforming, men han sier noe svært viktig om grunnvilkårene som må være på plass for enkeltmenneskets skaperkraft – som kommer stat og samfunn til gode.

Anders Chydenius (1729 - 1803) levde i en tid der han tenkte tanker som var innenfor den klassisk liberale idéarv, og var ellers en finsk prest - og medlem av Riksdagen. Tiden formet hans tanker, men ble på en måte selv tidsånden.
For å begynne med det mest interessante: 
tankesettet.

Liberalisme, markedsøkonomi og demokrati

Hans tanker lå nært Adams Smiths lære, der han i boka "Den nationala winsten" snakket om relasjonen mellom økonomi og samfunn - 11 år før Smiths mesterverk "The wealth of Nations." Hans tanker lå nært Adam Smiths "den usynlige hånd," i sin omtale av frihandel og industri. Han må ha vært en stor inspirasjonskilde for "Svenska Folkpartiet" (De har nylig sløyfet alle folkene i partiet sitt, og heter nå bare liberalerna, noe som er beklagelig). Han hadde oppsiktsvekkende idéer, der han ville omgjøre Lappland til en nattvekterstat, for å la regionen blomstre økonomisk. Han var ellers svært moderne, tross at den liberalistiske tankegangen han forfektet idag er marginal. Men han var en foregangsmann hva gjaldt perspektiver som er noe av kjernen i liberal-demokratiet: Privat eierskap og individuell frihet, der privilegier ikke eksisterer, begrensede regulering og ikke for tyngende skatter. Hans tanker ligger ikke langt i fra dagens liberalister. Synes ikke hans tanker om samfunnsutforming er særlig aktuelt, men ansvar og forpliktelser mennesker i mellom – er evigaktuelt. Da tror jeg vi må få større fokus på individets ansvar – bygge samfunn i det små, nedenfra  (med drahjelp ovenfra).  

Informasjonstilgang og naturlig likhet

Han ble en stor forkjemper for pressefriheten. Han etterlyste universelle rettigheter, og fjerning av privilegier. Han ønsket seg like stor frihet for fattige som folk ellers, og noe som var uhørt blant mange i datidens meningselite. Han fremmet demokrati, og slo et slag for vern av religions- og ytringsfrihet, frihet for handel og industri – samt arbeiderrettigheter. Han ønsket seg kontrollinstans over hvordan statsfinansene ble brukt. I moderne språkdrakt kan man gjerne si at han stod for åpenhet og ”good governance?” Chydenius kan ses på som hovedkilden blant de nordiske tenkerne, særlig innenfor politikk. Han fremmet klassisk liberalt tankegods, og ses selvfølgelig på som den svenske liberalismens far. Både svenskene og finnene har trukket han til sitt bryst, og gjort krav om at det er sin tenker (Ja, i likhet med Holberg og Sandemose, som går for å være både norsk og dansk red. anm.). Anders Chydenius regnes for å ha vært svært forut for sin tid, der han uttrykte idéer som nå er en hjørnestein i såvel nordisk, som vestlig, politikk. Han kan også ses på som en opplysningstenker – han forfektet fri forskning, kunst, rasjonalitet og frihet. Han var en framragende øyenlege, og har til og med grunnlagt et orkester (Selv om det ikke går an å verdifastsette Anders Chydenius arbeider, var han avbildet på den siste finske 1000-lappen red. anm.) Han har av Niklas Ekdal og Petter Karlsson blitt ranket som det 7. betydeligste svenske, i deres bok: ”100 Most Important Swedes in History." Han har blitt ranket som den 40 mest betydningsfulle finne, i en konkurranse i finsk fjernsyn. (Det finnes altså langt flere betydningsfulle finner, enn svensker red. anm.)

Livsgjerning

Han var født i Sotkamo, Finland – som dengang var en del av Sverige. Han hadde studert under Pehr Kalm ved Det kongelige akademi i Åbo. Chydenius ble en prest og opplysningsfilosof – og klarte derfor å forene tro og rasjonalitet. Vedtaket om pressefrihet – som ble vedtatt med Chydenius i den svenske Riksdagen – var den mest moderne i verdenshistorien. Han var en ivrig kritiker av proteksjonisme (det å ivareta sin kortsiktige egeninteresse støtt og stadig, har mang en gang vist ikke er ens egeninteresse i det lange løp  - hvilket gjelder ut over det økonomiske området journ. anm.) Han arbeidet for fremmelse av sivil og økonomisk frihet – og mot en despotisk kongemakt. På slutten av sitt liv trakk han seg tilbake fra både verv og arbeid, og døde i en alder av 73. Gjennom sitt liv studerte han matematikk, naturvitenskap, latin og filosofi. Han giftet seg i 1755 med Beata Magdalena Mellberg, datter av en kjøpmann i Jakobstad. Han ble en aktiv bidragsyter i en rekke prosjekter, særlig innenfor jordbruket. Han trodde på eksempelets makt, og hadde derfor en empirisk innfallsvinkel overfor bøndene. Han gjorde også nyvinninger innenfor det medisinske området.  Noen av hans første skriverier var innenfor rent praktiske felt, for eksempel forbedring av hestevogner. Så gikk han mer over til sosiale spørsmål, og ble viden kjent for å være en god skribent og taler. Han ønsket seg strammere folkelig kontroll – gjennom parlamentet – overfor regjeringens bruk av penger. Hans største oppnåelse er nok pressefriheten. Han ønsket ikke noen byråkratisk stat. I hans samtid snakket han om intet byråkrati, hvilket er ren utopi idag. Men jeg tror han kan være en tankevekker overfor å utvise sunn fornuft, i stedet for å la seg drukne utredninger og handlingslammende språkbruk som innskrenker menneskets skaperkraft. Det ligger enrome, uoppdagede krefter, i ethvert menneske – også i tilfellet Anders Chydenius. Men ta til fornuft.