Vel møtt, godhetsgenerasjon! – en juletale

Kjære hele gjengen!

Flott låt!

Vi lever åpenbart i en brytningstid. Hvilke verdensanskuelser skal vi ta med oss inn i framtiden? Ikke alt som er nytt er bra, tenk bare på vannsengen.

Også denne julen vil jeg snakke om noen ting som sikkert opptar mer enn mange, så lenge det blir satt ord på. Det er ikke alltid vi er bevisste på hva vi frykter, der fremme, i det ukjente. Men noe vet vi. Og som en vis mann har formulert det: «Det beste med framtiden, er at den kommer en dag av gangen.» Selv om svakheten med utsagnet er at det er noe fryktdrevet, er det mye sannhetsgehalt i den. For hva venter oss? Vi kan ta det stegvis.

Verdier og prinsipper som har overlevd siden den greske antikken vil også i framtiden bli verdsatt og gjør den enkelte mer robust i møte med det uvisse. Å kjenne seg selv, før man kjenner andre – dette gjør vi, så lenge vi verner om de greske menneskeidealer, og lærer oss å plukke fra oss det som ikke er etterstrevbart. Og ikke minst – ivareta det du er god på. Å kjenne seg selv er det beste utgangspunkt for å bygge bro mellom mennesker, langs skiller som ikke skal være delelinjer. Gjør vi det, kan vi bli et mer samlet, rettferdighetstro og friere folk.

Kontroll- og kontortroll-komiteen har presentert nye mennesker i vårt etter hvert så rikholdige persongalleri, som har noe ved seg – også vår tid.  Hvorfor jeg ikke som hovedregel skriver om folk i nabolaget, kan du lese i bloggartikkelen «Humanisme!» Fellesnevneren for alle de omtalte personene er at de er bærere av noen tidløse egenskaper. Kontroll- og kontortrollkomiteen er ikke glad i ord som det gammeldags eller konservativ – men er glad i det klassiske og tidløse. Dette bringer oss over i det tredje, og kanskje viktigste bidraget fra vår side, i året som er gått: Musikk og sang. Kontroll- og kontortroll-komiteen har forsøkt å overlevere noen musikkstykker som vi kan ta oss med inn i framtiden. De er ikke spesielt avanserte, først og fremst, men de har noe ved seg – enten musikalsk og/ eller tekstlig. Og det vanskeligste er kanskje å forklare kompliserte saker på enkelt vis? Sang og litteratur handler kanskje først og fremst om kjærlighet, død eller angst. Vi har berørt alle disse tre aspektene i våre sangbidrag, og har ellers vært en form for rød tråd gjennom bloggen – i året som er gått. Vi har først og fremst spilt lyse sanger, som bringer håp eller trøst inn i hverdagen - i tråd med den liberale utviklingsoptimisme. Det siste vi kan miste er håpet om et enda bedre sted – i Norge, i verden og i de tusen hjem.  Alt starter ved individet. Grip fatt i mulighetene som enhver ny dag gir deg.

Enkeltmennesket er roten til alt godt, og forsåvidt vondt. Alt starter ved individet. Derfor er liberalismen tett på deg i hverdagen. Vi trenger av og til drahjelp, av det offentlige eller våre medmennesker. Vi trenger solide offentlige kontorer og stønadsordninger, om ikke livet farer deg vel. Vårt engasjement startet likevel ved enkeltmennesket. Liberale tar hverdagsmennesket på alvor. Den liberale idéarv gir deg en mengde friheter, men er kanskje også den idéarv som pålegger et stort ansvar til enkeltmennesket. Du kan gjøre en forskjell for dine nærmeste – og ikke ansvarsfraskrivende, pekende på offentlige kontorer og stønadsordminger. Ja, det er faktisk en plikt å være et godt medmenneske og samfunnsborger – ifølge den liberale idéarv. Sørg for at du er en støttespiller i året som kommer, først for dine nærmeste – dernest hele det menneskelige fellesskap.

Kontortroll-komiteen har fått en viss kritikk for å ikke gå dypere inn i politiske enkeltsaker, på Twitter eller via blogg (?). Vi vil ikke stikke kjepper i hjulene til de politisk aktive folkevalgte, som til enhver tid har nsvaret for saksfelt – med innblanding i deres enkeltsaker. Vi vil ikke være noen som roper inn fra sidelinjen, så lenge vi ikke har noe politisk ansvar gjennom betydelige offentlige verv. Men ingenting er absolutt, og kanskje mener vi mer om politiske enkeltsaker i året som kommer? Vi drister oss i hvert fall til å mene at å ikke sikre seg Norges Bank-bygget, til å bli Stavangers kommunale eiendom, var et feilgrep. Vi trenger flere fellesarenaer, hvor mennesker møtes ansikt til ansikt. Norges Bank-bygget kunne bli et nyttig supplement til et allerede sprengt kulturhus, blant annet ved å gi byen en scene med drøye 200 sitteplasser som byen ikke har. Det kunne dannet en «glaskapens akse» mellom Kulturhuset, Norges Bank-bygget og torget.    

Våre kontortroll har skrevet dikt på Twitter. Kanskje ikke for diktenes refleksjoner og livsvisdom isolert sett, men kanskje først og fremst for å demme opp for en ytringskultur – som tidvis og fra enkelte er hardtslående. Diktene har vært et forsøk på å fløyelsmykt gi folk allmenngyldigheter.  Vi trenger ikke gape ordene til hverandre. Dette minner meg om noe svært viktig, vi har sagt tidligere, men som her kan gis en mer utfyllende beskrivelse: Kontortroll-komitéen mener at den åttende dødssynd er «undervurdering.» Selv om den slekter på andre dødssynder, som heller ikke er gjensidig utelukkende fra hverandre, bør dette løftes fram; «undervurdering» er en dødssynd. Derfor trenger du kanskje ikke bruke så sterke kraftuttrykk når du ytrer deg? «Folk forstår mer enn de sier,» rett og slett. Og det skal vi være glad for, de fleste av oss – samtidig legge til siden eksempelvis bemerkninger enkelte har glede ved å fremme , av det som må være en oppfatning av at mottaker ikke forstår slengkommentaren. «Undervurdering» ser vi for mye av, og er noe som bør ryddes opp i norsk hverdagsliv. Og dessverre er det kanskje de mest hovmodige som undervurderer mest – eller der det er langt mellom vett og forstand.

Alle har vi vært barn en gang, og kanskje har du eller savner noe av barnet i deg. Eller sagt med andre ord – kanskje skaper ikke omverden rom for barnet i deg. Med dette mener vi det lekne. Det uskyldige og vitebegjærlige, for å nevne noe. Rom for å feile. Som mor med vogga trenger vi kanskje mer varme i måten vi kommuniserer til hverandre på, enten du er mor søster eller bror. Vi er alle minoriteter, i møte med den store verden. Da trenger vi å skape rausere samfunn, i smått, som i stort. Og igjen – alt starter hos enkeltmennesket. Gi godlynte mennesker i hvert fall én ny sjanse hvis de har gjort ett feilgrep.Husk; Du kan være en del av en godhetgenerasjon. 

Jeg fikk et julekort fra en dame i 2017. Det vil jeg holde for meg selv. Det er ikke alt som hører hjemme på nettet. Jeg vil ønske deg en riktig god, fredfull jul.