Pappa gav meg Europa

Man kan ikke få alt. Men noe, framfor noe annet. Er det noe min familie har prioritert, er det reising. Det være seg korte turer, som Sirdal, eller lengre strekninger. Det er jeg takknemlig for – det er ikke alle som har eller tar seg råd til det.

Vindusfilosofi hører med til reising, og er flott! Å sitte i et baksete, kikke ut av vindu med headset på – og tenke. Har gjort mye av det, spesielt på våre familieturer til Sirdal – gjerne med Kim Larsen i øregangene. Og ellers biltur(er) i Europa. Fra vår biltur til Spania husker jeg spesielt godt at jeg oppdaget Vreeswijk – etter kassettopptak fra pappa, som plutselig strømmet ut av bilhøytalerne. Det var albumet «Tio vakra visor og Personliga Person.» Siden har jeg vært nært knyttet til Vreeswijks musikk - det hadde vært kult å kunne det han kunne? På bilturer fester meg alltid ikke like godt med tid og sted, til pappas frustrasjon – som husker alt av småsteder og veikryss. Men det å forsøke å komme på idéer, det er bilvinduet et godt hjelpemiddel til. Vi – vår familie – har hatt mange flotte turer! Husker spesielt godt rundstykkene vi fikk på SAS sine flyreiser i gamledager, servert av lekre og hyggelige flyvertinner. Gjerne svenske. Jeg kunne ta til meg, når det gjaldt rundstykkene. Det var - for å si det slik - alltid en runde to. Flyvertinnene oppførte seg ved profesjonelt til dette? Steder vi har fløyet til: California, Florida, Hellas, Spania, Portugal, Tyskland og London – for å nevne noe. Og i Norge: Geilo, Voss og Lillehammer - for å stå på ski. Øyeblikksminner er det viktigste og de er det mange av.  

Noen mastergrader jeg kan anbefale

- Historie + idéhistorie + statsvitenskap + noe rettsvitenskap =       Mastergrad historie

 - Master rettsvitenskap + omfattende lesing på fritiden som gir deg sosiale, patriotiske og humanistiske perspektiver.

Tankefrihet

Alle snakker om ytringsfrihet, men «ingen» om tankefrihet. Det er svært merkelig. 

Tanke- og ytringsfrihet henger nært i sammen. Tankefriheten er jo basisen for all menneskelig interaksjon. Uten tankefrihet ingen ytringsfrihet. Ikke et mennesket overhode. 

Mitt poeng er at fordommer og en hardtslående ytringskultur er en trussel mot den frie tanke. For fordomsfull tenkning forsurer og sykeliggjør hjernen. Vi hadde spart enorme menneskelige lidelser og samfunnet for økonomiske ressurser, hadde vi tenkt mer fordomsfritt. Og - fordømming av andres standpunkt - som kan være sanne eller inneholde store sannhetsfragment - skal man være forsiktig med. Ikke bare kan det ødelegge vår forståelse av hva

som er sant, det ødelegger også andres liv. 

Ellers - hva er sannsynligheten for at du blir utsatt for fysisk skade, sett opp imot redsel og angst enkelte kanskje bruker på området? Jeg tenker på at våre tanker, redsler og angst forhindrer oss fra fritt liv – og mye av vår hverdag innretter vi etter å begrense skade, forestilt skade, som etter all sannsynlighet ikke inntreffer - framfor å fremme livsutfoldelse. Vi forbereder oss på det verst tenkelige, framfor det best mulige.  Det gjør at vi begrenser våre liv – som kunne vært noe langt mer, for veldig mange. 

Tanke- og ytringsfrihet og livsutfoldelse er svært viktig for byggingen av et livskraftig samfunn.  

Dette var så å si den første gitarsangen jeg lærte

Flott låt! 
 

Selv om jeg ikke er noen kløpper på gitar.

Kjendiser observert i utlandet

-          Dan Børge Akerø   

-          Brian Dennehy

Rikssynsere

For en del år siden, på 1990-tallet, var det en uformell gjeng av rikssynsere i Norge.

Det var slike avisredaksjoner kunne ringe til, for å få uttalelse om en eller annen aktualitet. Man kunne for eksempel ringe Kirsti Sparboe og få en mening med et visst politisk tilsnitt. Plutselig var den tiden over, da vi hadde rikssynsere. Det ble vel sett på som parodisk, at en nesten vilkårlig kjendis skulle mene noe om en samfunnssak. Men rikssynserne hadde vel noe ved seg? Kanskje kan vi gå litt tilbake til rikssynser-tankegangen, der en vi kjenner, som ellers er en menigmann, mener noe om et sakskompleks i samfunnet. Blant annet også for å invitere andre til å ene noe? Men viktigst: Kanskje ser vi ikke verdien av intellektuelle som uttaler seg om samfunnsspørsmål? Kanskje ser vi ikke verdien av mennesker som mener noe utover sitt fagfelt? De kan nemlig bringe andre perspektiver inn i debatten, enn det snevre, faglige. Jeg, for eksempel, har vel jeg meninger ut over det statsvitenskapelige? Vi må forhindre åndenød, og et teknokratisk samfunn. Rikssynserne koseliggjorde Norge. 

En stund om dagen

Fin tekst, melodi og flott stemme: Flott låt!