Pappa gav meg Europa

Man kan ikke få alt. Men noe, framfor noe annet. Er det noe min familie har prioritert, er det reising. Det være seg korte turer, som Sirdal, eller lengre strekninger. Det er jeg takknemlig for – det er ikke alle som har eller tar seg råd til det.

Vindusfilosofi hører med til reising, og er flott! Å sitte i et baksete, kikke ut av vindu med headset på – og tenke. Har gjort mye av det, spesielt på våre familieturer til Sirdal – gjerne med Kim Larsen i øregangene. Og ellers biltur(er) i Europa. Fra vår biltur til Spania husker jeg spesielt godt at jeg oppdaget Vreeswijk – etter kassettopptak fra pappa, som plutselig strømmet ut av bilhøytalerne. Det var albumet «Tio vakra visor og Personliga Person.» Siden har jeg vært nært knyttet til Vreeswijks musikk - det hadde vært kult å kunne det han kunne? På bilturer fester meg alltid ikke like godt med tid og sted, til pappas frustrasjon – som husker alt av småsteder og veikryss. Men det å forsøke å komme på idéer, det er bilvinduet et godt hjelpemiddel til. Vi – vår familie – har hatt mange flotte turer! Husker spesielt godt rundstykkene vi fikk på SAS sine flyreiser i gamledager, servert av lekre og hyggelige flyvertinner. Gjerne svenske. Jeg kunne ta til meg, når det gjaldt rundstykkene. Det var - for å si det slik - alltid en runde to. Flyvertinnene oppførte seg ved profesjonelt til dette? Steder vi har fløyet til: California, Florida, Hellas, Spania, Portugal, Tyskland og London – for å nevne noe. Og i Norge: Geilo, Voss og Lillehammer - for å stå på ski. Øyeblikksminner er det viktigste og de er det mange av.