London symfoniorkesters velklingende jul

Flott! 

Løftelandet – en juletale

Kjære hele gjengen

Flott låt! 

I år kom det en liten jente bort til meg i gaten. Gaten var stengt, og flyet var i ferd med å lette. Gate closed, stod det på skiltet. Hun hadde gått seg vill og visste ikke hvor hun skulle.

Samfunnsutviklingen kan også mange ganger fortone seg som en pike i gaten. Vi vet ikke alltid – alltid – hva vi vil med framtiden og hverandre.

I år har vi konsentrert oss både om det globale og det lokale. Det nære og det fjerne. Vi har pekt på at det kan være vesentlige elementer med vår samfunnskultur som ikke er bra for oss. Hvor særnorsk dette er, kan diskuteres - selv om noe utvilsomt er det.  Vi har gjennomgående pekt på klassiske og de tidløse verdier, som har sterkt rotfeste i både den gamle og den nye verden, både europeisk og amerikansk samfunnsliv. Dette kan vi kan inkorporere mer i vår norske modell. Vi mener det går an å gløtte mer til Amerika hva gjelder karakteridealer, og til europeisk kultur og tankeliv i vår sosiale omgang med hverandre – i vår samfunnskultur. Alt handler ikke bare om kroner og ører for å bedre tingenes tilstand, for penger er det mer enn nok av. Vi kan ikke bare bruke mer og mer, det er inflasjonsdrivende og pengene mister sin verdi. Og – lykke kan heller ikke måles i penger alene.  Alt er ikke bare bra her hjemme på bjerget, vi må passe oss for å ikke være oss selv nok.  En bedre samfunnskultur mener vi vil skapt mer lykke, mindre uoverenstemmelser, mellom mennesker. Ikke bare meg - men også Kari Svendsen har advart mot dette, i sangen hun tolket: «Nå går det rett på Duncan.»

Våre skandinaviske og nordiske venner er det mest naturlige utsyn, blant land vi liker å sammenlikne oss med. Vi har særlig spilt svenske og danske sanger for å vise at det også finnes impulser og takter  utenfra. Eventyrlandet trenger å være sammenvevd med våre utenlandske venner og handelspartnere, og da er det et gode å ha noenlunde felles og fruktbar referanseramme, i en åpen økonomi, som den norske.

Går vi tilbake til årsstart, kan jeg ta med noen viktige elementer fra året vi er i ferd med å legge bak oss. Vi har etterspurt større delaktighet fra tanke- og åndsliv, for å demme opp mot et trist og hatefullt samfunn – som kan bringe hele samfunnet i autoritær og reaksjonær retning. Vi har advart mot ironi, som kan være et samfunnsonde og ødeleggende for en selv. Vi har igjen og om igjen advart mot en tøyleløs «liberalisme,» som ligger langt fra liberalismens kjerne. Vi har blant annet foreslått en styrket satsing på forberedende universitetsstudier, for dannelsen av mennesker som samfunnsvesen. Vi har bundet oss opp i noen finanspolitiske nøkkeltall, blant annet 1 prosent til bistand og 1 prosent til kultur, av BNP. Vi har også gitt våre bidrag til kjønnsforskning. Vi har slått et slag for den nokså unorske betegnelsen konservativ liberalisme, som til en viss grad er blokkoverskridende, men som har sin mest naturlige posisjon på den borgerlige venstreside. Eksplisitt har vi særlig forfektet patriotisme i året som har gått, i en tid da også tro og humanisme kan synes å være på tilbakemarsj – hvilket sannsynligvis svekker moral og borgerånd. Noen private bidrag har det også blitt, og krydret med noe sketsj og sang (også egne) – der hovedoverskriften er samfunnskultur, så håper vi at året har vært begivenhetsrikt for også dere. 

Vi har forsøkt å være litt visjonære. Uten å overdrive, for man skal også passe seg for demagogi. Det kan gjelde flere. Men noen virkemidler må vi til gjengjeld ta i bruk, for å reformere.  

Riksbladet har gitt beskjed om at de i året som kommer sannsynligvis vil konsentrere seg om 1700- og 1800-talles historie, med vekt på Europa og Amerika. Portrettene vil fortsette. Dessuten tar de mål av seg å skrive noen vitenskapsteoretiske artikler. Og - for dem som gleder seg til fortsettelsen, vil de fortsatt spille sine sanger som samfunnet trenger og belyse vår samfunnskultur. Ellers vil alle våre fem plattformer gå som normalt: Riksbladet, Kontroll- og kontortroll-komiteen, TV 4, Komediefabrikken og Forandrings og forvandlingsdepartementet, under fanen liberaldemokrati. Og – Riksbladet vil også ta for seg et nytt sjanger eller felt, men det får bli en overraskelse.    

Vil minne om at flere bør kaste seg utpå nett. Vi trenger det – du trenger det, og Norge trenger deg. Noen som allerede figurerer på nett kan gjerne uttale seg med mer omhu.

I dette landet gir vi løfter til hverandre, som vi holder. Og vi løfter hverandre oppover, mot en bedre hverdag og framtid. Det er ikke historien som dømmer oss, det er framtiden.  

Jeg vil ønske deg en riktig så god, fredfull jul.

Tannenbaum

Flott låt! 

Adeline!

Flott låt! 

Bellamy Brothers

Flott låt! 
For kjærestepar kanskje, men delvis også kameratskap og søskenkjærlighet?

Savnet av Kristianslyst

Jeg stikker vel innom av og til?

Jeg vil savne personalet, og flere vil jeg tenke på mange ganger. Også avgåtte. 

Min motivasjon for å begynne på Kristianslyst, for 7 år siden, var selvsagt lærergjerningen. For det er ofte et kall som driver lærerne. Jeg skulle ønske rammebetingelsene for lærerne var enda bedre enn de er i dag. For lærerne – og ikke minst for den oppvoksende slekt. Å ta vare på lærerne er å ta vare på elevene. Men – det var også to andre årsaker. Jeg vil forstå hvordan skolen var, som utgjorde noen gledesfylte år i mine ungdomsdager. For – hva var det som formet meg? Dessuten – jeg ville forstå det menneskelige. Jeg er nemlig av den oppfatning at barn og unge er mer i samsvar med menneskets natur, enn mange voksne. Sagt med andre ord – jeg ville rett og slett lære, også av ungdommen.

Ellers - jeg savner mange av mine gamle skolevenner fra denne tiden på begynnelsen av 90-tallet, siden jeg ikke er på Facebook (foreløpig).

Jeg har gjort meg opp flere meninger om skolesektoren.  Sier igjen: Ivareta lærerne og alle funksjoner i skoleverket.Og selvsagt - Kristianslyst er en meget bra skole.

Jeg vil takke nåværende rektor for at han tok kontakt med meg oktober 2011.

Jeg skriver aldri om arbeidsplassen min på nettet, det er selvsagt ikke det Internett skal brukes til.

Men når jeg nå stempler ut for siste gang, er det verd et lite unntak. Jeg vil ønske folk lykke til!

Samfunnskulturens vær varsom-punkter

Hvordan avveie de mange liberaldemokratiske hensyn?

Enkeltindivid versus fellesskap

Frihet versus ansvar

Toleranse versus vern

Fordomsfrihet versus kunnskap

Upartiskhet versus lojalitet

Mangfold versus samhold

Tror ikke vi skal bruke ytterlighetene av punktene, liberalismen og liberaldemokratiet står for avveininger. Man kan likevel ha stor gjennomføringsiver etter avveiningene er tatt. Men listen viser vel de mange misforståelser som verserer om å være liberal, som alle er innenfor rammen av liberaldemokratiet. For – det er vel ikke bare det første leddet som er liberalt i setningene over, selv om det intuitivt kanskje kan virke sånn for enkelte?

Eksempelvis: Å være liberal kan være å stå opp imot enkeltindividers uansvarlige atferd i fellesskapet, og at kunnskapsmangel påkrever vern og avstandstakende, for å være lojal mot både humanisme, trosoverbevisninger eller eventyrlandet - som utgjøres av enkeltmennesker? For – humanismen er liberal, trosoverbevisninger er liberal religionsfrihet og nasjonalstaten rammen for liberaldemokratiet. Vær derfor menneskevenn.   

  

                                                  Flott låt! For hva er svaret om 10 år?
                                        Jeg  tror uansett svaret er å være menneskevenn.

                                                  Kommentarfeltet er åpent under.

«Vi»

Hvor er det blitt av begreper som sosial samvittighet? Har vi ikke noe felles?

 Og – skal alt kompliseres: Kulturelt, sosialt og ikke minst språklig? Flott låt!

Et usedvanlig reflektert og varmt menneske

Flott låt! Denne gav meg bakoversveis. Viktig budskap i vår tid. 

En engel

Flott låt!

Engler er viktigere julepynt, enn nisser. 

Frimodige ytringer

Flott klipp! Vi bør også feire verdens nest eldste grunnlov. 

«Pause fysst»

Flott låt!

Nei, pauser tar vi etter vi har utrettet noe. 

Heldigvis har jeg aldri hatt elever som har sagt dette. Men vi kan koste på oss et lite intermesso, Bert Kaempferts tolkning av de afrikanske rytmer, før vi går videre:

Det viktigste julebudskapet

Her kommer dine arme små 

Spiller en ganske tilfeldig versjon, men det er ikke
tilfeldig den er dansk. Flott låt! 

Om det gjelder økonomisk eller sjelelig fattigdom, er julen til for ettertanke og handling for å motvirke urettferdighet og skjevheter. Den julesangen som best beskriver julebudskapet, i vår «moderne» tid også, er «Her kommer dine arme små.» Det er – vil jeg tro – den julesangen som forteller det viktigste ved julebudskapet.

Jeg spiller en dansk versjon, for det er egentlig den danske salmedikter Brorson sin sang. Jeg trykker ikke hele teksten her, for sangen – med en 1700-tallsmelodi – bør oppleves tekst-melodisk.

Jeg kan trekke ut noen sterke verselinjer, fra den norske versjonen.

-          Her kommer dine arme små.

-          Opplys enhver i sjel og sinn.

-          Vi løper deg med sang imot.

-          Her står vi nå i flokk og rad.

-          I himmelen skal din trone stå.

Nordens hymne

Norden bør ha en hymne.

Som kjent så er Beethovens 9. symfoni Europahymnen, verdens beste klassiske låt– som jeg tidligere har skrevet. Hvis Norden har en hymne, har jeg den glede å foreslå denne, verdig og majestetisk:
Flott låt!

Den beste versjonen

Flott låt! 

Nydelig!

Flott låt! 

Glory

Et flott ord. Det finnes dessverre ikke noe godt norsk ord
for det. Flott låt!