Løftelandet – en juletale

Kjære hele gjengen

Flott låt! 

I år kom det en liten jente bort til meg i gaten. Gaten var stengt, og flyet var i ferd med å lette. Gate closed, stod det på skiltet. Hun hadde gått seg vill og visste ikke hvor hun skulle.

Samfunnsutviklingen kan også mange ganger fortone seg som en pike i gaten. Vi vet ikke alltid – alltid – hva vi vil med framtiden og hverandre.

I år har vi konsentrert oss både om det globale og det lokale. Det nære og det fjerne. Vi har pekt på at det kan være vesentlige elementer med vår samfunnskultur som ikke er bra for oss. Hvor særnorsk dette er, kan diskuteres - selv om noe utvilsomt er det.  Vi har gjennomgående pekt på klassiske og de tidløse verdier, som har sterkt rotfeste i både den gamle og den nye verden, både europeisk og amerikansk samfunnsliv. Dette kan vi kan inkorporere mer i vår norske modell. Vi mener det går an å gløtte mer til Amerika hva gjelder karakteridealer, og til europeisk kultur og tankeliv i vår sosiale omgang med hverandre – i vår samfunnskultur. Alt handler ikke bare om kroner og ører for å bedre tingenes tilstand, for penger er det mer enn nok av. Vi kan ikke bare bruke mer og mer, det er inflasjonsdrivende og pengene mister sin verdi. Og – lykke kan heller ikke måles i penger alene.  Alt er ikke bare bra her hjemme på bjerget, vi må passe oss for å ikke være oss selv nok.  En bedre samfunnskultur mener vi vil skapt mer lykke, mindre uoverenstemmelser, mellom mennesker. Ikke bare meg - men også Kari Svendsen har advart mot dette, i sangen hun tolket: «Nå går det rett på Duncan.»

Våre skandinaviske og nordiske venner er det mest naturlige utsyn, blant land vi liker å sammenlikne oss med. Vi har særlig spilt svenske og danske sanger for å vise at det også finnes impulser og takter  utenfra. Eventyrlandet trenger å være sammenvevd med våre utenlandske venner og handelspartnere, og da er det et gode å ha noenlunde felles og fruktbar referanseramme, i en åpen økonomi, som den norske.

Går vi tilbake til årsstart, kan jeg ta med noen viktige elementer fra året vi er i ferd med å legge bak oss. Vi har etterspurt større delaktighet fra tanke- og åndsliv, for å demme opp mot et trist og hatefullt samfunn – som kan bringe hele samfunnet i autoritær og reaksjonær retning. Vi har advart mot ironi, som kan være et samfunnsonde og ødeleggende for en selv. Vi har igjen og om igjen advart mot en tøyleløs «liberalisme,» som ligger langt fra liberalismens kjerne. Vi har blant annet foreslått en styrket satsing på forberedende universitetsstudier, for dannelsen av mennesker som samfunnsvesen. Vi har bundet oss opp i noen finanspolitiske nøkkeltall, blant annet 1 prosent til bistand og 1 prosent til kultur, av BNP. Vi har også gitt våre bidrag til kjønnsforskning. Vi har slått et slag for den nokså unorske betegnelsen konservativ liberalisme, som til en viss grad er blokkoverskridende, men som har sin mest naturlige posisjon på den borgerlige venstreside. Eksplisitt har vi særlig forfektet patriotisme i året som har gått, i en tid da også tro og humanisme kan synes å være på tilbakemarsj – hvilket sannsynligvis svekker moral og borgerånd. Noen private bidrag har det også blitt, og krydret med noe sketsj og sang (også egne) – der hovedoverskriften er samfunnskultur, så håper vi at året har vært begivenhetsrikt for også dere. 

Vi har forsøkt å være litt visjonære. Uten å overdrive, for man skal også passe seg for demagogi. Det kan gjelde flere. Men noen virkemidler må vi til gjengjeld ta i bruk, for å reformere.  

Riksbladet har gitt beskjed om at de i året som kommer sannsynligvis vil konsentrere seg om 1700- og 1800-talles historie, med vekt på Europa og Amerika. Portrettene vil fortsette. Dessuten tar de mål av seg å skrive noen vitenskapsteoretiske artikler. Og - for dem som gleder seg til fortsettelsen, vil de fortsatt spille sine sanger som samfunnet trenger og belyse vår samfunnskultur. Ellers vil alle våre fem plattformer gå som normalt: Riksbladet, Kontroll- og kontortroll-komiteen, TV 4, Komediefabrikken og Forandrings og forvandlingsdepartementet, under fanen liberaldemokrati. Og – Riksbladet vil også ta for seg et nytt sjanger eller felt, men det får bli en overraskelse.    

Vil minne om at flere bør kaste seg utpå nett. Vi trenger det – du trenger det, og Norge trenger deg. Noen som allerede figurerer på nett kan gjerne uttale seg med mer omhu.

I dette landet gir vi løfter til hverandre, som vi holder. Og vi løfter hverandre oppover, mot en bedre hverdag og framtid. Det er ikke historien som dømmer oss, det er framtiden.  

Jeg vil ønske deg en riktig så god, fredfull jul.