Det kan gå veldig bra for Sverige

Landet har stablet på beina et blokkoverskridende samarbeid mellom Socialdemokraterna, Centern, Liberalerna og Miljøpartiet. Vi spår at dette kan gå riktig så godt, men det vil nok neppe være uten bruduljer.

Svenskene har vel for første gang i historien dannet en blokkoverskridende regjering. Det er ganske oppsiktsvekkende, siden landet i nordisk sammenheng har hatt en kampretorikk mellom blokkene. De borgerlige er nok mer borgerlige enn i Norge, og Socialdemokraterna har vært mer venstreorientert enn Det norske Arbeiderpartiet. Eksempelvis er Liberalerna (tidl. Folkpartiet Liberalerna) noe mer høyreorientert på inndelinger langs høyre/ venstre akser, enn hva tilfellet er for det norske søsterpartiet Venstre. Det samme kan sies å være tilfellet for Centern, tilsvarende Senterpartiet. Det blir spennende å se hvilke ministerposter de ulike partiene vil få, for gjennom dette kan man lese mye om hvilken politikk landet vil føre - hvor konfliktlinjene skal gå, og hvor de ikke skal gå. Dette er av stor betydning, men særlig med tanke på å utelate Sverigedemokratene fra regjeringsinnflytelse, kan dette gå bra – og Riksbladet stiller seg meget positiv til samarbeidsprosjektet. 

Skandinavisk pionerprosjekt

Danmark har historisk vært mest kjennetegnet av konsensus, hvor blokkoverskridende samarbeid – om ikke regjeringsdeltakelse på tvers av blokkgrensene, lenge preget dansk politikk. Det er først de senere årtier man har fått blokkdeling (rød versus blått) også der. I Norge har som kjent den borgerlige avhopperen Senterpartiet inngått på rød side det siste, drøye tiåret – men man hadde også samarbeid mellom KrF og Arbeiderpartiet (og Senterpartiet) på store deler av 90-tallet, om Statsbudsjettet. Selv om samarbeidet ikke var formalisert regjeringsdeltakelse, har man også god tradisjon i Norge for samarbeid på tvers av sentrumslinjen. For øvrig – hele Bondevik I-regjeringens prosjekt (1997 – 2000) var vekslende samarbeid mellom rød og blå blokk, med et visst hell. Men nå skjer det for første gang i nyere tid i Skandinavia at et rendyrket liberalt parti inngår i regjeringskontorene sammen med sosialdemokratene – i et land hvor de i utgangspunktet står ganske langt fra hverandre, også til å tilhøre de respektive partifamilier. Det kan by på motstand. Og det vil det nok. Det kan samtidig by på de beste sentrumsløsninger.

Europeiske fargesprakende koalisjoner

Man må vel til Benelux-landene for å finne et tilsvarende samarbeid mellom liberale og sosialdemokrater i etterkrigstiden.  I Nederland etablerte Kok-regjeringen et samarbeid mellom liberale fraksjoner og sosialdemokrater, under ledelse av sosialdemokraten Wim Kok (1938 -2018) – som representerte den sterkeste partifraksjonen. VVD og D66 er to liberale partifraksjoner, henholdsvis høyre- og venstreliberale. Målet til denne regjeringen var skapelse av arbeidsplasser, etter flere år med stagnasjon i Nederlands økonomi. Middelet var skattereduksjon, igangsettelse av store samferdselsprosjekter i keynesiansk ånd, og få bukt med den svulmende utenlandsgjelden. De førte også en liberalisering på andre ikke-økonomiske områder – som  likekjønnede ekteskapsinngåelse, aktiv dødshjelp og prostitusjon, saker som hadde tørst gjenklang i D66.  Mye av dette er nok aldeles ikke aktuelt i Det svenske folkhemmet, men man kan nok forvente en noe mer frislippspolitikk – både økonomisk og politisk, til forskjell fra den foregående regjering av sosserna. Regjeringen Kok vant valget i 1998, og den andre Wim Kok-regjeringen satt til 2002. Sosialdemokratiske PvdA og liberale VVD styrket seg, på bekostning av D66, med en dertil svak opposisjon. Mye av regjeringens tidligere politikk ble videreført til de falt i 2002. Da kastet D66 inn håndkledet. Ellers er det Tyskland som blinker seg ut som landet hvor sosialdemokratene har samarbeidet med de liberale, men da må man helt tilbake til 1960-tallet. Grunnet de særegne politiske forhold i Vest-Tyskland på denne tiden, er kanskje ikke sammenlikningen like relevant – også med tanke på hvor langt tilbake i tid man går.

Riksbladet har særlig tro på at det vil gå godt i svensk økonomi i årene som kommer. Med tanke på lærdommer fra Wim Koks regjeringstid er det også et prosjekt som ikke trenger å være kortvarig.