Bevar handlingsregelen, tross «ekstraordinære utgifter»

Regjeringen foreslår å hente penger til nytt regjeringskvartal og innkjøp av ny fregatt, som forliste etter skipskrasj. Det vitner om lite prinsipiell tenkning, og kan være økonomisk svært farefullt.   

Analogien til dagens markagrense rundt Oslo er slående, og illustrer politikkens ABC: Det går den vei høna sparker. Begynner man å forrykke markagrensa, ligger veien åpen for å ta stadig mer av skogens tre-reserver. Det samme kan sies om Oljefondet. Begynner man å gå utenom ordinære budsjetter, for å finansiere det man definerer som «ekstraordinære utgifter,» så er det ikke grenser hvor mange ekstraordinære utgifter man kan ha. Det er inflasjonsdrivende og kan overopphete økonomien.  

Hva er «ekstraordinære utgifter»

Dette minner meg også om en tidligere TV2-reportasje eller dokumentar, som satte søkelyset på vann-nettet rundt omkring i landet. Det er så utslitt, og mangfoldige milliarder trengs for å skifte ut et nett som flere steder er fullstendig kaputt etter 100 år under jorda. Hvorfor ikke kalle en utskiftning av vann- og kloakknettet som en ekstraordinær utgift, som man måtte gå utenom budsjettet for å finansiere? Faren er derfor at alle utgifter som er langsiktige investeringer kan defineres som en ekstraordinær utgift, og da er karusellen i gang. Hva blir det neste man går utenom budsjettet for å hente penger til? Du kan lese hva jeg tidligere har ment om oljepengebruken: Her!

Hva er handlingsregelen?

Handlingsregelen er en slags lov etter Jens Stoltenberg, som fikk tverrpolitisk støtte, for å forvalte vår oljeformue, og kanalisere noen av pengene inn i ordinære budsjetter. De første pengene som ble avsatt i Oljefondet, ble gjort av Willoch-regjeringen, og siden den tid har Oljefondet vokst. Man hadde ikke funnet en god måte å forvalte eller bruke disse pengene, før Handlingsregelen kom, i 2001. Handlingsregelen sier «Statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse.» Tidligere har tallet vært 4 prosent, men det er nå endret til 3 prosent – fra februar 2017. FrP har tatt til ordet for å heve nivået, eller forholde seg noenlunde rundt omkring regelen - for å sikre flere investeringer som er av vekstfremmende karakter. Det er også en definisjonssak, det er mye som kan være vekstfremmende. Dette kan åpne for offentlig ødsling av penger på diverse områder, som knuser handlingsregelens bremser. Unge Venstre og KrF har vært pådriver for å begrense oljepengebruken, for å forhindre inflasjon og spare mer av pengene til framtidige generasjoner. Jeg har tidligere tatt til orde for å bevare Handlingsregelen, men at jeg er mer usikker på om den skal være 3, 4 eller 5 prosent. Men – det vesentlige er at vi har en handlingsregel, og hvordan man til enhver tid disponerer pengene til ledig kapasitet i økonomien, uavhengig om den er på 3 eller 5 prosent. Enkelte områder kan tåle økonomisk tilførsler, andre områder ikke – derfor er det vesentlig hvordan pengene disponeres.

Hvordan brukes oljepengene?

Oljefondet er i dag på 8500 milliarder. Oljepengene – som i hvert fall har fått den pedagogiske betegnelsen «Statens pensjonsfond Utland» - skal gå til diverse områder på Statsbudsjettet, og det eksisterer egentlig – egentlig – ikke retningslinjer. Også derfor er det viktig å bevare en handlingsregel, som – uansett hva som skjer ute i verden – bringer og samvittighet til nåværende generasjon at vi forvaltet pengene så godt vi kunne. Jeg håper framtiden er lys!