Glad i maleriene til Jakob Weidemann

Ikke alt, men en del. 

Hvis jeg begynner å male etter å ha passert 60, blir nok Weidemann en inspirasjon.

Til minne om Terry Jones

I går kom den triste beskjeden at Monty Python-medlemmet Terry Jones er død, 77 år gammel.

Av det jeg husker av Terry Jones, var hans ofte pertentlige kvinneskikkelser, gjerne med en snerpete overklasseframtoning - og skjærende stemme.

Jeg kan ikke så mye om Terry Jones. Jeg syntes han var dyktig. Han var regissør for flere av Monty Python-filmene, en regissørrolle han også har hatt i ettertid. Mener at han var, eller spilte ofte waliser eller med walisisk aksent. Det siste er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det er riktig.

Av sketsjer jeg husker jeg likte, var den korte sangen «Never be rude» - som ender med at sangeren eksploderer, i bokstavelig forstand.

For et par måneder siden, slo jeg opp på Wikipedia – fordi jeg lurte hva som stod om Terry Jones. Der husker jeg det stod at han blant annet var sterkt imot Irak-krigen, og har vært en kritiker av krigsproblematikk.

Ellers kan Michael Palin nevnes, som i anledning dødsfallet sa at Terry Jones var en av de mest fremtredende komikerne og komiske skribentene, i sin generasjon. Det er nok riktig.

Terry Jones var ellers universitetsutdannet, med historiker som hovedfagfelt, og har gitt ut – ut i fra det jeg i dag har lest – flere historiske bøker, blant annet om middelalderen.

Jeg skal nå spille av det som flere omtaler som hans mest berømte sekvens. Det er hentet fra Life of Brian, som han også var regissør av. Morsomt at den skjærende kvinneskikkelsen, blir smigret underveis, og at hun oppfører som en streng mor, som i sin tordentale til forsamlingen mer enn noe annet antyder at Brian har fått husarrest. Brian, som er til forveksling lik Jesus.

Ellers veldig morsomt med talekoret: «We are all individuals.» Flott klipp!

«Great balls of fire»

Dette eksempelet er også hentet fra barndommen/ tidlig ungdomstid. Overraskelse er et morsomt virkemiddel, og jeg kan huske jeg fikk latterkrampe av replikken «Great balls of fire.»

Eksempelet er hentet fra «Monty Python at the Hollywood bowl.» Eksempelet er velkjent for mange. For eget vedkommende, forsterket ved at jeg likte sangen godt - så det var også et element av gjenkjennelse. Ellers veldig artig at en totalitær leder i øst, har god oversikt over Vestlig populærkultur - refleksjoner bearbeidet i skrivende stund. En av mine aller fremste favorittsketjser fra dem. Flott klipp!

Ibsens kalde hånd - avfigurering eller formgiving?

Ibsen har illustrert i i hvert fall deler av det norske samfunnet, og verden - men har han vært en enda sterkere retningsgiver av mer destruktiv tankegang og kald logikk?

Alle land har sine forfattere som har blitt retningsgivende for deres kultur og samfunn. Frankrike har Victor Hugo, Storbritannia har Shakespeare og Dickens – og Norge har Ibsen, hevet over all tvil.

Vi finner nasjonaleposet Peer Gynt, hvor hovedpersonen ofte tolkes som en drømmende løgner. Enda oftere blir kammerspillene/ de borgerlige dramaene spilt (særlig Vildanden og Et dukkehjem). Jeg er fan av Ibsen. Ibsen har en streng form, ikke et ord eller sceneskifte er overflødig. Alt er veloverveid. Det er nøktern, og effektivt fortalt. Også hans logikk er streng. Men... Og derfor:

Jeg tenker på om ikke hans noe kalde logikk, gjerne også har hatt en ødeleggende kraft på våre norske sinn, og tankegang. For å illutrere det med noen velvagte ord – hadde vi trykket en varmblodig virtuos av en Middelhavsforfatter til vårt bryst – som det typisk norske – er det sannsynlig at samfunnet hadde sett noe annerledes ut enn idag. Eller – tenk hva som hadde skjedd dersom vår forfatterhøvding var Goethe? En forfatter speiler samfunnet, men setter også sitt preg på samfunnet. Ibsen har i overmåte bidrag til norsk samfunnsutvikling – og er det et ensidig gode?

Her kan du lese mer om Ibsen, for å skaffe deg en oversikt – i Store Norske leksikon? SNL

Det er med utgangspunkt i det som står i denne artikkelen, jeg her drøfter Henrik Ibsen.

«Ibsen var også i sterk opposisjon til det borgerlige livets overflatiskhet og løgnaktighet og tematiserer dette i teaterstykkene,» står det i SNL.

Kanskje lar enkelte seg oftere inspirere av denne «idyllen,» framfor å bryte med enkelte perspektiver, som kan sorteres som borgerlighet. For det er ikke alt ved det borgerlige Ibsen vil filleriste, slik jeg leser han. Men han vil blant annet fjerne overflatiskheten og løgnaktigheten – som også kan gjenfinnes i såkalt arbeiderkultur. Men av dramatekniske årsaker blir det mer provoserende, når dette innplasseres kontrastfullt til en «borgerlig idylltilværlse.»

Min påstand er at for mange ikke forstår at det overflatiskhet og løgn vi ikke skal innordne oss i, slik jeg forstår Ibsen. For Ibsen forteller ikke det i klartekst, og kommer ikke med løsninger – han forteller bare hvordan verden er. Men – er verden slik, eller lar vi oss forme av Ibsen?

Når det er sagt – skal man være varsom med å trekke slutninger om hva som er overfladiskhet og løgn – i vårt samfunn av felles, verdibaserte kjøreregler. Som til en viss grad er borgerlighet/ middelklasseverdier, men ikke ene og alene. Men vi trenger heller ikke være diamentralt i utakt med virkelighetens verden – hva som igjen kan problematiseres med «hva er sant eller virkelig – i våre abstraksjoner.» Og det er nettopp her jeg synes Ibsen er problematisk.

Med hans strenge logikk, som bygger opp under én bestemt tankegang, ispedd et for negativt menneskesyn, blir vi formet til å tenke slik Ibsen gjør – i for mange tilfeller. Selv i Norge, og hva vi heller kunne tenkt i stedet for. Hadde vår nasjonalfortelling vært «Piken med svovelstikkene,» hadde kanskje vår barmhjertighet vært større?

Jeg har stilt spørsmål ved om den ibsenske logikk er heldig for oss? Han er utvilsomt en ytterst stor dramatiker, men kan det være problematiske sider ved å trykke han til vårt bryst – som nasjonalforfatter og -helligdom? Du kan lese igjennom artikkelen jeg har link til – og tenke i gjennom denne problemstillingen jeg reiser?

En Chicago-favoritt

En av mine favorittlåter fra Chicago, er denne: Flott låt! 

Synes sangen har flere gode sekvenser. 

En KLM-sketsj jeg likte spesielt godt II

Flott sketsj!

Jeg syntes denne innbilske figuren av Kirkvaag var morsom. Komedie handler ofte om menneskers dårskaper, selv om det er et noe rart/ foreldet uttrykk. Men det finnes lite å erstatte det med.

Det er spilt inn i hvert fall to versjoner fra KLM av denne sketsjen, men jeg husker ikke om dette er den beste. 

Notis: Konservatisme-sosialdemokrati

Flott klipp!

Ingen mennesker er fullt og helt konservative eller sosialdemokrater. Jeg tar for meg tendenser/ trekk i en stor ideologisk/ teoretisk arv.

4 x 2 ting jeg liker/ misliker ved konservatisme 

-          Liker deres fokus på enkeltmennesket og enkeltmenneskets minste bestanddel for samfunnstenkning – der samfunn bygges best nedenfra.

-          Liker orden. Konservatisme står for orden. I sysakene. Finansielt og andre av livets områder.

-          Liker tradisjon. I verdier, og andre gjøremål – så lenge det ikke blir for fasttømret

-          Liker forutsigbarhet. Alt skal ikke finnes opp på nytt, hele tiden. Det kan være greit med rutiner og verdibaserte kjøreregler.  

-          Misliker konformitet. Trussel mot kreativ tenkning. At alt som er av vane, er viktig å hegne om.

-          Misliker det rigide. Når tanker eller vaner blir så fastlåste, at det blant annet stenger for kreativ tenkning

-          Misliker autoritær tenkning, man finner i for strenge hierarkier – og ikke minst overlevert tankegang.

-          Misliker sosial immobilitet, man finner større farer ved i konservatismen, enn noen annen ideologisk tankeretning.
      

3 x 2 ting jeg liker/ misliker ved sosialdemokrati

-      Liker deres oppmerksomhet rundt solidaritet, samhørighet, samkvem og fellesskap.

-          Liker deres tanker om å løfte de svake.

-          Liker deres tanker om å gjøre sin plikt, kreve sin rett – som i praksis er deres fokus på enkeltmennesket, og dets verdighet.

-          Misliker klasseretorikk, som kan være fordekt hatefullt – og som på sitt verste skaper misunnelseskultur.

-          Misliker overdrevent kollektivisme/ og flokkmentalitet, som står i fare for å gradvis gjøre enkeltmennesker og samfunn dårligere, gjennom å ikke tolerere mennesker som brøyter vei, og skaper vekst.

-          Misliker deres overdrevne detaljregulering av menneskets liv, som truer frihet og individuelt mangfold, over personer som prioriterer ulikt i livet -  og som aldri blir resultatlikhet på det petimeternivå som de legger opp til, likevel.

Man finner også mer positivt menneskesyn innenfor sosialdemokratiet, kontra konservatismen. For meg er disse to ideologiene ganske jevnstilte, per nå - i hvert fall. 

Samfunnsutvikling overgår parti-hensyn

Noe som er skadelig for Norge er blokkering av folk i sosiale media, gjerne gjort av interesseorganisasjoner eller andre organer, som forkynner oppskriften på det gode samfunn. Dette bør vi få en slutt på. Når folk følger noe, skal man i hovedprinsippet la seg følge.  

Andre mennesker har også nylig snakket og advart om en polariserende samfunnsdebatt, der vi – i våre kroker – blir servert bare mer av det samme.

Jeg skjønner årsaker til hvorfor det er slik, men ikke i eksempelet jeg tar opp.

Som sentrumsborgerlig mener jeg å hente idégrunnlag både til venstre og høyre i politikken. Men jeg frir meg mer og mer fra rendyrket politikk med årene, i hvert fall det som umiddelbart er det – eller er en del av dagens partipolitiske ordskifte.

Hele poenget med å hevde interesser og verdier, må jo være å få gjennomslag for sine standpunkt – uavhengig hvem som inkorporerer, viderebringer eller lar seg inspirere av standpunktene. Det blir som Fritt ord-sjefen sa nylig; Det er viktigere hvem som sier ting, enn hva som sies. Dette er også et aspekt, ved det han sa. Det er nemlig slik at man hevder «poeng-eierskap» til et bestemt perspektiv.

Hvis vi skal bringe samfunnet videre, er ikke løsningen å polarisere samfunnsdebatten; eksempelvis ved høyresiden og venstresiden, til paroler som aldri utvikler seg – fordi man ikke deler meninger/erfaringer.

Det hadde vært bedre samfunnsutvikling for Norge, om informasjonen fløt mellom borgerne, og at vi kommer oss videre fra agendaen fra 2001 – i form av at man lar følgere være følgere. Hvis ikke, blir politikk i større og sterkere grad et maktspill.

Friere flyt av meningsutveksling hadde gjort Norge sterkere, mer robust – grobunn for den beste samfunnsutvikling.

Vår nyttårskonsert 2020

I år har vi gleden av å tilby en helt spesiell nyttårskonsert.

In concert: Kai Warner