 |
| Tønder. |
Poul Schluter er
sønderjyde. Det betyr at han
er født og oppvokst i det sørlige Jylland.
Hans far,
Johannes, ble født
i Nord-Slesvig, i den tyske tidsalder. Hans mor, Else, kom til verden på Fyn –
Danmarks midtre av i alt tre øyer/ halvøyer. Akkurat som sin far hadde han
Tønder som fødested. Få kilometer fra den dansk-tyske grense.
Faren
tjenestegjorde to år i den Første verdenskrig, perioden 1916 – 1918. Han
fortalte aldri om hva han hadde opplevd under krigen – ved fronten til Frankrike.
Han ble satt til å være telegrafist – «funker.»
Det gikk ut på, at han sammen med en
kamerat skulle kravle seg så tett på franske stillinger som overhodet mulig, og
derifra rapportere tilbake, hvordan de tyske kanoner skjøt.
Han forsøkte
å glemme krigsopplevelsene, og ville nødig gjenopplive dem ved å gjenfortelle
fra opplevelser.
Oppvekst på Jylland
I Pouls barndomsår i Tønder, bodde de ikke langt fra
besteforeldrene. Poul besøkte dem nesten daglig. De var enkle og jordnære
mennesker, der bestefaren blant annet var en talentfull gartner. I høy grad
bidrog de til at familiens økonomi kunne henge sammen, ved deres enklte
levesett. Bestefaren snakker tysk, og uttalte en gang; «Der junge mochte einmal
Statsminister werden.» Poul Schluter trodde ikke hans politiske interesse ville
nå så langt.
Faren, moren og deres relasjon
Mens han studerte jus, opplevde han at hans bestefar ble
alvorlig syk. Og sykehusinnlagt. Han døde senere av dette, et tap som gikk inn
på Poul Schluter. Faren døde så altfor tidlig, i en alder av 67 år. Poul Schluters far gikk – som alle – i tysk
skole. I Tønder. Deretter kom han i kjøpmannslære. Den Første verdenskrig
foregikk ikke på tysk territorium, og derfor var følgene av krigen mindre, og
annerledes, enn hva tilfellet var i 1945. Faren reiste først til Flensborg –
som er en grenseby mellom Danmark og Tyskland. Han reiste så til Tønder, og
fikk omsider jobb hos en landkjøpmann på Fyn. Han lykkes, fordi han av sin mor
hadde lært det danske språket. Else Holmskov – som 3. april 1929 ble hans mor –
var datter av Maren og Peter Holmskov. Morfaren var opprinnelig utdannet slakter.
Hans drøm var å bli landmann, og han klarte det. Han var født med et sen-etternavn,
noe han mislikte – og brukte sine første midler til å kjøpe etternavnet
Holmskov. 33 kroner og 33 øre var prisen han måtte betale. I nærstående familie
til Poul Schluter var de fleste Venstremenn, som gårdeiere i Danmark flest.
Poul Schluter har flere ganger sagt, at det nest-beste man kan gjøre i livet,
er å stemme Venstre. Poul Schluters mor – Else – gikk i skole i Svendborg. En
særdeles anerkjent privatskole. Moren var dyktig, etter å ha vært elev ved
skolen i et par år, ble hun selv lærer. Hun var fylt med energi og
målbevissthet. Hans foreldre var enormt flittige og arbeidssomme, og de jobbet
i fellesskap. Han tilbrakte mange ferier hos mormor og morfar i Hesselager. Han
beundret veldig sin morfar – som gav Poul Schluter et råd; «Samme hva du blir i
livet, men bli nummer 1 på ditt område. Det er det viktigste.» Dette var hans
livsinnstilling.
«Vi snakker da sønderjysk.»
Poul Schluter ble – som nevnt – født 3. april 1929. Det er
det samme dag som Helmut Kohl, men Helmut Kohl var ett år yngre. Dette ble Poul
Schluter oppmerksom på 53 år senere. Tønder var en av de fire Sønderjyske
kjøpssteder, som hadde det største tyske mindretall av de fire byene. Det
preget dagliglivet alle steder. Moren kan fortelle at Poul i 5-6 års alderen,
snakket vel så godt tysk – som dansk. Og det var naturlig, fordi de fleste
lekekameratene han hadde, var fra tyske hjem. Sønderjylland ble gradvis mer og
mer dansk, i årene 1920 – 1940. Poul Schluter ser tilbake som blandingen av
disse to kulturer, som et gode. «Man får en ekstra streng på buen,» har han
uttalt. Man sier gjerne at i Tønder var det et vertshus per 49. innbygger, og
foreninger florerte. Da han ble større, da han ble ung mann – bodde de i
Harderslev, der han også ble foreningsmenneske. Det er den best tenkelige
vugge, hvis man ønsker dyptgående engasjement i samfunnslivet – har han uttalt.
Det er en trening i demokrati på gulvet. Der, hvor det begynner.
Sønder-Jylland
Sønderjysk er et eget språk – i tillegg til tysk og dansk. Da
Statsminister Jens Otto Krag i 1965 besøkte det tyske gymnasiet i Aabenraa,
spurte han elevene, om de snakket tysk eller dansk i friminuttene. «Vi snakker
da syndejysk,» svarte de. Poul Schluter vendte stadig tilbake til Tønder, i
voksen alder. Kroene, dikene, landskapet – og de frisiske kultur. I eldre dager
var Tønder en sjøfartsby – med de impulser det brakte med seg. Byen Tønder kan
utvise en enestående arkitektur, som er uten sidestykke i Danmark. Det er mange
kjennetegn på innflytelse sørfra – blant annet også Holland. Poul Schluter
betoner viktigheten av å kjenne sin fortid, for derigjennom skape røtter og
trygghet til handlekraft. Vår fortid kan
forstås i konteksten av lokalhistorie og egen livshistorie – blant annet. Selv
betraktet han seg som sønderjyde, og forteller villig om sin egen og families
historie. Sønderjyden går for å være steil. «Jeg er født i Tønder, jeg er
sønderjyde» - er gjennomgangsfrasen i enkelte kapitler. Allerede i en alder av
syv, flyttet han med sin familie til Haderslev, som var byen hvor han var pjokk
og ungt menneske. Da han besøkte sin oldefar i Visby, stod døren åpen – man
fant det ikke for godt å låse døren. Det syntes barna – deriblant Poul – var
svært artig. Faren fikk agentur for Korsør Margarinefabrikk. Faren
tjente mye etter datidens standard, 12.000 kroner. Det var fyrstelig lønn, med
dengangs pengeverdi, og familien kunne legge midler til siden. Da Poul ble
større, snakket faren ofte om viktigheten av å spare til alderdommen, slik at
man ikke endte opp i kummerlige forhold. Faren var ingen beundrer av
embetsstanden, og syntes de hadde vel høy pensjon, og sett i lys av trygge
forhold. Faren solgte agenturvarer til bakere og kjøpmenn, over hele amtet/
fylket. Faren hadde både temperament og sjarm, og alle kjente hans måte å ta
farvel på; «Hold deg munter,» var det siste han sa før han skiltes fra
menneskemøter. Moren tok seg av bokholderiet, og telefonsamtaler med kunder.
Nazistene inntar Danmark
Under den tyske beleiringen av Danmark, var det rasjonering
– likeså som i Norge. De fleste varer ble den gang kjørt med rutebilene, i
mangel på bensin for privatpersoner. Senere opererte man med egen lastebil og
sjåfær i firma-øyemed. Det fantes ingen supermarkeder den gang, men til
gjengjeld baker og kjøpmann i hver eneste gate. I dag er situasjonen en ganske
annen. Under tyskernes okkupasjon var mange dagligvarer rasjonert. Rugbrød,
franskbrød, margarin, smør, kaffe og sigaretter. Når faren leverte disse
varene, mottok han kuverter med rasjoneringsmerker.
Tidlige ungdomsår
Etter fjerde klasse i folkeskolen, ble det tid for
ungdomstrinnet , selv om dette hadde et annet navn den gang (mellemskolen.»
Deretter bar det til gymnasiet i Haderslev; Haderslev Katedralskole. Skolens
valgspråk var det latinske uttrykket «Patriæ et Literis,» som elevene
skøyeraktig oversatte som «pæretrær i litervis.» Lærerne omtaler Schluter som
«festlige personligheter.» Schluter var på denne tid ikke særlig flittig på
skolen, men han ble forbannet over lærere hvis medelever ble systematisk dårlig
behandlet. Han gjorde det i starten dårlig på matematikklinjen, og flyttet
omsider til språklinjen. Matematikk var aldri den store lidenskapen for Poul
Schluter – som mange år senere skulle stå for gjenreisingen av dansk økonomi. Som
11-åring ble han speider, og han klatret i dét systemet. Han dyrket atletiske
ferdigheter i Haderslæv Idrætsforening. Hans favorittøvelse var
lengdehopp, og fikk derav en varig kneskade. Han var opptatt av politikk og
samfunnsforhold, og var 11 år da tyskerne innvaderte Danmark. Han ble medlem av
Konservative Gymnasiaster under krigen, 14 år gammel.
Konservative miljøer
Som stor gutt var han selvsagt preget av sine foreldres
holdninger og miljø. Selvstendige næringsdrivende i byene var som regel
konservative. De fleste i hans omgangskrets, deriblant kamerater, var for det
meste konservative. I disse tider var klassestemmegivingen mer predikerende enn
hva tilfelle er i dag, der det øvre lag automatisk, stort sett, stemte konservativt.
Under den tyske beleiringen ble John Christian Møller, den konservative
lederen, Schluters helt. Vi hørte og leste om store folkemøter, hvor han talte
tyskerne midt imot - og oppfordret til nasjonalt samhold og folkelig motstand.
Det var fra dette utspring motstandsbevegelsen vokste. Det var på denne tid en
egen dansk regjering, som varte fra før krigen – hvorpå man valgte en annen
strategi enn eksempelvis Norge; Danskene samarbeidet med tyskerne.
Gymnas under okkupasjonsårene
Tyskerne tvang imidlertid Møller til å gå av som
handelsminister, og senere at han trakk seg Folketinget. Det var den gang et
ganske annet Danmark, enn hva tilfellet er i dag. Den gang var skattetrykket på
14 prosent. De unge bar i seg tanker om bedre undervisning være læresteder, bedre
sykehus, mer sosial trygghet. Og – de ønsket seg ikke et nytt 9. april
(invasjonsdagen). Hans gymnasår blir av han selv beskrevet som praktfulle. Han
drev med speiding, atletiske adspredelser, tennis, Den konservative bevegelse,
samt klaverspill og musikkglede. Selv hadde han noen romantiserende tanker om å
bli klassisk pianospiller – siden han drev med piano. Han var seinere glad for
at hans pianolærer rådet han til å ikke ta den løpeveien, da han mente det
skortet på det helt store talentet. Senere ble han oppmerksom på at Polen en periode
hadde en blendende klavervirtuos, som senere ble Statsminister; Paderrewski.
Han var – ifølge Schluter – bedre på klaveret enn som Statsminister. Poul
Schluter framholder at han ikke var så verst pen den gang, og hadde sjarm – noe
som skaffet han mange kjærester i studietiden. Han omtaler kvinnene gjennom
livet som essensen i hans tilværelse. Han medgir at han har opplevd
gleder og sorger, ved hva kjærligheten gir.
Frigjøring
Etter krigen begynte han å holde foredrag rundt omkring i
landet. Han lærte en hel del om politisk ideologi og folks holdninger. Han
leste intenst bøker om samfunnsforhold – enn bare gymnastiske lærebøker og
universitetspensum. Han ville være akademiker, og han ville vekk fra den lille
byen Haderslev. Han ville være mer fri enn hva en provinsby kunne tilby. Han
hadde planlagt å lese økonomi, og bli Cand. Polit. Han mente samfunnsøkonomi
var et nyttig springbrett for et liv i politikken. Planen ble imidlertid
endret. Dette skyldtes, at KU sin nyvalgte formann, Erik Ninn-Hansen, drøftet
hans planer. «Hvis du tenker det politiske, er det langt bedre at du leser
rettsvitenskap» - var hans råd. «Økonomi kan du saktens lese om på fritiden.»
Det tenkte Poul Schluter over i et par uker, og valgte juss. Dette kunne gi han
en tilværelse som advokat, diplomat, politijurist, og det meste annet. Det
tiltalte han. Saken ble grundig drøftet med foreldre – og det ble
rettsvitenskap. Haderslev dro han omsider ifra. Han syntes senere i livet, at
storbyen ikke er hensiktsmessig sted for en som har passert 40, og har familie.
Men han har mang en gang undret seg over om ikke «Matador» - den kjente danske
TV-serie, egentlig skulle handle om Haderslev – ikke Roskilde. «Miljøet var
fullstendig det samme – på godt og ondt.» Poul Schluter forteller også om den
visse automatikk det var i å komme fra de høyere sosiale lag; Det innebar
universitetsutdannelse – mens arbeiderhjem oftest valgte de praktiske fag. Men
som han skriver – «heldigvis fantes der unntak.» Foreldrene vektla at den
vanlige akademiske løpevei gav en trygg jobb, med gode pensjonsvilkår, selv om
ikke lønna var blant de høyeste. Dette var før Folkepensjonenes/ Folketrygdens
tid. Skattelistene ble på denne tid solgt i bokhandler, og mange oppgav større inntekt
enn de faktisk hadde – for å ikke komme i sosial forlegenhet.
Glade studieår og etter hvert de unges formann
Poul Schluter begynte å lese rettsvitenskap ved Århus
Universitet. «Jungleuniversitetet,» som hovedstadsborgere av en eller annen
grunn kalte det. Han leide hybel hos en tømmermannsfamilie, og spiste fast på
pensjonat. Husleien var på 125 kroner måneden, og på pensjonatet betalte han
månedlig 140 kroner for frokost og middag. Foreldrene støttet han med 450
kroner måneden. Som tilleggsinntekt jobbet han som fotograf, der han blant
annet tok portretter. Han hadde glede ved å være fri, og dukket ikke alltid opp
i forelesingssalen på universitetet. Han beskriver Århus-årene som hans unge
voksenslivs gullalder. Tennis, KU-møter, forelskelser og musikk opptok han – i
tillegg til studier. Han likte kretsen
av professorer – som han beskrev som «makeløse.» Han strøk da han første
semester kom opp i syllogisme, i de forberedende prøver. Halvt år etter stod
han med glans – i Kants filosofi. De siste par år i Århus bodde han i Klintegården,
hvor også skuespillere på Århus Teater bodde, i tillegg til studenter. Fra den
gang har han hatt en teaterbasill i blodet. Tross beskjedne økonomiske kår investerte
han i Oehlenschlagers samlede verker, til 175 kroner. Han kom i kontakt
med skuespiller Holger Munk, og de hadde timelange samtaler og kunst og kultur.
De ble nære venner livet igjennom. Den virkelige store oppgave var å avlegge 1.
avdeling i rettsvitenskap, og forut for eksamen leste han intensivt. De siste
månedene før eksamen opptok studiene han. Han ønsket å fortsette sine studier i
København. Han ble valgt til Formann for Den konservative ungdom, i 1952 – der
det var valgkamp og kampvotering med en motkandidat. Han hadde en grenseløs
trang til å lære av det politiske liv og dets ulike fasetter. På grunn av sin
politiske interesse, var det innenfor rettsvitenskapen særlig statsrett og folkerett
som opptok han. Han fortsatte sine egenstudier, framfor å renne ned
dørterskelen på forelesingssalen. Det siste studieåret hadde han deltidsjobb;
Han ble lærer i fagene dansk, regning, tysk og engelsk. Til en fyrstelig gasje
til 6,12 kroner timen.
Advokatlære og folketingsmann
Poul Schluter fikk et hint om at høyesterettsdavokat Niels
Klerk ville skifte advokatfullmektig. Schluter oppsøkte han, og de ble enige.
Klerk var ekspert i selskapsrett. Han var en ganske eksentrisk herremann, og
slik var også hans advokatforretning. Personalet bestod av én dame, som tok
telefoner, holdt bokholderi, og andre sekretæroppgaver. Han drev etter
prinsippet «lav omsetning, stor avanse.» Fordi de kun var tre, ble Poul
Schluter betrodd store oppgaver. Lønnen var 575 kroner i måneden. Han fikk
raskt honorarforhøyelse til 600 kroner, og 50 prosent av honoraret i
enkeltsaker. Med dette var det slutt på de økonomiske problemene. Da han hadde
vært hos Klerk, i ett år, ble han syk. Hjerteproblemer, og han var fire måneder
på rekonvalisens i Sveits. Poul Schluter ble dermed overlatt ansvaret for
forretningenLike etter 1953-Grunnloven, som nedesatte stemmerettsalderen til 23
år, ble Poul Schluter nominert som Folketingsrepresentant. I Augustenborg-kretsen.
Han var landets yngste kandidat, med sine 24 år. Han ble omtalt som den unge,
uerfarne student. Han kombinerte
advokatvirksomhet, med valgkamp. Klerk var ikke begeistret, men aksepterte at
Schluter tok fri kl. 15.00. Endelig – den 22. september 1964 ble han valgt.
Poul Schluter var innstilt på en juridisk karriere, men fra og med nå ble
politikken stadig viktigere. Slagordet var; «Velg en sønderjyde, som kan skaffe
landsdelen innflytelse.» Valget i 1964 brakte en enorm fornyelse til den
konservative folketingsgruppen. Det var navn som Aage Hastrup, Hans Jørgen
Lembourn og Knud Bro. Aage Hastrup sa; «For en sånn mann som deg, ligger hele
verden åpen. Du kan utmerket en dag bli Statsminister.» Poul Sørensen var ikke
overstrømmende overfor Schluter, men ved første dagen – i Folketinget – ønsket
han Schluter varmt velkommen. Det gikk ikke lang tid, før Schluter fikk sin
første oppgave. Han holdt sin jomfrutale i Folketinget. Hurtig ble oppgavene i
Folketinget større, folk respekterte hans innsats, og siden var Poul Sørensen
og Schluter gode venner. Han ble tidlig med i den indre kretsen til Sørensen
som spiste frokost på hotellet, hvor det alltid var enkel pytt i panne – slik
at de politiske diskusjoner stod i sentrum. Da Poul Schluter hadde blitt 34 år,
ble han mer bekymret over at han ikke var gift. De fleste venner var for lengst
gått inn i ekteskapet. Tanken om å forbli ungkar – uten barn – var for Schluter
fjern. Han kunne ikke leve med det. På den andre siden, måtte han vel se i øyene,
at han med så mange interesser vanskelig kunne bli den ideelle ektemann. Så
traff han Majken Steen-Andersen. De var begge advokater, for det sterke og
velrennomerte Cappelens Forlag. De hadde etablert seg i Danmark, og Majken var
firmaets prokurist. Hun var – ifølge Schluter – dyktig, energisk og
selvstendig. De giftet seg, og flyttet inn i Schluters ungkarsleilighet i Store
Strandgate. Et hus ble omsider kjøpt, til 184.000 kroner. Den gang mente jo
alle, at det var klokt å bygge og sette seg i gjeld – som etter hvert ble spist
opp av inflasjon, med tilhørende skattefradrag ved å eie. Poul Schluter
bemerker; «Det hadde de dessverre også rett i.»
Schluter inntar Folketinget
De var 36 medlemmer i Den konservative Folketingsgruppe, og
det var rift om de givende porteføljene og oppgavene. På tross av det, søkte
Poul Schluter om å bli det konservative medlemmet av delegasjonen til FNs
Generalforsamling. Han var i KU årene sterkt opptatt av utenrikspolitikk. «Man
måtte være allsidig, og derav beherske både økonomiske, kulturelle og
utenrikspolitiske anliggender.» Han satte videre pris på sine utenlandsreiser,
men ville aldri bli utenfor landets grenser i mer enn 7 dager – for å ikke ha
for mye papirer å ta igjen, da han kom tilbake. Advokatforretningen gikk
virkelig godt, og hadde sine den gang gode inntekter – uten økonomiske
problemer. At han etter embetseksamen valgte å bli advokat, var med det mål for
øye å ende opp som Høyesterettsadvokat. Det var hans morfars livsinnstilling
som lå i bakhodet; «Sørg for å bli nummer 1.» Han sier selv han ikke hadde
penger som noe livsmål, men ville på den andre siden ha nok til å leve et
fullverdig liv.
