Gudstro?

Jeg har da det - selv om jeg ikke har så lyst å angi så mye. Jeg har ikke noen finkjemmet tro, men anser meg som kristen. Blant annet siden vi befinner oss innenfor den Vestlige kulturkrets. Noe tanker har jeg om det, men noe vil jeg ha privat. Men; Flott låt, med James Last: Flott låt!

Bill. Mrk: Hustru og familie

Jeg vil gjerne stifte familie. Hvem det blir med, er foreløpig usikkert. Kanskje er det ei jeg allerede har møtt, kanskje ikke. Eller kanskje hun kjenner meg likevel – gjennom Riksbladet?

En annen favorittlåt

Denne sangen synes jeg er råbra, og det er ikke rart de har fått betegnelsen supergruppe: Flott låt!

Komparativ metode – alltid best?

 - En artikkel om vitenskapsteori.

Komparativ metode betyr sammenliknende metode. Sammenlikning gjør vi hele tiden, om vi sammenlikner aktører, institusjoner eller strukturer. Denne artikkelen vil drøfte komparativ metode innenfor rammen av statsvitenskap, til dels historie.

Det er spennende å sammenlikne, men det byr også på utfordringer. Sammenlikning gjøres ofte for å teste hypoteser, men det kan gi oss nye teser – som kan være teoriutviklende. Det kan være med utgangspunkt i statistikk, eller historiske case – for å nevne noe. Særlig innenfor statsvitenskapelig forskning har komparativ metode vokst fram i de tilfeller vi har med et fåtalls enheter å gjøre, såkalt «liten N.» Men undersøkelsene skal være systematiske. Vi skal her gjennomgå noen hovedsyn på komparativ metode, som har utviklet seg de siste tre tiår. Ikke alt nevnes nå, men jeg vil komme tilbake til det i andre artikler. Innenfor statsvitenskapen kan de fåtalls enhetene være eksempelvis revolusjoner eller post-kommunistiske regimer. Noen analytikere mener til og med at den komparative metode alltid er best, for å undersøke fenomener. Siden komparativ metode innebærer et fåtalls enheter, utgår statistisk som metode. Jeg vil i denne artikkelen drøfte påstanden hvorvidt «komparativ metode – alltid best?»

Kvalitative eller kvantitative teknikker? 

Til det vil jeg si at jeg ikke kan avgjøre om komparativ metode alltid er best innenfor statsvitenskapen eller historie. I kvantitativ metode teller man, veier man, fenomener. I kvalitativ metode ligger veien mer åpen for fenomener som ikke kan veies, eller telles, også kan undersøkes. Man kan innenfor komparativ metode ha muligheter til å undersøke flere variabler, enn hva tilfellet er ved en statistisk undersøkelse. På den andre side, selv om vi undersøker flere variabler, kan det være noe særkjennetegn ved fenomenet, som en undersøkelse ikke fanger opp – noe som også vil være gjeldende med et større antall, statistiske enheter. Men å påberope seg svaret på hvorfor et fenomen inntreffer, foreta en generalisering, kan dét være mer innlysende for den komparative metode, siden man står overfor et begrenset antall case, med de muligheter det innebærer for å undersøke disse case nøyere. Innsigelsen mot et lite antall case, er at det er vanskeligere å trekke generelle slutninger fra det, fordi vi står overfor et lite antall enheter eller eksempler. Overføringsverdien til det generelle kan synes begrenset. I en stor kvantitativ undersøkelse, med mange case, kan vi si at resultatene er – hvis de er det – statistisk signifikante. Man kan i disse tilfellene overse mye, som har vært relevante for de ulike utfall. Men her kommer det noe interessant, det kan være en feilslutning. Fordi man i en statistisk undersøkelse kan peke på variabler – som viser fellestrekk mellom de ulike undersøkelsene – eksempelvis variabler som må gi bestemte utfall for at et fenomen skal inntreffe. Kvantitative undersøkelser kan derfor være gull verd, hvis vi skal peke på variabler som må være til stede, for at et fenomen inntreffer.

Konklusjon

Jeg vil ikke si at kvantitative undersøkelser alltid er best, når man skal foreta sammenlikninger. Men å si at komparativ undersøkelse, med et fåtalls case og kvalitativ måling, alltid er best, er i like stor grad en feilslutning. Kvantitative undersøkelser kan derimot være best for å undersøke hvorvidt en eller noe fåtalls variabler er viktige hvorfor et fenomen har statistisk innvirkning, hva som må være til stede for at noe skjer - på tross av begrensninger, også ved denne metoden. 

Eventyret om den vidunderlige kartoffel

Barne-TV synes jeg er best når de klarer å kombinere underholdning med det informative. Det er nemlig viktig å lære noe som barn også. Et Barne TV-program jeg husker, blant annet fordi jeg har det på teip, støtte jeg på, på Youtube.

Det er historien om poteten. En fascinerende fortelling, selv om tiden har tæret på animasjonsfilmen. Det er blant annet historien om utplyndring, fattigdom og velstandsvekst. Jeg likte veldig godt denne tegnefilm-dokumentaren, som barn. Denne utgaven er på dansk, men på NRK var den med norsk tale – i sin tid: Flott klipp!  

Nye nasjonale retningslinjer for «Vri åtter»

Det nye nå er at du kan vri med 7 og 3.

-          Det du gjør, er at du deler ut 3 til 5 kort, til hver av spillerne. Noen kan få 2, andre 8.

-          Spillet består mellom 2 til 6 spillere, og du bruker en normal hyttekortstokk. Det vil si at essensielle kort mangler.

-          Hensikten er å bli kvitt samtlige kort ved å følge farve eller verdi på øverste kort i bunken   eller   å skifte til en annen farve («vri») ved hjelp av en åtter, tre og syv, eller et kort med samme verdi   som ligger øverst i bunken. Så vrir du deg fram til seier 😊

Vi gir deg våre vingeslag

Kranset i samhold og folkemakt                                                       

Flott låt!

Med tverret hjerte høres håpets lyd og tro

Vi løfter en knesatt Europapakt

Staker ut vår verdensbro

Kranset i vennskap og sannhetsjakt

Følger vi rettferdighet, forent i frihetskamp

Om idégodset trues med tankeslakt

Så skriver vi mot denne ramp

Ååå – Europa, kjenn vår gjestfrihet

Vår vilje tramper for verdensfred

Ååå – krans en håndfull bjerkeløv

Om så hele Dovre rives ned

Kranset i mot og åndekamp

Med freidige bokstaver bekjempes verdensnød

Vi åpner våre nister, vi er på lag

Vi gir deg våre vingeslag

Kranset i samhold og folkemakt

Med tverret hjerte høres håpets lyd og tro

Vi løfter en knesatt Europapakt

Staker ut vår verdensbro

 - Åndeleder

Ingen skuespillere har drømmeroller II

En drømmerolle er utvilsomt Esteban Treban i Åndenes hus.

Flott klipp! 

Rollen ble originalt spilt av Jeremy Irons.

Jeg har et ambivalent forhold til selve filmen. Det er en såkalt utopisk realistisk fortelling av Isabelle Allende, som jeg ble fjetret av, da jeg så den, i 1994. Da jeg så filmen på et senere stadiet ble jeg ikke like begeistret. Det betyr ikke at det ikke kan være en god film, men at jeg personlig fjernet meg litt fra sjanger-tilhørigheten med årene.

Esteban Treban er en forkvaklet reaksjonær, som driver en gård etter antikvarisk mønster, med blant annet fysisk avstraffelse av arbeidere som ikke duger. Han er en såkalt patron. Han stiller etterhvert til valg for det erkekonservative partiet, og må kjempe mot en tidligere bekjent
om politiske posisjoner.

Egentlig er det en drittsekk, men som har et kall.

Romanens handling veksler mellom herregårdsroman, spøkelsesroman, kjærlighetsroman og politisk dokumentar. Den skildrer – gjennom en familie – chilensk historie fra 1900 frem til kuppet i 1973 og drapet på president Salvador Allende. 

Filmen omhandler mye, og er regissert av dansken Bille August. 

Når Sunde besøker Nashville

Har du klage for ei ku har du ku for ei støtte har du støtte for å råd til å kjøpe den er nødt til å ha hvis du skulle holde deg på banen (...) Jeg har bærbart kart og bærbar PC og bærbart barskap og bærbar WC og kona står og bærer seg hele da'n! 

Ja, denne regglen husker jeg i hodet ennå, fra 1989-landeplagen "Kjekt å ha!" Flott låt! 

Kvardag, av Olav H. Hauge

Dei store stormane 

Då spurde du ikkje

kvi du var til,

kvar du kom frå eller kvar du gjekk,

du berre var i stormen,

var i elden.

Men det gjeng an å leve

i kvardagen òg,

den grå stille dagen,

setja potetor, raka lauv

og bera ris,

det er so mangt å tenkje på her i verdi,

eit manneliv strekk ikkje til.

Etter strævet kan du steikja flesk

og lesa kinesiske vers.

Gamle Laertes skar klunger

og grov um fiketrei,

og let heltane slåst ved Troja.

Frå Dropar i austavind (1966)

Et romskip fra annen galakse har besøkt Melkeveien

Kunstnerisk etterlikning av hvordan Oumuamua trolig så ut. 

Nå slår forskere fast at det er første gang i historien vi med stor sikkerhet vet vi er blitt besøkt av en annen galakse, i 2017 - av et flyvende objekt som har fått navnet Oumuamua.

Astroide? Komet? Romskip? Vår galakse er fullstappet med stjerner, som har sine egne systemer av planeter. Hvis det finnes noe liv der ute (noe annet vil virke usannsynlig red.anm.), så vil vi nok en dag finne svaret på det - etter hvert som forskningen går framover.
Og er Oumuamua det
første skikkelige tegn på et slikt liv -
fra en verden som åpenbart har
kommet lenger enn oss, i hvert
fall på det astronomiske området.

19. oktober 2017 ble det nemlig observert en såkalt UFO over Hawaii. UFO har lav troverdighet som begrep hos enkelte, men dette funnet kan innebære alvor. Teleskopet på Hawaii fanget bildene av dette såkalte romskipet, 33 millioner kilometer unna jorda.

Oumuamua ble observert som en irregulær skapning, ulikt alt annet tidligere iakttatt. Formen på objektet var sigarliknende, 10 ganger så lang, som bred. Fargen var mørkerød.

Er dette vårt første tegn på å kunne slå fast UFO? Det kan vel ikke avskrives? Siden dette fortsatt er usikkert, går ikke Riksbladet videre inn i saken, men henviser til andre kilder. Samtidig kan vi slå fast at det er et svært fascinerende forskningsfelt.

Du kan lese mer om funnet under
Wikipedia: Her!
Artikkel i Physics world: Her!

Tor Endresens beste låt

Flott låt!

En KLM-sketsj jeg likte spesielt godt

Flott sketsj!

Jeg syntes vel det aller morsomste var den rappkjefta og oppmerksomhetsivrige Kirkvaag-figuren, i kontrast til den mer forsagte makkeren (Knut Lystad).

Dessuten er det morsomme inngjerdinger, fra blant annet Kongebesøket.

To flotte tekster av Per Inge Torkelsen

Og jeg liker melodiene.

Sangene er ikke morsomme, de er såkalt seriøse. En klovn innehar oftest mye livsvisdom. Og – i Norge verdsetter vi for lite allroundere, folk som kan ulike ting. Vi har en tendens til å kategorisere og båssette. Jeg leste noe i den duren i en avis en gang, og er hjertens enig.

Her kommer sangene, jeg liker dem godt:

Sitte å tenke: Flott låt!

Svarte toast med grønnkokt egg: Flott låt!

Nå er den her

Flott låt!

I can see clearly now

Jeg er ikke så glad i salmer, selv om policyen på denne nettsiden er å ikke skrive om det jeg ikke liker. 

Men så er det heller ikke noe jeg ikke liker, jeg er bare ikke så begeistret for det.

Kan imidlertid like sanger som innebærer aspekter ved tro, kristne verdier og fellesreligiøsitet i seg. Et eksempel på det, er denne: Flott låt!

Den nest flotteste norske barnesangen!

Flott låt! 

Også den optimistisk og fantasirik!       

Skaperkraft, før maktkamp

Her kommer min ultimate Henning Kvitnes låt, i hvert fall hittil. 

Det kommer mange flotte folk fra også Halden. En sang som appellerer til vennskap, samhold og tro – utover bygrensen, er det denne låten. Norge trenger mer varme - enn de mange maktkamper som utspiller seg i mediebildet. Det gjør Norge, og blant annet det politiske liv, fattigere og innholdstomt.  

Ta vare på hverandre! Flott låt!    

Vazelina Bilopphøggers og Eva Knardahl

Flott låt!

Et tidlig TV-minne i mitt liv er en oppsiktsvekkende opptreden av Eva Knardahl, sammen med et av mine barndoms favorittband.

Det var opplevelsesrikt for en ungfole å se en gammel, ærverdig dame, som Eva Knardahl, spille boggie woogie-rock, en dame som heller konsentrerte seg om Edvard Griegs småstykker.

Årets sommerschlager 2019

Her kommer min personlige sommerhit for året. Flott låt!