Er SV liberalt?

Er det noen forskjell mellom frihet til og frihet fra? Hva med selvråderetten?

Liberalisme er avledet av det latinske ordet ”liber,” som oversettes med fri. Noe av problemet med å diskutere frihet i Norge (eller liberalisme, for den saks skyld) er at vi har bare ett ord for frihet. Engelskmennene skiller mellom ordene freedom og liberty. Liberty er et omstridt moralsk og politisk prinsipp, som søker å identifisere en tilstand der mennesker er i stand til å styre seg selv. Det dekker sentrale aspekter ved personlig autonomi, altså selvråderett. Selvråderetten utvikles gjennom de negative friheter – som kan formuleres som sivile rettigheter, det man skal ha frihet fra: Disse rettighetene omhandler for eksempel retten til liv og fysisk integritet, til ikke å bli torturert, til ikke å bli fengslet uten lov og dom, til rettssikkerhetsgarantier, til privatliv, til ytrings- og trosfrihet, til organisasjonsfrihet og til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn, rase, etnisk opprinnelse eller nasjonal tilhørighet. For alle liberalere skal staten sikre det negative frihetsideal. Så kan man spørre, hvor stort ansvar har staten for realisering av det positive frihetsideal – hva skal man ha retten til? Innebefatter dette sosiale rettigheter? Og – kan realisering av det positive frihetsideal gå ut over det negative frihetsideal? Til disse tre spørsmålene forholder liberalere seg ulikt. Venstreliberale hevder at staten har et større ansvar for realisering av det positive frihetsideal, enn høyreliberale. Og – høyreliberale ser større farer ved at det positive frihetsideal kan krenke det negative frihetsideal – enn hva venstre-liberalere mener. Liberale mener at både det positive og negative frihetsideal skal realiseres, men de skiller seg i synet på hvorvidt staten har ansvaret for realiseringen av det positive frihetsideal. Alle liberalere mener at man skal tilrettelegge som mest mulig personlig autonomi, eller selvråderett.

Så kan man ta for seg det som Svein Tuastad reflekterer over i sin artikkel: ”Førestell deg ein stat som blander seg inn i om det er mor eller far som skal være heime med babyen, og som planlegg å forby å la småunger å gå heim fra skulen når undervisninga er ferdig. Staten meiner nemleg det er betre at dei leikar og gjer leksar på skulen. Den same staten tar halvparten av alt du tenår frå deg, i neste omgang gir han pengane til merkelege organisasjoner…” Det kan stilles spørsmål om det er liberalt at staten blander seg inn så mye som de gjør i folks privatliv, når premisset for liberalismen som idéretning er begrenset statsmakt for at det blant annet ikke skal krenke privatlivet. Men, for å ta SVere som ønsker å bekjenne seg som liberale i forsvar, så kan det likevel betegnes som liberalt dersom man er kritisk til foreldreretten. Foreldreretten innebærer at foreldrene bestemmer over deg, til du er 18 år. Din selvråderett blir begrenset altså utifra foreldrenes ønsker. Innskrenker ikke foreldreretten et ungt menneskets selvråderett? Enn 8 til 4- skole kan kanskje sikre likebehandling av mennesker; man forsøker å gi barn likest mulige utenforliggende forutsetninger for å klare seg i livet, uavhengig foreldrenes valg og ressurser, slik at de senere kan benytte seg enda mer av selvråderetten. Men: det er et stort problem å gjøre dette, fordi dette innebefatter at man mener at staten skal ha svaret på hva som er til det beste for det enkelte barn – til det har jeg for stor tillitt til foreldrene - og det enkelte barn - til å finne løsninger som er best for seg. Vil ikke dagens systemer allerede fange opp eventuell forsømmelse av barnets liv? Er en 8 til 4 skole heller et forsøk på å frambringe likest mulige elever, ved at alle skal traltes i gjennom samme kvern, framfor å behandle alle elever likt? Dette er et klassisk skille mellom liberale og sosialister: Likebehandling vs. resultatlikhet.

”… Staten tar halvparten av det du tjener,” skriver Tuastad, som er en forsiktig påstand, med tanke på alle former for skatter og avgifter som staten tar inn. Dette er problematisk med tanke på at staten skal være begrenset. Hva betyr det en begrenset stat? Skulle de tatt inn mindre enn halvparten av det du tjener? Det er ikke omstridt å mene dette fra et liberalt ståsted, men heller ikke her er det fasitsvar. Det er verd å nevne at de to motstridende økonomiske skoleretninger innenfor den kapitalistiske økonomien, den klassiske økonomiske skole og Keynesianismen, kan begge betegnes som liberale teorier. Det er riktig at Keynesianismen særlig er sosialdemokratiske verktøy, men i amerikansk språkbruk, der liberal betyr venstreorientert, så er det riktig å betegne
Keynesianisme som venstreliberalt og klassisk økonomisk skole som høyreliberalt. Poenget her er å vise hvor stor spennvidde det er i liberalismen. Det skattetrykket som SVere ønsker kan kanskje ikke i seg selv omtales som illiberalt? Men problemet melder seg gjerne med progressiv beskatning, som SVere er ivrige talsmenn for? Ved progressiv beskatning behandler man ikke
lenger alle borgere likt, men heller tar i bruk det gamle sosialistiske slagord
om å ”yte etter evne, og få etter behov”? Dette berører klassiske skiller mellom sosialister og liberalere, som har ulike syn på begrepet likhet: Sosialister etterstreber resultatlikhet, mens liberalere etterstreber likebehandling.

”Stemmer teller, ressurser avgjør.” SVs Erik Faret Sakariassen tar opp et tema 23, mars som er verd å diskutere, nemlig at større fagforeningsmakt, er større folkestyre. Det kan være det, men det er nok neppe liberalt. Husk blant annet på at i sentrale klassiske liberale var motstandere av demokrati i seg selv, og hva da med bedriftsdemokrati – styre over andre folks eiendom (aksjonærene)? Og - gir dette aksjonærene større frihet? Innsigelsen, av mange, mot
fagforeningsmakt, er at det blant annet at det utvanner det liberale prinsippet
om politisk likhet. Det er viktig at meninger kommer til uttrykk valgkanalen, og ikke gjennomslag for de som nødvendigvis er mest høyrøstede og ressurseterke. Derfor er liberalere i dag utpreget nasjonalstatsdemokrater, fordi alternativet er verre.

Betegnende nok uttrykker Sakariassen: Vi må låne de konservatives tankegods om å ”fornye
for å forbedre.””Det riktige uttrykket er vel forandre for å bevare?” SV kan sies å ha mange liberale trekk (så vel som konservative, tenk blant annet på strukturkonservatismen i SV overfor offentlig forvaltning). Men SV bør nok betraktes som et sosialistisk parti, framfor liberalt, selv om partiene har trekk av hverandre.

Denne kommentaren stod på trykk i Stavanger Aftenblad fredag 30. mars.