Venstre får min stemme

Medlem av partiet har jeg vært siden år 2000, og mitt valg av parti blir ikke svekket av at Thor Bjarne Bore har ledet programkomiteens arbeid med nytt partiprogram for perioden 2013 – 2017 – som har fått det velklingende navnet «Frihet, fremtid og fellesskap.» Det er et glitrende politisk program, selv om en aldri kan være enig i alt.

Jeg nikker stor sett beundringsverdig når Thor Bjarne Bore skriver. Han er vel en av dem jeg setter aller høyest i norsk samfunnsdebatt. En omtale av Thor Bjarne Bore får bli ved en annen anledning. Forrige uke deltok jeg på venstreskolen 1 og 2, som er en innføring i Venstres organisasjon og politikk. Mitt motiv for å delta på seminaret var utelukkende lærelyst, og jeg tror ikke jeg engasjerer meg organisatorisk – i alle fall med det første. Selvsagt kan jeg bidra med leserinnlegg, og springe rundt med pamfletter i postkasser til folk, men jeg vokter meg vel for debatter og stands. Til det setter jeg blant annet for mye pris på tilværelsen som fri og uavhengig. Men nå til Venstres politikk.

For å begynne øverst så synes jeg slagordet «Folk først» er et godt slagord. Det spiller kanskje først og fremst på mennesker foran systemer. Det spiller også på ordet «folk,» som jeg synes på en illustrerende måte setter enkeltmennesket inn i konteksten av et fellesskap. Enda bedre likte jeg forrige valgkamps slagord (2009), som jeg erindrer som «frihet og fellesskap.» Det setter også enkeltmennesket inn i konteksten av å tilhøre et fellesskap med andre mennesker – en god venstresetning er jo som kjent «din frihet slutter der en annens frihet begynner.» For øvrig synes jeg et dårlig slagord har vært «Du er sjefen,» brukt ved valget i enten 2001 eller 2005, som nettopp ikke setter individet inn i konteksten av samhørighet eller fellesskap.

Venstres fanesaker 

Venstre kjører fram fire merkesaker: Miljø, skole, småbedrifter og velferd. Viktige stikkord som jeg knytter til disse sakene er bærekraftig utvikling, kunnskap, livsutfoldelse, entreprenørånd, skaperkraft og trygghet. Selv liker jeg bedre ordet sosialt ansvar i stedenfor velferd, siden begrepet velferd i all hovedsak forbindes med kroner og ører. Det er også belastet med å tenke offentlige stønader og overføringer, framfor omsorgen for hverandre. For meg er det et politisk anliggende å snakke om saker som verken kan måles i budsjettkroner eller lover, derfor synes jeg begrepet sosialt ansvar et bedre venstreord for å markere partiet som opptatt av ansvarlighet. Kanskje en av de største forklaringer på at jeg anser meg som borgerlig er fordi frihet og ansvar går hånd i hånd, der vi nettopp skal være gode samfunnsborgere for hverandre. I samme åndedrag kan jeg nevne at jeg nok ikke er sosialdemokrat fordi jeg mener at offentlige tiltak fratar enkeltmennesker ansvar for hverandre, fordi man overlater til det offentlige å ordne opp i alt som er galt. Og jeg er ikke konservativ, siden jeg er av den oppfatning (innenfor området som her diskuteres) at man snakker mer om enkeltindividet framfor enkeltmennesket, der troen på mennesker som kortsiktig og snever-tenkende nyttemaksimerende ikke er tjenelig for et godt samfunn.

Grunnfilosofien

Et av høydepunktene i partiprogrammet kommer raskt, og jeg tror at Thor Bjarne Bore har vært svært delaktig i utformingen: Venstres ti prinsipper. Disse gjengis under:

1. Friheten skal gjelde overalt, for alle. Venstre jobber for at alle skal ha mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Friheten gjelder overalt, for alle.

2. Det personlige ansvaret er ufravikelig. Alle har ansvar for egne valg. Dette er like grunnleggende som retten til frihet. Folk som gis ansvar, griper muligheten – og vinner økt verdighet og frihet gjennom det. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.

3. Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner. Alle har ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Grunnlaget for frie liv skaper vi best ved å bygge sterke felles institusjoner, bekjempe fattigdom og å respektere naturen.

4. Frihet forutsetter åpenhet og rettferdighet. En fri verden kjennetegnes av verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn er rettferdige og åpne. Enhver person skal kunne nå enhver posisjon i samfunnet.

5. Alle er likeverdige, men ingen er like. Liberalismen er raus. Det er en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Dette krever respekt for ulikhet og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle.

6. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst. Liberal politikk skal ikke bare sikre velstand, men også fremme livskvalitet og menneskelig vekst. Det gode liv skapes gjennom kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Venstre skal sikre dette som reelle muligheter for alle.

7. Politisk makt skal komme nedenfra. Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner og i folkevalgte organer. Stemmerett for alle, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter.

8. Makt skal spres og balanseres. Et liberalt samfunn har fire bærebjelker: demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre vil sikre åpenhet, uavhengighet og samspill i disse institusjonene. Maktspredning og åpne prosesser er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.

9. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset. Den liberale staten må sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Staten må være nøytral, den må verne om mindretallets rettigheter og den må respektere begrensningene i egen makt. Myndighetene skal være lett tilgjengelige for borgeren. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.

10. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis. Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger. Venstres optimisme bunner i en sterk tillit til menneskenes skaperkraft. Vi tror på at det i fellesskap er mulig å legge grunnlag for frie liv, overalt - for alle.

Programformuleringer

Jeg blir glad og oppstemt når jeg leser formuleringene overfor, selv om jeg ikke alltid har klart eller klarer å etterleve prinsippene. Men så har mennesker alltid noe å strekke seg etter? Under vil jeg gjengi standpunkter jeg er enig i, der jeg iblant vi komme med egne merknader. Jeg konsentrer meg om skole i dag. Programformuleringene er uthevet i kursiv.

Nøkkelen til å gjenreise respekt for læreren tror jeg er å gi læreren opplevelse av å bli verdsatt.  Derfor mener jeg at man må gjøre to ting som vil øke lærerens selvfølelse og frihet, det er å øke lønnen og redusere timetallet. Også på den måten kan man opprettholde det man ofte sorterer som «unødvendig skolebyråkrati,» siden læreren da får mer tid til dette. Ellers er jeg enig i Venstres programformulering:

Igangsette en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet.

Det vil alltid være et liberalt mål å redusere byråkrati, men noe byråkrati er alltid nødvendig. Ofte kan rapporteringer være høyst nødvendig for både elev og lærer: regelmessig gjennomgang om eleven har den ønskede utviklingen (faglig og menneskelig), og om enn ikke kontroll, så et åpnere system for gjennomsyn om læreren gjør en tilstrekkelig god jobb. Å redusere timetallet vil jo skape et forsterket behov for lærere, men dette er noe som kan gjennomføres i løpet av en satsingsperiode på for eksempel 4 år, altså i perioden 2013-2017. Siden rekrutteringen til læreryrket er vanskelig (selv om det har lysnet), så tror jeg det er nødvendig å heve anseelsen – operasjonalisert som lønn og timetall – før man kan se om det er mulig å innføre minimumskaraktren 4 i matematikk og norsk. Stusser kanskje litt på at karakteren 4 i matematikk på videregående skal være et minimumskrav, når det sikkert finnes mange glitrende lærere i samfunnsfag, RLE, Mat og helse, gym, kunst og håndverk osv. som har slitt med cosinus og tangens i vgs.-matematikken.

 «Gi skolene frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes ønsker og behov.»

«Venstre vil ikke ha en heldagsskole. Venstre prioriterer tiltak som bidrar til å heve kvaliteten på opplæringen fremfor økt timetall per uke. Flere timer ikke er ensbetydende med økt læring, og det er allerede stor mangel på faglærte lærere i skolen.»

«Igangsette en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet»

Videreføre nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok lærere.

Innføre fagkrav i alle enkeltfag for å undervise; fra og med ungdomstrinnet skal alle nytilsatte lærere ha 60 studiepoeng eller tilsvarende realkompetanse i faget de underviser i.

Dette må være et langsiktig mål, som jeg synes er ambisiøst å få til innen utgangen av 2017. Siden det er mangel på eksempelvis matematikk-lærere, vil det være uhensiktsmessig å fjerne sikkert mange dyktige matematikk-lærere med 45 studiepoeng matematikk (altså tilsvarende matematikk 2, UiS), og kanskje karakteren 6 i den videregående skole. Dette synes jeg for øvrig ikke er å sette folk foran systemet.  

Øke opptakskravene på grunnskolelærerutdanningen ved å ha krav om karakteren 4 eller bedre i norsk og matematikk, for å sikre at alle lærerstudenter har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende ferdighetene.

Også dette må være et langsiktig mål, som jeg synes er ambisiøst å få til innen utgangen av 2017.

Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, og øke lærlingtilskuddet.

Etablere flere læreplasser i staten.

Innføre lektor II-stillinger der man kan ha stilling i næringslivet og i skolen samtidig.

Styrke satsningen på fjernundervisning og desentralisert undervisning.