En framtidig statsminister: Sveinung Rotevatn

Det er landsmøte i Venstre i helgen, og kanskje har jeg aldri vært mer enig i politikkformuleringene enn nå? Tidligere har jeg skrytt av partiprogrammet, og jeg blir ikke mindre entusiastisk med de landsmøte-vedtakene som tikker inn. Det er rett og slett et eventyrlig og realistisk partiprogram. En som ligger mitt hjerte svært nær er den fremragende Sveinung Rotevatn.

Vedtakene har jeg fått med meg via twitter. Først til et vedtak som slekter på skattefradragsordningen jeg nylig blogget om: Venstre vil gi skattefradrag hvis du iverksetter energibesparende tiltak i egen bolig. Jeg mener skattefradrag burde vært gitt på alle tiltak i egen bolig som også utvider boligmassen for utleieformål, siden dette ville gjort noe med huspresset i de store byene. Men begge tiltak har i alle tilfeller det til felles at dette vil komme små- og mellomstore bedrifter til gode. Man kan selvsagt peke på problemer med kontroll og byråkratisering i arbeidet med å definere energibesparende tiltak, og derfor burde således all renovering trekkes fra. Men dette er i hvertfall et skritt i riktig retning. Et vedtak som jeg ikke mener er skritt i riktig retning er å innføre allmenn verneplikt, også for kvinner. Man kan argumentere på ulikt vis, men jeg synes Unge Venstre sitt forslag om profesjonalisering av forsvaret er riktigere vei å gå – selv om høvdinghelten Odd Einar Dørum er i mot dette. Man skal ikke tvinge folk til allmenn verneplikt, og denne uretten blir ikke bedre om den også skal gjelde for kvinner. Dessuten tror jeg ekspertstyrker er mer formålstjenelig for å løse framtidens militære utfordringer. Kunnskap er det viktigste grunnlaget for verdiskaping, demokrati og velferd: Venstre vil i den forbindelse gi 3 prosent av BNI til forskning; herunder øke grunnbevilgningene solid til universitet og høyskole. Et ambisiøst og framtidsrettet tiltak. Hvordan disse pengene skal brukes innenfor kunnskapssektoren kan man jo særlig stille spørsmål til; forenklet sagt – skal det tilfalle i bredde eller i dybden – men i alle tilfeller er forskning nøkkelen til et framtidig kunnskap- og fordomsfritt samfunn. Venstre sier nei til karakterer i barneskolen. Flott! Man trenger ikke et sorteringssamfunn fra man er barn – heller ikke hva gjelder kunnskap. Gode underveisvurderinger er veien å gå, der læring framfor noe er en prosess. Venstre sider ja til obligatorisk fremmedspråksundervisning fra femte trinn. Dette er en fornuftig måte for barn til å bygge identitet og tilhørighet, der man sier nei til Frmaskrittspartiets assimilieringspolitikk, der man skal gi avkall på opphav for å tilpasse seg det såkalt norske – en helt tøvete debatt på mange vis. Samtidig støtter jeg Venstre sitt forslag om å stille krav til norskkunnskaper til innvandrere. På den måten kan de bli godt integrert, det vil si fungere i det norske samfunnet. Dette er avveinings-Venstre på sitt beste. Jeg skulle ønske at Venstre samtidig tok inn over seg at Norge ikke trenger å lære mennesker opp i to skriftspråk, der jeg skulle ønske at Venstre – som følge av et stadig mer multikulturelt samfunn – vedtok at elever bare skal kunne å beherske å skrive én form for norsk: Enten bokmål eller sidemål. Venstre vil ha en moderne industripolitikk, der bedriftene skal stilles til ansvar for egne utslipp. Kjempebra, og begrensning av eksternaliteter er knallbra! Varig vern av sårbare havområder er også kjempebra: Nasjonalparker til havs, for å verne om fiskeindustrien. Stiller imidertid spørsmål til om områedene som foreslås vernet er for omfattende? Studenter skal få lov til å være studenter, heter det fra Venstres landsmøte. Der er jeg helt enig, av mange grunner. Det skal ikke være slik at studenter skal være avhengig av foreldrenes lommebok og økonomi vedrørende evnen til å overleve – og ressursene man har til å få tid til å fordype seg i pensum. Dette er en av vår tids største kunnskapsutfordringer. Derfor er det bra med 11 måneders studiestøtte, at den prisreguleres – og ellers høynes (Hvilket kan gjøres med de forespeilte 3 prosentene til forskning). 1 % av BNI til bistand er også bra, som komplementeres med fri import fra lavinntektsland. Har litt problemer med å skulle definere lavinntekstsland, der noen urettferdig vil havne akkurat utenfor definisjonen, men mer frihandel og mindre proteksjonisme er bra. Hva gleder bistand kan den kanaliseres feil til å regelrett bygge opp autoritære regimer, men da tror jeg mer på kunnskap om dette, framfor å redusere bistanden fra verdens rikeste land. Venstre viderefører også arven etter Lars Sponheim, med ordene: Venstre tuller ikke med penger, vi tuller ikke med næringslivet, vi tuller ikke med handlingsregelen. Dette er kanskje å kaste glør i øynene på Framskrittspartiet, som nettopp vil rykke ved handlingsregelen. Kanskje er det riktig at Venstre med dette får en framtidig nærings- og handelsminister, der de nok ikke er store nok til å kreve finansministeren.  Listen kunne vært mye lengre, men det er altså disse sakene jeg har bitt meg merke i på twitter.

En regjeringssjef?    

Sveinung Rotevatn imponerer. Han har i en rekke uttalelser vist at han er en Venstre-mann som tenker bredde i programformuleringene, og politiske plasserer han seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre – for å si det enkelt, men viser samtidig til at Høyre er den mest naturlige samarbeidspartneren i praktisk politikk. Etter mitt skjønn kan jeg ikke forstå noe annet enn at den mannen er en framtidig statsminister.