regjeringskontorene i Liechtenstein i mars, etter at paritets
konservative statsministerkandidat Adrian Hasler vant parlamentsvalget i
februar.
Det var
totalt fire partier som stilte til valg ved parlamentsvalget. Foruten det
toneangivende høyrepartiet «det progressive borgerpartiet,» var hovedmotstander
det kristeligdemokratiske sentrum-høyre partiet (?) «fedrelandsunionen» - VU.
På tredje plass kom de kristelig-demokratiske utbryterne, som kaller seg «De
uavhengige.» Partiet hevder selv de ikke er noe parti. Kanskje heller er de et
en-saks-parti? Sammenslutningen hevder de forenes i kampen mot
budsjettunderskuddet. Slike partier kan variere med virke virkemidler de ønsker
å benytte for å gjøre dette, og jeg vet ikke eksakt hvilke virkemidler partiet
forfekter. Det er i alle tilfeller grunn for å tro at også dette er et
borgerlig parti. Men se her da, det finnes et fjerde og
sentrum-venstreorientert parti også i Liechtenstein: «Den frie listen,» som beskriver seg selv som
et sosialdemokratisk, økologistisk parti. Interessant er det at det virker som
om innbyggerne i det lille kongedømme dreier noe til venstre ved valget i
februar, der «Den frie listen» vinner 2 mandater, og det nyopprettede partiet
«De uavhengige» vinner totalt 4 taburetter. De to største partiene taper
henholdsvis en og fem mandater, i en nasjonalforsamling som totalt huser 25
representanter. Liechtenstein har altså ved dette valget blitt mer
partipolitisk fragmentert, noe landet nok prøver å forhindre med sperregrense
på 8 prosent. Tredje og fjerde partiet har gjort det oppsiktsvekkende bra, og
vesentlig bedre enn den omfattende meningsmålingen med 10.000 respondenter,
offentliggjort i avisen «Liechtenstein Vaterland,» et par dager før valget.
Konservativ/ kristeligdemokratisk regjeringskoalisjon
eller konservativ mindretallsregjering?
Parlamentsvalget
var altså et valg til «Landtag,» som er en to-kammer nasjonalforsamling.
Valgordningen er proporsjonal fordeling, og representantene velges til en
periode på fire år. Miniputtstaten – med sine drøyt 218.000 innbyggere (mindre
enn Bergen)– pekte altså på Adrian Hasler som statsminister, i kraft av at han
er statsministerkandidat for det største partiet i nasjonalforsamlingen
(partiets formann er etter det jeg har skjønt ikke Adrian Hasler, men Ernst
Welch). Partiet mistet ett mandat siden forrige valg i 2009, ble partiet ble
ved forrige valg det største partiet – og gikk forbi partiet som opplevde et velgerras:
«Fedrelandsunionen.» Selv om landet har blitt mer fragmentert, har det kanskje
blitt lettere for konservative «Det progressive borgerparti» å stable sammen en
regjering, siden partiet – med 40,0 prosents oppslutning, får flertall med ett
av alle de resterende partiene i nasjonalforsamlingen? Dette er et særdeles
gunstig utgangspunkt for styring. Men i
et historisk perspektiv er kanskje det mest opplagte regjeringsalternativet en
koallisjon med det mer liberale «Fedrelandsunioen.» Disse to partiene var i sin
tid den lengstregjerende europeiske koallisjonen, et samarbeid som ble
avsluttet såpass langt tilbake som i 1993. Jeg kjenner for lite til politikken
i Liechtenstein til å svare på spørsmålet: «på tid til å ta opp tråden igjen –
20 år etter?» Siden vi er inne på historie kan det fortelles at partiet «det
progressive borgerparti» ble stiftet i 1918, og har hatt majoriteten av
representantene i en vanvittig lang periode, 1928 til 1970 – og ellers perioden
1974 - 1978. Partiet har historisk vært det statsbærende partiet i
Liechtenstein. I «den lange konservative perioden» fram til 1970 var de
enerådende i regjeringskontorene, i perioden 1970 til 1974 var de juniorpartner
i regjeringskoalisjonen, likeledes perioden 1978 – 1993. Hva som helt skjedde i
perioden 1993 – 1997 har jeg ikke kildetilgang til å svare på, men ved valget i
1997 gikk de uventet i opposisjon etter å ha tapt en taburett, til 10 plasser i
nasjonalforsamlingen, og ble en kritiker – framfor en samarbeidspartner – til
«Fedrelandsunionen.» I perioden fra 1997 til 2001 ble Liechtenstein nemlig
ledet av Mario Frick i «Fedrelandsunionen.» Liechtenstein ble i perioden
bokstavelig talt ledet av en gutt, siden Frick kun var 28 år da han tiltrådte.
Han ledet Liechtenstein i en periode med oppløftende økonomisk utvikling. Han
var – kanskje enn noe uforståelig – forfekter av å gi prinsen av Liechtenstein
mer formell makt, ved den nye konstitusjonen av Liechtenstein, som ble vedtatt
2003. I perioden 2001 til 2009 het statsministeren Otmar Hasler, for «det
progressive borgerpartiet. Hvorvidt dette var en koalisjonsregjering eller
ikke, vet jeg ikke, og jeg er også usikker på om Otmar er i slekt med Adrian –
dagens statsminister – siden de har samme etternavn. Den forrige regjeringen
var under ledelse av Klaus Tschütscher,
fra «Fedrelandsunionen.» Som dere ser har statministeren notorisk vekslet
mellom de to store partiene, «Det progressive borgerpartiet» og
«Fedrelandsunionen,» siden 1928 – med skiftende samarbeidsmønstre. I dag er det
altså konservative «det progressive borgerpartiet» som styrer.
«Fedrelandsunionen»
Etter
valgresultatet var jeg usikker over hvorvidt «Fedrelandspartiet» ville inngå i
koalisjon med «Det progressive borgerpartiet». Partiene har henholdsvis 33,5
prosent og 40,0 prosent oppslutning, og ville hatt styrt med omtrent ¾ av
velgerne i ryggen. «Fedrelandspartiet» er tidligere i artikkelen omtalt som et
kristeligdemokratisk parti. Partiet regnes i alle tilfeller for å være noe mer
sentrumsorientert enn «Det progressive borgerpartiet.» «Fedrelandsunionen» har
mere liberale strømninger enn «det progressive borgerpartiet.» I oppslagsverket
«Political parties of the world» beskrives partiet som «det mer liberale» av de
to store partiene. Partiet står for demokrati og sosial framgang, derfor synes
jeg – apropos det førstnevnte – at det var ganske oppsiktsvekkende at partiet
ved konstitusjonen av 2003 gav prinsen av Liechtenstein større makt. Partiet,
som kjemper for sosial framgang, ble dannet etter 1. verdenskrig. Da under et
annet navn, «Folkepartiet.» Historisk har partiet tiltrukket seg
arbeiderklassestemmegiving i Liechtenstein, og kanskje viser
underlagsmaterialet at partiet nettopp lekker stemmer til det mer
sosialdemokratiske «Den frie listen.» Partiet opplevde et solid velgerfall i
2001, da partiet gikk inn for å overlate mer makt til prinsen, framfor folket. Partiet
hadde statsministeren under forrige parlamentsperiode, 2009 – 2013, ved Klaus
Tschuetscher. Partiet styrte denne perioden med absolutt flertall – 13 av 25
seter I nasjonalforsamlingen. Eksperter og meningsmålinger forventet at “Det
progressive borgerpartiet vil beholde makten I 2009, men slik gikk det altså
ikke. Fedrelandspartiet fikk ved valget i 2009 utrolige 47,6 prosent av
stemmene (mot «det progressive borgerpartiets» 43,5 prosent av stemmene).
Ifølge Political Intelligence Briefing skyldtes de konservatives valgnederlag
kritikk av statsminister Otmar Hasler, skatteskandale og Liechtensteins
kontroversielle bankpraksis. Rikets bankpraksis førte igjen til økt oppslutning
om partiet «Den frie listen,» et velgertap som også kom det mer liberale «Fedrelandsunionen»
til gode. Det skrivende stund blir det spennende hvilken tilværelse den mer
liberale «fedrelandsunionen nå velger: samarbeid eller opposisjon til
konservative «Det progressive borgerpartiet?»
Situasjonen i april 2013
Hvordan gikk
det til etter valget i Liechtenstein? Jo,
ifølge konstitusjonen er regjeringen et kollegialt organ som etter det jeg har
skjønt ikke skal bestå av mer en fem statsråder, ifølge grunnloven. Siden 27.
mars 2013 har landet blitt styrt av en koalisjonsregjering under ledelse av
Adrian Hasler, med ytterligere to ministre fra sitt eget parti «Det progressive
borgerpartiet» og to fra det mer liberale «Fedrelandsunionen. Det ble altså en
sentrum-høyre-regjering, etter overveldende flertall til de to store borgerlige
partiene. Ingen nye blokkoverskridende eksperimenter denne gangen heller, ei
heller mindretallsregjering med vekslende støtte.
No comments:
Post a Comment