Sitatet er av
Abraham Lincoln. I vinter så jeg
filmen om USAs 16. president sammen med en kamerat. Filmen syntes jeg var
middelmådig, terningkast 3 om jeg erindrer rett (Steven Spielberg har regissert
filmen, og han har kanskje også hatt andre produksjonsroller. Kritikerne later
til å ikke tørre å kaste under terningkast 4, når det dreier seg om Spielberg.)
Bakgrunnen for min lunkne opplevelse av filmen skyldes – om jeg husker riktig –
hovedsakelig to forhold: For det første er det lite å hente for de som ønsker å
vite mer om mennesket Abraham Lincoln. Hans liv blir overfladisk behandlet
fordi handlingen omhandler spillet og drakampen mellom ulike fraksjoner i
nasjonalforsamlingen om nytt grunnlovsforslag. For det andre, som henger sammen
med det første, blir det for mye teknikaliteter omkring det nye
grunnlovsforslaget som filmens handling tar utgangspunkt i.
Sitater fra
Abraham Lincoln glimret også med sitt fravær i filmen - Abraham Lincolns sitater
er verd en diskusjon i seg selv. Her vil det gjennomgås noen av dem. Hans sitater er dyp livsvisdom, og noen ganger ispedd humor. Et sitat av den humoristiske sorten, men som like fullt er svært klok er:
Ofte tar det
lang tid før jeg tar ordet på et sted, eller i en forsamling, med den mer eller
mindre ubevisste tanken om at jeg ikke må dumme meg ut, fordi jeg ikke har
fakta inne, eller har andre holdninger enn den rådende. Da kan det være greit å
støtte seg til Abraham Lincoln-sitatet, og føle seg ikke så dum som tilfellet
er når man levner all tvil. Husk på at Einstein ikke snakket før han var fire
år, visstnok i frykt for å ikke si noe feil. Meg og Einstein, Einstein og meg.
Ett av mine
absolutte favorittsitater av Abraham Lincoln. Er enig i at det enkelte menneskets
natur er i hovedsak ganske uforandelig. Imidlertid kan lover og moral – som kan
forandres noe over tid, og ved moral også noe av menneskets væremåte – begrense
noe av utslagene mennesket har på negativ atferd. Det kan samtidig være grunn
til å føye til at de fleste er utstyrt med noe ulikt moralsyn, slik at det som
oppfattes som umoral hos noen, kan oppfattes aktverdig av andre. Imidlertid er
jeg enig i Abraham Lincoln i at menneskets natur stort sett er uforandelig.
Derav tror jeg ikke folk forandrer seg i særlig grad i gjennom et livsløp, selv
om selvsagt noen sider ved dem selv kan vektlegges litt ulikt i de forskjellige
faser. Jeg mener at man trenger ikke å ilegge verken et positivt eller negativt
menneskesyn for å mene dette: Om mennesket er grunnleggende godt eller dårlig
er irrelevant for å tro om mennesket forandrer seg eller ei.
Sitatet
utviser forsåvidt et positivt syn på læring, og trop å framskritt. Jeg tror det
er viktig for mennesket å hele tiden strekke seg, å bli bedre, på alle livets
områder. Den som ikke velger å se framover, men henfaller til reaksjonisme og
nostalgi/ mimring – som også er aspekter ved sitatet – tror jeg har liten tro
eller frykt for framtiden. Det er et dårlig utgangspunkt for å møte
morgendagen, derfor har jeg alltid valgt å se framover. Enkelte har vel opplevd
at folk har henfalt til et tidligere stadier i livsløpet når man står ovenfor
problemer eller utfordringer? Beklager at dette blir noe abstrakt, men vil
unngå å snakke om temaet i klare ordelag.
“Frihet og ansvar” henger som kjent i sammen. Å løpe fra
ansvaret i dag frir deg ikke fra ansvaret i morgen. Man kan alltid bli hjemsøkt
av fortiden, og derfor bør ikke ens frihet bli bundet i lenker av tiden som var.
Derfor bør man hver dag leve som ansvarsfulle individer, som tar ansvaret for
seg selv, sine nærmeste og samfunnet – slik at man ikke blir hjemsøkt av
fortidig atferd.
Dette sitatet
tolker jeg spesielt i to henseender: For det første, selv om dagen i dag kan
oppleves trøblete, spiller sitatet på at det nettopp finnes en morgendag, en
framtid. En dag vil jo fornuften seire? Og for det andre, får du ikke uttelling
for den jobben du gjør i dag – her og nå – finnes det en framtid der man kan få
uttelling for det arbeidet som gjennom tid har vært nedlagt. Sitatet spiller på
at det gjelder å stå på, for sitatet reflekterer tanken om at fornuft og
framtiden vil seire.
Har tidligere blogget om autoritet, og jeg tror heller ikke
at noen lar seg styre uten deres samtykke. Jeg tror dette i aller høyeste grad
gjelder på medmenneskelig nivå, framfor på høyere nasjonalstatlig, demokratisk
nivå.
Ikke så
veldig begeistret for utsagnet, siden dette kan tolkes i flere retninger, der
særlig ett aspekt er lite moralsk. En kan jo åpenbart tolke dette sitatet som
at gresset alltid vil være grønnere på den andre siden. «the other man’s grass
is always greener, the sun shines brighter on the other side,» som det heter i
sangen (om enn ikke tekst av Abraham Lincoln.) Tolker man utsagnet dit hen,
tror jeg det har mye for seg. Hvis utsagnet imidlertid skal tolkes som
vilkårlighet, dirigering og slaveriliknende tilstander – der det siste nok
neppe var i Abraham Lincolns tanker – er jeg svært lite begeistret for sitatet.
«You can not
strenghten the poor, by weakening the rich»
Ett av mine absolute
favorittsitater av Abramham Lincoln, som forøvrig ellers har mange “can not…»-sitater.
Dette kan tolkes på politisk så vel som mellommenneskelig nivå. Jegg synes det
på mellommenneskelig nivå er mest fruktbart. For meg handler sitatet enklest
sett at «man blir ikke bedre ved å gjøre andre dårligere.» De fleste har vel
opplevd at misunnelse og sjalusi er drivkraften noen har til å rive noen ned
fra det de opplever som en pidestall.
Så kan man
avslutte med et sitat som står godt i sin enkelthet, og bør være et kompass for
hvordan man bør håndtere livet:
No comments:
Post a Comment