Det er et
møysommelig arbeid å digitalisere mange hundre timers opptak. Greit er det med
en film som varer to timer, for da kan du gjøre andre ting i mellomtiden. Verre
er det med opptak som er på et par minutters varighet, og siden jeg har mye
slikt, går mye tid med til å starte og stoppe. Det spenner fra dramaer til
komedier, revyer og private opptak – der jeg selvsagt tar vare på originalene i
enkelte tilfeller, siden DVD-plater er et ganske skjørt produkt. En gang i
framtiden innebærer det vel en ny konvertering, til et format som er enda
sterkere? Det er mye jeg ikke visste at jeg hadde, rett og slett fordi jeg har
glemt det ut. Jeg er ikke typen som setter meg ned å ser så mye av opptakene,
men i enkelte tilfeller gjør jeg det – og man kan ikke alltid forutse hva som
trengs en gang i framtiden. Derfor blir det til at jeg tar vare på en del, men
jeg kaster mye også. Enkelte av opptakene har en bildekvalitet så er så
maltraktert, at jeg tar vare på det i lydversjon. Det innebærer en nitidig
prosess, først fra VHS til DVD, så fra DVD til PC, så fra PC til CD-plate. Det
er hittil ett slikt tilfelle, og jeg får vel se hvor mye det blir? Men i
hovedsak er vel 90 prosent, vil jeg anta, av såpass god kvalitet at jeg slipper
dette. Jeg har hatt en "VHS til DVD"-opptaker tidligere, men den røyk nylig. Da var
det greit å gå til Elkjøps eneste forhandlede "VHS til DVD"-spiller, som kostet
2700 kroner. Foruten bedre kvalitet på bilde og lyd, er det mest gledelige at
opptakslengden på en DVD-plate er, fra den forrige spilleren (kjøpt på
begynnelsen av 2000-tallet) er økt fra 1 time til drøyt 2 timer, under
forutsetning av høy kvalitet. Det betyr jo en halvering av lagringsplass.
Ellers kan det nevnes at bilde øverst til høyre er tatt under fotoskytingen til
The Comedy club for et par helger siden. Digitaliserer ikke filmen «Man in
black,» for øvrig.
No comments:
Post a Comment