Rørende Eventyrland

Stavanger-filmen Eventyrland er svært fengslende, for å bruke et ordspill om filmen som handler om at Jenny må tilbringe store deler av livet bak de høye murer, på grunn av uaktsomt drap og hevndrap.

Alle skuespillerne gjør en kjempeprestasjon, som nok viser at regissør Arild Østin Ommundsen er en glitrende personinstruktør. Han får det beste utav skuespillerne sine. Det mest urovekkende med filmen er all vold som utøves mot Jenny (Silje Salomonsen), vold mot kvinner er ekstremt opprørende – det vekker sterke følelser. Evigunge Silje Salomonsen gjør en framragende innsats i rollen som Jenny, hun er jo som skapt for filmmediet. En annen som imponerer stort (blant annet på grunn av et ganske ubeskrevet skuespillerblad) er Fredrik S. Hana. Han spiller mannen til Silje Salomonsen som ved et skyteuhell blir grønnsak, og havner på pleiehjem. Forut for sekvensen spiller han imponerende mot Silje Salomonsen, og om Fredrik Hana ikke har skuespillerambisjoner, så gjør han i alle tilfeller en mesterlig tolkning av den unge, drømmende mannen. Tomas Alf Larsen har rollen som «komle-gutten», et befriende komedieinnslag mellom de mange, om enn gripende, alvorlige scenene. På tross av at Tomas Alf Larsen har rollen som humoristisk pustehull, blir hans rolle aldri en karikatur. Det er flott å følge med på Larsens nyanserte mimikk, og han fyller rollen med en famlende avstandsforelsker, sosialdemokratisk lånegiver og skjold mot underverdenen – alt for Silje Salomonsen. Silje Salomonsens rolleskikkelse velger aldri «det normale liv.» Hun, om enn ufrivillig, vikles stadig inn i nye intriger på vei mot avgrunnen. Filmen har tatt det beste ved Stavangerfilmen, og hentet inspirasjon utenfra. Det beste med stavangerfilmen er deres naturlighet og sjarm – og filmen er meget troverdig. Det finnes noe å sette fingeren på, men alt i alt fortjener denne filmen en hyllest og et stort publikum. Vel verd er det å trekke fram den gripende musikken av Thomas Dybdahl. Men alt i dette «soundtracket» kan vel neppe ha blitt skrevet av Dybdahl, blant annet en sleip easy-listening-smørsang. Var det deg, Dybdahl? Filmen får en solid terningkast 5.