Frank Znort Quartet

Etter å ha reist rundt i Norge perioden 26. juni til 7.juli er den største kunstneriske opplevelsen

Frank Znort Quartet. De var vanvittig dyktige, og gnistret av spilleglede!

Først var jeg et par dager i Oslo, onsdag 26. juni til lørdag 29. juni, med innlagt besøk i Moss der jeg så Mosserevyen «Hver gang vi støtes,» terningkast 5. Fikk ellers med meg årets Sommerlatter, som jeg syntes var terningkast tre (en anmelder hadde gitt showet terningkast 2). Terningkast 2 synes jeg bør gis til forestillinger som er direkte eller tidvis flaue, og det var ingenting direkte å gremmes over i showet. Det som imidlertid trakk ned var gamle vitser (dvs. vitser som har blitt sagt, eller kunne blitt sagt på nittitallet. Jeg mener ikke at vitser som kunne blitt sagt på nittitallet nødvendigvis er dårlige, men når spiller på gamle og forslitte stereotypier og klisjebilder er det som om vitsene tilhører en annen tid. Jeg er vel formsmessig glad i det klassiske, men ikke gammelmodige vitser). Vil likevel berømme artistene for at de gav alt, det koster å stå for en forestilling som har fått såpass medfart som denne. Revyen i Moss var av det klassiske revyslaget, men tekstene var til dels svært gode – med artige konsepter, som jeg er så gla i – og aktører (alle jenter) som gir full pupp hele veien. Det er langt fra usannsynlig at noen av aktørene om kort tid bringes fram på enda større scener.

Risør/ Tvedetrand  

Lørdag 29. juli dro jeg til en hytte som familien min hadde leid mellom Risør og Tvedestand, og var der fram til fredag. Her var det 6 dager med avslapping, der jeg av kontormessige aktiviteter fikk lest, sett og skrevet, tekster og musikk. Jeg fikk laget en to-tre melodisnutter, og sammen med de jeg har fra før av, skal det bli artig å spille disse inn i et hjemmestudio til en venn/ kollega, de nærmeste dagene. Kanskje jeg blogger med om dette senere? I tillegg reiste familien til både Kragerø, Risør og Lyngør. Kragerø er en koselig by, med snirklete gater, yrende folkeliv, og Fabian Stang kom til og med tuslende i gaten – i utslitt shorts og feriemodus. Risør er ikke like koselig, men desto mer staselig – da det ser ut for at den historiske rikdommen har stått sterkere her enn i Kragerø. Det var alt i alt en meget vellykket ferie, med skiftende vær og dertil ulike klær. Men det er hyggelig at gradestokken står automatisk 5 grader på Sør- og Østlandet, kontra Vestlandet.  

Veggli

Deretter bar turen til Veggli, fredag til søndag – da jeg ankom Kongsberg like over 17.00, og var hjemme i Jåttåvågen 19.07. Der skulle jeg besøke et søskenbarn av meg som med samboer har slått seg ned på gård (i tillegg til sivile jobber), et steinkast unna familiegården. Det var en fin anledning å besøke dem, siden unnskyldningen var Kongsberg jazzfestival – omtrent en times kjøretur unna. På gården fikk jeg se både griser, kaniner og høns – og samboeren til mitt søskenbarn var en ivrig og dyktig kokk, som serverte nydelig oppdrettsgris. Det er jo en del av policyen på denne bloggen og ikke blande inn andre enn meg selv, så jeg sier ikke annet enn at det var et skikkelig trivelig helgeopphold, og hyggelig gjensyn med familie. Jeg må benytte andledningen til å skryte av Kongsberg, en ærverdig by, som historisk vel har hvilt på flere hjørnesteinsbedrifter, gruvevirksomhet, myntverksteder og ikke minst i den senere tid, våpenfabrikken.Det er noe solid over arkitekturen, og lekent over jazzen – en herlig kombinasjon. På lørdagen så vi Kaisers Orchester, som jeg for første gang så på Blå i 2002/ 2003 – før de gav ut sitt første album. Jeg var den gang i ekstase over bandets uttrykk, og siden første platen er resten – som det forslitt heter – historie. Avskjedsturné-konserten fortjener terningkast 5, det var et storslått show og en alltid opplagt Jan Ove Ottesen. Likevel var det store høydepunktet oppvarmings- og avslutningsbandet Frank Znort Quartet, som stod til terningkast 6.

Frank Znort Quartet

Enten om sangen er den sleske «Icecream-man,» eller den norske mer fornemme «Voi voi» , svinger det – absolutt hele veien – for dette omtrent 8-manns- og kvinneorkesteret. Til vanlig holder de hus på Blå, Grunerløkka, men er også hjemmehørende på en jazzfestival – på Kongsberg. Det spruter av liv, musikalitet og galskap i skjønn forening, som ikke bare må høres, men oppleves. Folk fra alle verdenshjørner, om enn ikke geografisk, så i hjertet – bombarderer deg med en flower power-ånd som får selv den ivrigste NATO-entusiastene til å skjelve i knehasene. Dette MÅ du en gang få med deg – live.