Klima vil sikre borgerlig valgseier

Miljøspørsmålet er det de rød-grønne frykter aller mest. Den er viktig for kloden. Og det vil  sikre borgerlig valgseier.

Avveiningen mellom å sikre borgerlig fire-partiflertall, eller å vinne H/FrP flertall, er nok en debatt som surrer på Høyres hus og blant strategene. Jeg mener det er et for politisk høyt spill å satse på det sistnevnte, samt at jeg mener de beste politiske løsningene ligger i liberale Venstre. Av disse to årsakene vil jeg at klima bør bli en hovedsak i valgkampen.  

Trusselen fra MDG

Undersøkelser har vist at velgertilførselen til MDG kommer 2/3 fra SV, og 1/3 fra Venstre – forenklet sagt. Ved å sette klima på dagsorden, vil man øke antall mennesker som stemmer miljømessig. Da vil Miljøpartiet de grønne kanskje få 1-2 direktemandater, SV vil kanskje få bittelitt (og kravle over sperregrensen) eller litt ned fordi lekkasjen til MDG er for stor, og så har vi Venstre som vil plassere seg trygt på rundt 5-6 prosent i hvert fall. For de øvrige partiene er det mindre forrykninger, men heller ikke det er sikkert. FrP vil være det eneste anti-system partiet som kaprer velgere blant dem som mener at klimaforandringene ikke er menneskeskapt, og dermed fiske i samme farvann som Arbeiderpartiet med tanke på at de tar velgere som «protesterer mot at klima blir sayt på dagsorden." Høyre har vist seg løsningsorientert langs aksen vekst-vern, og vil derfor heller ikke tape så mye på dette, siden partiet står for noen innovative løsninger på området. Det er usikkert hva som vil skje med Høyres oppslutning i tilfelle, men jeg tror neppe på de store forskyvningene. Arbeiderpartiet vil like miljøspørsmålet minst siden partiet har liten troverdighet og har klart å gjennomføre lite i 8 år i regjeringskontorene. Dernest SV, som frykter for stor velgerlekkasje til MDG.

Venstre

Årsaken til at miljø bør bli hovedsak i valgkampen er at Venstre er det partiet som har størst troverdighet blant de etablerte partiene i dette spørsmålet. SV har vist at de har liten gjennomføringskraft i samkvem med Arbeiderpartiet, mens Venstre kan vise til stolt historie på dette området, samt beste politikk. Foruten den siste meningsmålingen i Nationen/ klassekampen i dag, som gir de blå-blå rent flertall (hvilket de også har hatt før), er det sannsynlig at et borgerlig flertall valgdagen kunne sikres ved at Venstre (og for så vidt KrF) kommer over sperregrensen. Det er ikke selvsagt at Venstre og KrF kommer over sperregrensen slik valgkampen kan utvikle seg, der jeg særlig tenker på steile fronter mellom rød-grønne og blå-blått alternativ, men også annet. Høyre og FrP ser ut til å spille et høyt spill med enighet om ny helsereform, som kan være fin på papiret – men svært vanskelig og kostnadsmessig gjennomførbarhet. For mye fokus på Blå-blått flertall kan få boblen til å sprekke, for jeg tror ikke befolkningen de facto er så blå-blå som meningsmålingene kan gi inntrykk av. Meningsmålinger er ikke valg. Da vil et Venstre (og KrF) under sperregrensen være en katastrofe for de borgerlige, siden dette kan bringe de rød-grønne til makten i fire år til.  

Arbeiderpartiets strateger

Antakelsen min er at Arbeiderpartiet har tre strategier foran valget 9. september, for å skulle berge at Ap blir det største partiet – slik Thorbjørn Jagland uttalte det:

I)                    Satse på at alle saker handler om «rettferdig fordeling» (tror de har skrotet begrepet «fellesskap»)

II)                  Stø kurs for Norge (eller sagt med et 2013-slagord: Vi tar Norge videre)

III)                Jens som person (selv om nok appellen har bleknet)

Jeg tror for øvrig prioriteringene er i den rekkefølgen: Rettferdighet, stabilitet og personpopularitet.

Ellers er det lite konkret som Arbeiderpartiet har sakseierskap til for tiden. Men de kan vinne mye på at Høyre/FrP dummer seg ut retorisk med saker som strider mot såkalte «norske verdier.» De blå-blå må vokte seg vel.