SV kan splitte borgerlige med #norskeverdier

SV kjører en valgkampanje der ønsker en debatt om hvilke verdier som skal råde i det norske samfunnet. SV vet at dette kan splitte de borgerlige partiene. De borgerlige vet at de kommer seg i gjennom splittelsen ved å snakke om konkrete saker, fordi et tidvis ulikt verdisyn likevel kan føre til enighet om konkrete politiske saker – også fordi de borgerlige klarer å enes om viktige prinsipper.

Kampanjen minner mye om en hybrid mellom (KrFs) verdikommisjonen og (Aps) norske hus. Styrken til verdikommisjonen var at den appelerte til verdier i enkeltmennesket, som kanskje kan være nødvendig i en tid da den sosiale kapitalen ser ut til å være forsvinnende. Ansvar til enkeltmennesket står her sentralt, og kan ikke vedtas politisk, hvilket er noe av problemet med SV sin kampanje – siden SV har en tro på at ”alt” kan løses med offentlig intervensjon eller inngrep. SV har i sin kampanje  avbildet kjente SV-topper, der eksempelvis bunadskledde Audun Lysbakken spiser kebab foran stabbur. Fellesnevneren for alle bildene er en nasjonalromantisk og tidvis samtidig ispedd multikulturell framstilling av partitoppene, som på sett og viss bringer tankene tilbake på nasjonsbyggende partier fra 1800-tallet – om enn i modernisert utgave. Er det slik på SVs partikontor for tiden danser orientalske danser etter Grieg-musikk, mens det er full fyr på halal-får-i-kålen? Det er nok mange forklaringer på hvorfor SV kommer med kampanjen. En forklaring er selvsagt at SV ønsker en revitalisert verdidebatt om hvilke verdier det norske samfunnet skal bygge på. En forklaring på hvorfor SV reiser en verdidebatt er fordi partiet ønsker fokuset bort fra at partiet ikke har gjennomført en betydelig økonomisk omfordeling,  derfor vil partiet at vi heller skal ”snakke Norge opp”. En annen forklaring på kampanjen henger sammen med tendensen vi ser i den moderne partikonkurransen, at velgerne kjemper om velgerne i midten (såkalte catch-all-parti) der SV nå ønsker å framstille seg som limet som holder Norge fast fra å rive seg løs i sammenføyningene, med å nettopp forene gamle og nye verdier, symbolisert med bunad/ stabbur og kebab, der partiet fanger usikre velgere i midten ved å relansere seg som nasjonalliberalt sentrumsparti. Og sist – men ikke minst – ønsker partiet å splitte borgerlig leir: Ikke-sosialistiske partier skiller seg i synet på gamle og nye verdier.

Den frihetlige/ autoritære akse

Akademikeren og professoren Scott Flanagan peker på en framvoksende verdikonflikt mellom gamle og nye verdier, som skaper skillelinjer i og mellom partiene. Scott Flanagan kaller dette en frihetlig-autoritær akse. I kjølvannet av Robert Ingleharts teorier om en postmateriell revolusjon,  peker Scott Flanagan på at dette innebærer en verdikonflikt mellom gamle og nye verdier, som ikke får utslag i materialistiske saker – men er en verdikonflikt som må ses uavhengig økonomiske saker. Et annet navn på nye verdier er frihetlige verdier. Flanagan hevder at eksempler på nye verdier er personlig og politisk frihet, deltakelse (medbestemmelsesrett generelt) i styre, samfunnet, og jobb, liket, toleranse – særlig for minoriteter, åpenhet til nye ideer og livsstiler og ellers oppmerksomhet omkring spørsmål som knytter seg til livskvalitet. Et annet navn på gamle verdier er autoritære verdier. Flanagan hevder at eksempler på gamle verdier er respekt for autoriteter, pliktsomhet, disiplin, intoleranse for minoriteter, konformitet i vaner og støtte til tradisjonell religion og moral. Videre er autoritære verdier lojalitet, lydighet og paternalisme. Flanagan er ikke særlig utdypende når det kommer til hvilke politiske saker som kjennetegner henholdsvis gamle og nye verdier – foruten innvandring, men nevner miljøbeskyttelse som eksempel på frihetlige verdier, og sterkt forsvar som eksempel på autoritære verdier. For det første skal ikke verdiene berøre uenighet mellom partiene som går på økonomiske spørsmål, og man kan spørre seg om ikke alle de hittil nevnte politikkområder representerer økonomiske aspekter? Det som er helt innlysende er at SV ikke samsvarer med med teorien når de lanserer sosial likhet som en viktig verdi det norske samfunnet skal bygges på: Sosial likhet er et annet ord for sosial utjevning, og berører klassiske skiller mellom Høyre- og venstresiden på den sosioøkonomiske høyre/ venstre akse. Et annet problem er at det kan være problematisk å skulle grunngi at bestemte verdier alene skal kunne forklare politiske standpunkt: Det er grunn for å tro at det er polisk sammensatte ideologier/ teorier som bestemmer politiske standpunkt, og at det derfor ikke er én bestemt verdi (som lojalitet) som ligger bak et politisk syn. For det tredje er det grunn for å argumentere at frihetlige og autoritære verdier kan ligge bak ett og samme standpunkt, fordi verdiene på frihetlig og autoritær pol ikke utgjør åpenbare motsetninger: Man kan ha respekt for autoriteter, samtidig som man eksempelvis ønsker medbestemmelsesrett. Poenget i denne sammenheng er at det er vanskelig å peke på hvilke verdier som ligger bak ulike politiske standpunkt, og således kan det være litt hult når SV forsøker å starte en verdidebatt, som skal forankres til ulike politiske standpunkt mellom partiene.

Gamle og ny-borgerlige

Flanagans teorier om gamle og nye verdier er tolket som at det skiller den gamle høyreside fra den nye høyreside. Derfor splittes også FrP og Venstre seg i synet på frihetlige og autoritære verdier. Undersøkelser jeg har gjort viser at Venstre eksempelvis, dersom man forsøker å operasjonalisere verdiene til konkrete politiske saker, er nokså delt mellom gamle og nye verdier. Jeg har ikke foretatt en undersøkelse av FrP, men jeg vil tro at de skårer utpreget mer autoritært enn Venstre. En løsning for de borgerlige partiene er å snakke om prinsipper, siden det er mye verdier som ligger innebakt i prinsipper. Da kan Venstre og FrP enes om borgerlig politikk, blant annet frihet og ansvar til enkeltmennesket, maktfordeling, toleranse, upartiskhet, privat eiendomsrett, fri konkurranse, næringsfrihet, mangfold, valgfrihet, troen på enkeltmenneskets og dets skaperkraft, likhet for loven og flertallsstyre med mindretallsvern.